Det er 5. mai, et godt stykke nordenfor polarsirkelen. Klokka er ti på åtte om kvelden, og det er 22 grader ute!
I fjor på denne tiden begynte vi å se antydning til gresset på plena. I år er vi ferdig med å rake. Det har vissnok aldri før vært så varmt så tidlig, før. Noe er helt definitivt feil.
Men det er egentlig helt i orden.
Er det noe amerikanerne kan, så er det å lage usunn mat. Og det skal vi ha av og til. På grillen, for eksempel. Så her kommer en oppskrift på grillspyd som er usunne på minst to måter.
Skjær kjøttet i tommestore terninger. Legg det i en kasserolle, og fyll på med Dr. Pepper, salt og sort pepper. Hvis det ikke er nok Dr. Pepper kan du tilsette mer hvis du er ekstremt glad i cola, eller etterfylle med vann og en buljongterning. Kok opp, og skum av. La kjøttet trekke i en liten time mens du gjør klart resten.
Riv eller finhakk kål, gulrot og epler. Ha det i en plastikkpose sammen med rømme, sitron og sukker, og bland dette skikkelig godt. (Å blande det i en plastikkpose er den eneste måten å unngå kål over halve kjøkkenet på). Settes kaldt til den skal serveres.
Skjær ananas og mais i stykker som er omtrent like store som kjøttstykkene. Fordel kjøtt, ananas og mais på grillspyd, omtrent like mye av hver på hvert spyd. Grill så dette raskt på sterk varme, mens du pensler med Black Boy® Honning Grillsaus. Det blir gjerne mye brann av dette hvis alt fettet og sukkeret får renne ned på grillkullene, så grill gjerne på aluminiumfolie.
Når alt er gyllent og passe godt stekt, serveres det med ris til. Og selvfølgelig øl. Eller Budweiser.
Jeg har nevnt «Don’t save me» i denne bloggen før, og singelhiten er fremdeles en tidvis glitrende gladpoplåt, men den er langt fra det sterkeste kortet på platen den er hentet fra. Marit Larsens første soloalbum starter med en litt drømmende tone i åpningskuttet «In came the light», og går over til det eventyrlige i tittelkuttet «Under the surface». Begge i valsetakt. Så allerede her, er jeg mer eller mindre overbevist.
In came the light,
It swallowed me whole
Melted the tracks in the snow
To leave room for the new
To leave room for the new
In came the light
And we started to glow
Selv om Marit tydeligvis lar seg influere av en rekke artister og musikkstiler, greier hun likevel å beholde sin egen stil og sette sitt eget merke på alt det hun gjør på denne platen. Det jeg synes preger «Under the surface» mest, er variasjonen. Alt hører selvfølgelig til popgenren, men Marit beveger seg med letthet over en rekke stiler, rytmer og lyder med en relativ spennende instrumentering. Likevel er det hele tiden umiskjennelig Marit Larsen, og det høres aldri ut som om hun kjeder seg.
Låtmaterialet er godt, og fremføringen sjarmerende og stort sett veldig sterk. Noen av mine favoritter er den veldig sårbare balladen «Solid Ground», «To and end», en duett med Thom Hell, og sistekuttet «Poison Passion» – jeg er visst en uforbedrelig melankoliker. Og «Only a fool» viser at banjo og munnspill er tøffere enn hva mange vil ha det til! Noe klart definert svakt punkt, sliter jeg med å finne blant disse 11 sangene.
Alt for mange moderne produksjoner høres helt like ut, sikkert med hensikt. Har man funnet vinneroppskriften, så holder man seg til den. Men i produksjonen av denne plata har man heldigvis unngått å produsere bort de sjeldne kvalitetene artisten innehar. Marit er kanskje bare 22 år, men hennes 10 års erfaring som profesjonell artist skinner kraftig igjennom, og det samme gjør hennes kjærlighet til å skrive og fremføre musikken sin.
Anbefalingsgrad: 7/10. Les hva andre skriver om denne plata. Foto: Stian Andersen.
I Vegars blogg ble det kommentert et gammelt innlegg om alternative røykeadvarsler, og i den forbindelse nevnte Vegard at det kan være vanskelig å slutte å røyke. Det kan det selvfølgelig være, men det er slett ikke umulig. I og med at selv jeg med såpass lite selvdisiplin som jeg utviser, greide det, kommenterte jeg tråden med min helt egenutviklede sjutrinnsplan for å slutte og røyke, og siden formålet er godt, poster jeg den gjerne her, også:
Jeg kjenner mange som angrer på at de begynte å røyke, men jeg har ennå til gode å møte noen som angrer på at de sluttet. Lykke til!
