Oro jaska beana!

The Blacksheeps gjorde det igjen — de knuste alle i MGP Nordic, og fikk full pott fra samtlige land, naturligvis unntatt Norge som ikke kunne stemme på egen kandidat.

Den ellers så edruelige avisen Aftenposten skriver: «Seieren i mgp Nordic-finalen er trolig det største som har hendt Nesseby kommune innerst i Varangerfjorden siden Isak Saba ble første same på Stortinget i 1907», og det er ikke sikkert de er så langt ute på jordet denne gangen. Dagbladet og VG skriver også om seieren

Jeg mener det er et riktig resultat. Selv om nivået i MGP Nordic er såpass høyt at enkelte av deltagerne i den «voksne» utgaven av samme konkurranse antageligvis ikke hadde fått blitt med, var The Blacksheeps også denne gangen i en klasse for seg. Dette er rett og slett et utrolig bra band, og jeg håper de får lang tid med leking, utprøving og covring før de ødelegges av en eller annen overivrig produsent.

Her er et klipp fra en «opptreden» de hadde på NRK, hvor de sang noe annet enn sangen om den tykke hunden Camilla.

Av og til vet folk hva de snakker om

VG har hatt en avstemning om «Tidenes beste bilspill». Jeg bryr meg vanligvis veldig lite om slike avstemninger, etter som majoriteten av folk etter min mening stort sett aldri vet hva de snakker om, men også jeg kan bli overrasket.

Vinneren var nemlig det samme som jeg ville stemt på som vinner, nemlig kremspillet «Gran Turismo 4». Dette er det vakreste jeg har sett på en TV-skjerm, og et killerargument for å kjøpe seg en spillkonsoll. At dette spillet skulle komme på topp, er kanskje ikke så overraskende, alle som har spilt en del er jo enige om at dette er et knakende godt spill. Men andreplassen var litt mer oppsiktsvekkende:

Broderbound Software sitt «Stunts» fra 1990

Dette var rett og slett et knallspill i sin tid. Grafikken var, som du ser på videoen under her, slettes ikke oppsiktsvekkende og spillet var temmelig enkelt. Det handlet om å kjøre gjennom en løype med noen hinder alene eller mot en maskinkontrollert motstander. Men det hadde to egenskaper som gjorde at det absolutt fortjener sin plass på denne listen:

For det første, var det uslåelig i den litt vanskelig definerbare genren spillbarhet. Selv om det ikke fantes noen realisme i kjøringen, var det likevel en konsekvens i kontrollen av bilene som gjorde at det føltes som du kjørte. Og for det andre, kom Stunts med en Track editor som lot deg lage dine egne baner. Det å kunne kjøre inn i en verden en selv hadde laget på dataskjermen, var litt av en sensasjon 13 år før Second Life …

Resten av listen er stort sett som forventet. Jeg ville kanskje hatt med litt mer WRC på lista, men ma kan jo ikke få alt heller. Så jeg nøyer meg med å være fornøyd med almuen denne gangen.

God jul(emusikk)

Stian twitret om at han har gjort klar musikkspilleren sin til jul:

har lagt inn julemusikken i iTunes. 516 spor. 2 GB. Håper det er tilstrekkelig. Er det ikke desember snart?

Og da kom jeg på at jeg også må gjøre julemusikkforberedelser, men til meg er de litt enklere. Jeg kjøpte meg jo en Internett-radio for et år siden, og den er fremdeles i daglig bruk. Og et kjapt søk på «Christmas» i Reciva, avslørte nesten 30 kanaler med julemusikk, 24 timer i døgnet, 7 dager i uka!

Å legge til Reciva-kanaler i radioen min, er så enkelt som å klikke på riktig link inne på websiden. Det er temmelig genialt. Men selvfølgelig kan man også lytte til disse radiostasjonene uten en Internettradio — en av mine favoritter er Sky.fms Christmas Channel. Så nå er det nesten så jeg kjenner pinnekjøttduften her!

Shop så det SVir

Dette er i følge VG finansminister Kristin Halvorsens julebudskap til det norske folk. Jeg for min del tror ikke denne oppfordringen er nødvendig, men jeg skjønner at finansdepartementet kommer med en slik oppfordring. Dersom markedet skal gjenopprettes, fordrer det at forbruket ikke stagnerer.

VG peker på at dette ikke er helt i tråd med SVs program, og det stemmer for så vidt — SV er veldig skeptisk til den voldsomme forbruksveksten som hittil har drievet det frie markedet fremover til latterlige høyder — men som finansminister i en koalisjonsregjering, har Kristin Halvorsen flere oppgaver enn å fremme partiets program. Og det er nok hele «hemmeligheten» bak det «kontroversielle» utsagnet.

