Makrofotografering med Sony Ericsson k800i

Forrige helg var vi på gartneri for å kjøpe jord, gjødsel og slikt som man trenger for å prøve og få litt gress til å vokse mellom mosen.

Da så jeg de flotte blomstene det er bilde av her, og jeg fikk lyst til å prøve makrofotografering med telefonkameraet mitt. Egentlig synes jeg det ble ganske bra, jeg! Det er altså tatt med makroinnstilling, oppløsning 2 megapiksler og det er tatt i «lyst innendørslys», altså inne i et veksthus på en temmelig overskyet dag.

Originalen rett fra kameraet kan lastes ned her for spesielt interesserte. Det er en JPEG-fil på 559,5KB.

Selvfølgelig er det fremdeles milevis fra mobiltelefoner med kamera til skikkelig fotoutstyr. Men sammenligner man kvaliteten på bildene fra denne telefonen med kvaliteten på de fra kompakte digitalkamera i samme prisklasse, synes jeg slettes ikke telefonen kommer spesielt dårlig ut.

Bevar høyblokka

Jeg vokste opp på Risvollan i Trondheim, Norges største borettslag med plass til alle og rom for det meste. Det var et fint sted som nok har satt sine spor hos alle som bodde der over lengre tid.

Arkitekturen i slike syttitalls borettslag er vanligvis ganske kjedelig. Det er den egentlig også på Risvollan, med 2-4-etasjers rektangulære blokker. Men Risvollan har noe ikke alle slike borettslag har. Midt i borettslaget finnes Høyblokka:

Dette glitrende bygget i betong som ville fått enhver Sovjetisk arkitekt grønn av misunnelse står nå i fare for å bli ødelagt for alltid! Det er nemlig noen som skal modernisere blokka. Den skal bygges om og styles med fancy glassplater og annet tull. Dette er fullstendig meningsløst — man moderniserer ikke kulturhistorie!

Heldigvis er Høyblokkas venner påpasselige, og de har opprettet en Facebook-gruppe for bevaring av praktbygget. Jeg oppfordrer alle, enten du er Risvoll-ramp eller ikke, til å melde seg inn i denne gruppen slik at Høyblokkas venner får gjennomslagskraft — og alle fra Risvollan fremdeles har et landemerke som forteller oss når vi har kommet hjem

Det flotte bildet er Halvard Jakobsen sitt. Hentet fra gruppen.

CO2-quiz

I det siste har miljøproblematikken plutselig blitt satt på dagsorden, og alle politiske parti har kastet seg på miljøbølgen — en bølge hvor SV tidligere har surfet nokså alene, eller av og til i par med Venstre. Så når Frp og Høyre plutselig snakker om miljøvern, så skal man høre godt etter. Det er omtrent som når KrF taler muslimenes sak. Og nå taler de altså om CO2, noe som forteller meg at dette må være superpop. Tabloid som jeg er, hiver jeg meg på bølgen med en CO2-quiz!

  1. Hvilket land slipper ut mest CO2 i verden?
  2. Hvilket land slipper ut mest CO2 per innbygger?
  3. Hvordan vil du rangere disse landene fra lavest til høyest totalt CO2-utslipp: India, Japan, Kina, Russland, Storbritannia, Tyskland, USA
  4. Hvordan vil du rangere de samme landene fra lavest til høyest individuelt CO2-utslipp (altså per innbygger)
  5. Er det riktigst å kutte mest i CO2-utslippene der de er høyest per innbygger eller totalt for landet?
  6. Hvordan kan Norge mest effektivt bidra til CO2-kutt?
  7. Hvem — om noen — har ansvaret for å sørge for at CO2-utslippene reduseres?

Spørsmål 1 til 4 er det fasitsvar på. Dette kan du sikkert Google deg fram til hvis du er feig — jeg synes egentlig det er mer interessant og spennende med gjetninger. Det er 2003-tall som ligger til grunn, jeg har ikke funnet noen samlede nyere. Spørsmål 5 til 7 er det nok litt verre å sensurere hva fasitsvar angår. Jeg mener, jeg vet hva som er rett svar 🙂 — men jeg har kanskje ikke det eneste?

Dette går veien

Et lite blomsterbilde fra Salten, et godt stykke nordom polarsirkelen, understreker det som både mitt nye bloggedesign hinter om, og dagtemperaturen lover: Det blir sommer!

Til neste uke blir det kanskje slutt på vinterjakke?

Jobber best med litt takhøyde

Professor Joan Meyers-Levy ved Minnesota’s Carlson School of Management, har gjennomført en rekke tester på hvordan IT-studenter setter sammen en PC, noen ble plassert i rom med lav takhøyde og andre i rom med høy takhøyde.

Meyers-Levy kunne ut fra testresultatene slå fast at studentene i rom med høy takhøyde konsekvent gjorde det bedre på oppgaver som skulle løse relasjoner mellom ting, mens studenter under lav takhøyde utmerket seg best på detalj-orientert arbeid, leser jeg i the Minnesota Daily.