De gamle TV-apparatene våre har en skjerm som er nesten like høy som den er bred, eller nærmere bestemt har de bredde-høyde-forholdet 4 til 3. Så har vi fått mer moderne TV-apparat, med bredere skjerm og et bredde-høyde-forholdet på 16 til 9. Det kan illustreres omtrent slik:
Fig 1: Skjermbilde med forholdet 4:3
Fig 2: Skjermbilde med forholdet 16:9
Som vi enkelt ser på det øverste bildet, krever formatene at de bildene som skal vises er tilpasset de forskjellige formatene. Derfor har vi et problem i en overgangsperiode, hvor begge TV-formatene er utbredt på markedet. Disse problemene finnes det flere løsninger på, men ikke alle er like gode.
Den løsningen for eksempel NRK bruker på sine sendinger over eteren, er å sende det moderne, brede bildet med sort kant øverst og nederst, slik at det blir seende omtrent slik ut i en «gammeldags» TV:
Fig 3: Skjermbilde med forholdet 16:9 tilpasset 4:3-TV
Det er jo fullt ut akseptabelt i de fleste tilfeller. Men hva skjer når vi ser dette bildet på en 16:9-tv? Jo, da får vi ikke luft bare øverst og nederst, men også til høyre og venstre, omtrent som dette:
Fig 4: Skjermbildet fra fig 3 vist på en 16:9-TV
Moderne TV-apparat har imidlertid noen funksjoner for å manipulere bildet. Jeg kan «zoome inn» for å få bildet fra fig 4 til å dekke hele skjermen. Men da møter jeg et problem: Skjerbildet har egentlig ikke høy nok oppløsning til å dekke hele tv-skjermen min, og jeg får da en kvalitetsforringelse, som ganske overdrevet kan illustreres slik:
Fig 5: Skjermbildet fra fig 4 zoomet inn til å dekke hele 16:9-skjermen (overdrevet for å illustrere).
Etter hvert vil alle TV-apparat ha 16:9-skjermer, og problemet vil forsvinne av seg selv. I mellomtiden er løsningen slik jeg ser det å heller tilby et forvrengt bilde til de som sitter med gamle TV-apparat, for dermed å gi dem en god grunn til å bytte ut dette. Det er det som skjer hvis du mottar sendingene digitalt. Da vil TV-bildet se slik ut på en 4:3-tv:
Fig 6: Et 16:9-skjermbilde på en 4:3-tv
De fleste TV-apparat laget etter litt utpå nittitallet har mulighet for å selv legge til sorte striper øverst og nederst på dette bildet slik at de endrer opp med bildet i fig 3, og 16:9-tvene vil i «vanlig» modus (widescreen) vise dette bildet som i fig 2, med langt høyere kvalitet enn tilfellet er i dag (fig 5). Jeg tar det for gitt at dette blir tilfellet når NRK går over til 16:9 for fullt fra 16. september.
Og med det samme vil jeg takke «kabel-tv-leverandøren min» for at jeg i alle fall mottar NRK2 i «widescreenmodus» nå. Dette går veien!
Tankar frå varanger skriver om årets første utepils, og rent tilfeldigvis nøt jeg også denne i helga.
Her er Trude og meg på Bryggerikaia i Bodø på lørdag. Øllet var godt, solen varmet … En flott kveld. Men «Tankar frå varanger» er en sånn blogg som også gjør seg noen tanker, og om utepilsen skrives det:
Eigentleg er vel det med utepils eit sørnorsk fenomen. Folk i det nordlegaste har sett det på fjernsyn, eller dratt sørover og tatt utepilsen på Aker Brygge og andre stader. Her nord er det meir slik at me nærast skottar litt engsteleg rett opp for å sjå om det dett eit snøflak ned i pilsglaset.
Nå er jeg relativt langt sør for Varanger, men likevel nord for polarsirkelen, og jeg vil på det sterkeste protestere mot at utepilsen ikke skulle være noe fullverdig, Nord-Norsk fenomen! I Nord-Norge har folk kanskje mer enn andre steder alltid vært nær naturen og ute i elementene. Og vi er ute både vinter og sommer, noen av oss priviligerte slipper unna med å måke innkjørselen de kaldeste januardagene, mens andre må dra på Lofotfiske.