Men likevel greier jeg ikke å kommentere den absolutte tabloide fremstillingen i VG. De intervjuer nemlig en familie som visstnok sliter med å oppfylle Kristins shoppe-mål:

«Vi har absolutt ingen mulighet til å ta en ekstrarunde i butikkene i dagens situasjon, sier Torunn til VG. For noen uker siden fortalte hun og mannen Geir om sin nye hverdag etter at han ble permittert fra Moelven ByggModul som følge av finanskrisen. Hun hadde blitt langtidssykmeldt kort tid i forveien. Familien på seks fikk plutselig 15 000 kroner mindre å leve for i måneden på grunn av finanskrisen.»

For det første er det alltid noen som havner i vanskelige situasjoner — uavhengig av de omkringliggende faktorene. Å bruke disse enkelteksemplene for å vise en trend, er sjeldent særlig nyttig.

For det andre, er tallene litt interessante. Denne familien har altså tapt 15.000 i måneden, siden en er sykemeldt og den andre er permittert. Sykepenger er den eneste trygdeytelsen som utgjør 100% av grunnlaget. Det betyr at den sykemeldte ikke taper noen inntekt. Den permitterte har så vidt jeg har fått med meg, krav på arbeidsledighetstrygd. Denne utgjør i gjennomsnitt 62,4 prosent av tidligere inntekt, noe som vil si at den permitterte hadde en inntekt på nærmere en fire hundre tusen i året. I tillegg vil de få utbetalt 17 kroner per dag for hvert barn under 18 år.

Det er sikkert mange som har en såpass i årsinntekt, og det selv om den andre livsledsageren er i jobb, vil det selvfølgelig merkes når nesten 30% av den ene inntekten forsvinner. Men likevel er det litt vanskelig å se de enorme provokasjonen VG fokuserer på her. De aller fleste her til lands greier seg temmelig bra økonomisk, selv om de blir syke eller mister jobben, og det skal vi ta med oss, og være stolte av.

Og for det tredje, er det jo det idiotiske i hele artikkelen. Kristins råd om å shoppe, er et råd som baserer seg på å minske effektene av den økonomiske krisen. De som protesterer mot det, er de som merker den økonomiske krisen. Dersom de virkelig mener at det er den økonomiske krisen som er grunnen for at de har det litt trangt for tiden, skulle man jo egentlig tro at de ville støtte opp under Kristins råd, isteden for å advare mot dem — som de faktisk gjør?

Nei, tabloide problemstillinger blir aldri annet enn akkurat det de er. Uinteressante.

God som gullbrød

Selv om jula er mer enn marsipan har vi jo tidligere slått fast at marsipan er noe som hører julen til, og at den beste jula varer lenge. Men det finnes god marsipan utenom julesesongen, også. Den blir også bedre når det nærmer seg jul!

Sjokoladen jeg snakker om, er Nidars eldste merke, gullbrød. Det er en av mine favoritter, den har bare en ulempe: Forholdet mellom sjokolade og marsipan er nemlig ikke helt optimalt, det er litt for mye marsipan i forhold til den fantastiske, mørke sjokoladen, som gjør at den drukner litt i all sødmen.

Og hvordan dette endrer seg når det går mot jul? Jo, jeg vet ikke hvordan det er ellers i landet, men her hvor jeg bor, dukker det opp poser med små, små Gullbrød på 12,9 gram hver sammen med det øvrige julesnopet. Og i disse små godbitene er det et akkurat riktig forhold mellom herlighetene!

Så hvis du, som meg, synes det vanlige Gullbrødet er nesten perfekt, så prøv en pose med disse småttingsene til jul. Eller i kveld …

The cure for topp fem

Nå har jeg fått Xubuntu på plass på gamlelillemaskinen min, og det fungerer fullstendig glimrende. Det er sånn at jeg i et bitte lite øyeblikk lurer litt på om all eyecandyen i Compiz er verdt den ekstra prosessorkraften den bruker. Men så snurrer jeg litt på kuben og slikt, så er det glemt. Men Xubuntu er kanskje den Linuxen som vi burde installere til folk som trenger en problemfri Linux-opplevelse.

Nok om det — dette skulle egentlig ikke være noen Xubuntu-post. Men Xubuntu leveres med en musikkavspiller, Listen, som fungerer veldig bra. Og når jeg fikk Listen til å indeksere musikksamlingen min, kom jeg tilfeldigvis over The Cure, som jeg var på konsert med tidligere i år. Og igjen slår det meg hvor fantastisk mye bra musikk som har kommet fra det bandet!