At fysisk arbeidsmiljø er mer enn varme og lys, og at dette har mye å si for hvordan man har det på jobb, det er jo ikke akkurat noe nytt. Men at noen ser på noe så konkret som takhøyde i forhold til bestemte oppgaver var ganske interessant, og veldig godt egnet som utgangspunkt til prosesser for å skape bevissthet om utforming av egen arbeidsplass.

Og så går det selvfølgelig ikke an å la være og bemerke observasjonen at den som jobber med abstrakte tankeprosesser, gjerne knyttet opp til kreativ problemløsning, har behov for litt takhøyde — og selvfølgelig mene «takhøyde» i dobbelt forstand.. Det er nok også noe mange arbeidsgivere godt kan legge seg på minnet.

Ingen nevnt, ingen glemt!

Jeg vet, men likevel …

Jeg vet at det snart heter juni, at 17. mai er unnagjort og at pollenallergikerne sliter i store deler av landet vårt.

Jeg vet at russen bar blitt bakrus(s)en, at oppvarmingen visstnok er global og at til og med bloggen min har fått sommerklærne på.

Men likevel: Når det er seks små grader over plusstreken når jeg forlater huset om morgenen, da beholder jeg vinterjakka på!

Blomsterbarnet i meg

Jeg fant ut at det ble litt feil med snømanndesign etter 17. mai, og måtte derfor redesigne litt her. Eller «redesigne» i anførselstegn som vel blir mest korrekt — å kalle det jeg limer sammen her for design er en vel kreativ omskriving, hvis vi skal være ærlige. Og det skal vi jo.

Da jeg lette gjennom gamle filer, fant jeg et sengetøymotiv som jo er veldig sommerlett av seg. Og da jeg leste på Facebook at Ine listet «Fjerne alt med blomstermønster fra jordens overflate» som en av sine interesser, fant jeg jo ut at jeg måtte bruke det til noe. Og hvorfor er det så viktig å terge Ine? Jo fordi at her i huset går Ine stort sett går under det hele og fulle navnet «Vil-ikke-lenger-linke-til-Lasse-Ine».

Snufs.

Så derfor kjører vi på med blomster, og feirer sommeren som helt åpenbart er på vei. Skal ikke se bort fra at det plutselig dukker opp en stråhatt, også!

Utseendet er ikke testet i noe som helst annet enn Firefox 2.0.0.3 på Ubuntu 7.04, så hvis det er noe som brekker i andre nettlesere på andre systemer, er jeg veldig glad for et tips!

Planleggingsdag

Sånne innklemte dager som i dag er det ofte at barnehagene tar planleggingsdager. Slike dager hører jeg ofte at foreldre irriterer seg over, og kaller «ekstra fridager», hvor de må ta ekstra fri fra jobb, men det er egentlig ikke helt sant – det er den fjerde ferieuken barna skal ha som tas ut på denne måten.

Så i dag har jeg ikke «tvungen ekstrafri», men årets første sommerferiedag. Og med skyfri himmel og en mild, sval sommerbris, er det egentlig helt i orden!

The Holiday

Jeg ser knapt filmer, dessverre — og jeg vet enda mindre om dem — men av og til treffer hane ei blind gullhøne, eller hvordan det nå enn var.

Jeg så nemlig en filmplakat for en stund siden. Det var reklame for en film som het «The Holiday». Den hadde Kate Winslet, Cameron Diaz, Jude Law og Jack Black på rollelisten. Blant disse fire finner vi en som jeg gjerne ville hatt som bestekompis, ei som jeg antageligvis aldri ville blitt lei av tempoet til, en som er vakker og sjarmerende nok til å få meg til å spekulere på om det er på tide å skifte seksuell orientering og ei jeg ville giftet meg med på dagen dersom hun hadde nevnt muligheten. En film med disse fire kan da vel ikke bli dårlig?

Og det ble den ikke. Minst tre av skuespillerne var glitrende i sine roller, meta-referansene var passende både i mengde og form, det meste var akkurat så gripende og sjarmerende som en romantisk komedie skal være — og en film som både greier ha med temaet fra «Cinema Paradisio» og fortelle hvor overjordisk vakkert det er, kan i min bok vanskelig bli noe annet enn glimrende.

Det var rett og slett et par timer med pur underholdning. Ikke stort eller viktig, men godt, morsomt og koselig. Så, hvis du føler for noe søtt og romantisk som likevel ikke er platt og simpelt: Se «The Holiday»!

17. mai 2007

Årets nasjonaldagsfeiring har vært av det tradisjonelle slaget. Skrittelleren har passert 20000, og nå er alle i huset slitne.

Været var som det pleier å være på 17. mai på Fauske — kaldt, men regnet holder seg så vidt unna og solen titter frem og får alle til å enes om at egentlig så er det jo helt OK med 17. mai-feiring. Etter toget var det vi seksåringsforeldre som arrangerte kake- og kaffeslabberas, hvori opptatt pølser, is og brus, i barnehagen med barnehagebarna, foreldre, søsken og det som ellers måtte ha lyst til å komme av slektninger og familie. Det ble også temmelig vellykket.

Jeg skal ikke skryte på meg den store, svulstige nasjonalfølelsen, akkurat — men fremdeles så synes jeg vel egentlig, så er det jo helt OK med 17. mai-feiring …