Om vinteren er det selvfølgelig ofte ganske lite hyggelig å være ute, mens det om sommeren er desto bedre. Årets første utepils er en feiring av dette. Javel, kanskje kommer det et snøfnugg igjen, kanskje ligger islaget tjukt på eventuelle ølrester lenge før det siste bordet er ryddet, men uansett: Det går mot den tiden da det blir stadig enklere å måke innkjørselen. Og det fortjener en feiring.
I dag syklet Anders uten støttehjul for første gang!
I lengre tid nå, har Anders oppfattet støttehjulene som en stor irritasjon. Det går sakte på grusvei med støttehjul! Så i dag, foreslo mammaen at han kunne prøve med «lillesykkelen», en uten støttehjul som vi låner av gode venner. Pappaen så da for seg en ettermiddag eller fire med løping etter en ustø femåring, men der ble jeg «skuffa», gitt!
Anders satte seg opp på sykkelen, sleit litt med hvilken fot som skulle opp av bakken først et par ganger, men når han fikk til dette, føyk han av sted, og sykla som om han aldri skulle gjort annet! Unødvendig å fortelle, kanskje – men pappaen er altså kjempestolt! Flink og modig gutt, Anders.
Man kan si hva man vil om Asle Ommundsen. Og det gjør vi egentlig ofte. Men at han er noen bløffmaker, det han i alle fall ettertrykkelig motbevist i dag.
For en tid tilbake veddet nemlig Asle på at nettstedet hans med oversettingen av boka «Dive into accessibility» innen 1. mai skulle komme på første eller andreplass i Google når noen søkte på ordet «Tilgjengelighet». Så sikker var han, at han skulle spise musematta si dersom det ikke slo til. Jeg har tidligere skrevet om saken i innlegget «God apetitt».
Jeg skal innrømme at jeg ble litt imponert når Alse i dag postet videofilm av musemattespiseseansen. Jeg håper Nyco’en hjelper, og at Asle kommer seg ut av det med helsa i behold, klar til å inngå nye veddemål! 😉
Last ned filmklippet her: «Webaksess: Musematte til frokost».
Denne helgen er jeg i Bodø, på fylkesstyremøte i Nordland SV. Et veldig interessant møte hvor jeg får diskutere viktige saker med flere av de flinkeste politikerne jeg kjenner. Og denne gangen fikk jeg til og med en anledning til å ta med Ellen på en øl!
Men OK – noe av det viktigste i slike sammenhenger, er å få sove rimelig greit. Jeg har tidligere blogget om hotellrom av ymse standarder. Her i Bodø er jeg plassert på Norrøna Hotell.
Dette er et hotell som er et underbruk av SAS-hotellene, men det er likevel absolutt anbefalingsverdig. Her har vi rene og pene rom, godt miljø for ikke-røykere, parkett på gulvet og badekar på badet (gjelder sikkert ikke alle rom), nødvendige kanaler på TV og god og trivelig service!
Norrøna er et enkelt og relativt rimelig hotell, det er det ingen tvil om. Men når jeg bor på hotell på andres regning, synes jeg det er helt i orden. Likevel er det viktigste med Norrøna at det er rent, pent og hyggelig, og at det er trådløst nettverk her. Et flott hotell,egentlig!
Tusen takk til Liv som sjekket meg inn. Liv er helt sjef!
Jeg hadde lovet å blogge noen bilder fra påskeferien, og her gjør jeg det:
Det første bildet over her er fra Pirbadet, Norges største innendørs badeanlegg og for Anders var det meningen med livet. Det andre bildet er Ellen som finner seg frokost i Palmehaven på Britannia hotell, hvor hun tok meg med til barnefri burdagsfeiring. Magne holdt bestemor våken det meste av den natta, men ellers sov han godt, og spesiellt bra i vogna!
Etter Trondheim besøkte vi søster Monica i nytt hus i veldig landlige omgivelser. Masse av plass for aktive unger! Her ser vi fra venstre mot høyre; Hulda som har fått ut sykkelen, Even som synes det er stas med tantetrekkraft, trøndelagsk kornåker og Anders som sjarmerer gudmor og mamma.
Og så gikk veien hjemover. Solnedgangen kommer stadig senere, det går mot vår! Og Magne har begynt med både potte- og dotrening! Jøss, så fort dagene går!