Derfor, og siden det er vinter, mørkt og bloggetørke, kommer min «topp fem» fra the Cure akkurat i kveld:

  • Inbetween days er låten Kristin introdusere meg for the Cure med, og den vil alltid bety noe helt spesielt for meg.
  • Just like heaven. «Show me how you do that trick, the one that makes me scream» she said «the one that makes me laugh» she said and threw her arms around my neck … Lyrikk på genialt nivå.
  • Close to me er enda en sang i genren «Så enkelt at det er genialt». Og det er det.
  • Love Song Dette er sangen jeg skulle skrevet til jenta mi dersom jeg kunne skrive. Når man hører den covret av Tori Amos får den enda en dimensjon.
  • Pictures of you blir sistelåten her. Dette er «The Cure-lyden» på sitt beste, og på konserten så hadde de det skikkelig koselig med introen til denne sangen. Såpass at jeg enda kjenner forventningen og kriblingen når jeg spiller den.

Ahhh … God musikk. Masse mimring og masse følelser. Helg er flott, og «hjemme–helt–alene–fest» er perfekt, sånn en gang i blant.

B-boy Knotten

På Fauske er dans så tøft at til og med guttene danser — eller «breaker», da — og Knotten er med på både første- og andreavdeling breakdance på Dans Fauske. Nesten bare rettferdig at det var han som ble intervjuet da lokal-TV var på besøk!

Gjett om vi er stolte av gutten vår!

Intrepid Ibex

Det har blitt tidlig vinter, og da er det tid for en av de to årlige slippene av Ubuntu. Denne gangen er det versjon 8.10 som er sluppet, og denne har fått kodenavnet «Intrepid Ibex».

I følge alle buzzen på nettet, er det nye i denne versjonen først og fremst bedre støtte for ymse former for trådløst internett, og en del morsomme funksjoner som muligheten til å lage en USB bootdisk med et par klikk og en gjestemodus som gjør at du kan låne bort maskina di til «tilfeldig forbipasserende» som ikke vil ha mulighet til å lagre eller endre noen ting på maskina. Mye gøy, altså — men skal jeg være helt ærlig, er det ikke noe av dette jeg har savnet.

Men jeg foregriper begivenhetenes gang her. Først måtte jeg jo installere. Denne gangen fant jeg ut at jeg ikke skulle oppgradere, men installere helt fra scratch. Jeg tok kopi av hele hjemmemappa mi, og boota fra CD’en. Installasjonen gikk helt problemfritt. Hvis du, som meg, har en Windowspartisjon du har lyst til å ta vare på, så vær litt forsiktig når du kommer til partisjonering av disken, så du ikke sletter mer enn du tenkte. Men hvis du kjører Windows, kan du jo også installere Ubuntu fra Windows — CD-en kommer med mulighet for det.

Men jeg skrev altså over min gamle Ubuntu 7.10-partisjon med Ibex-en, og det gikk som sagt helt greit. Etterpå boota jeg inn i 8.10, og alt så pent og vakkert ut. Alt virket helt fint, inklusive lyd som jeg sleit litt med forrige gang jeg installerte Ubuntu på denne maskina. Jeg logga inn, og møtte et stort sett velkjent, men likevel litt nytt skrivebord. Så var det litt førstegangskonfigurasjon: Jeg fikk beskjed om at mitt foretrukne språk bare var delvis installert, men jeg trengte bare å si i fra om at jeg ville laste ned resten av den norske språkstøtten, så var den på plass. Så var det et lite ikon i det ene hjørnet som fortalte meg at det fantes bedre — men dog ikke frie — drivere til nvidia-skjermkortet mitt, og de lot seg også installere uten problemer. Så langt alt bra.

Jeg er jo litt glad i bjeller og fløyter. Og det har Ubuntu masse av, bare søk på «compiz» i youtube, men alle innstillingene er ikke like tilgjengelige sånn med en gang. Så jeg installerte «Compizconfig» via «Synaptics package manager». Da ble det kjempemorsomt!

Og så over til det som alle synes er så vanskelig — både i Windows og Linux: Multimedia. Når jeg prøvde å åpne en filmfil, fikk jeg spørsmål om jeg ville installere ymse kodeker. Jeg svarte ja, og etter det har jeg ikke kommet over noen filmfil jeg ikke kunne spille av. Og Firefox ba meg installere Flash for å spille av youtube-filmer og VG-reklamer. Jeg takket ja til det, også —og etter det har jeg fått sett mer enn nok av både youtubevideoer og VG-reklamer. Jeg har nemlig ikke fått installert AdBlock ennå.

OK. Jeg vet at dette begynner å bli kjedelig. Men det var egentlig ganske kjedelig! Jeg installerte Ubuntu 8.10, det var skrekkelig enkelt og hittil virker alt som det skal. Når alt virker som det skal og det er ikke noe spesielt jeg sliter med. blir det jo ikke noen sint eller begeistra bloggings! Beklager. Men det går i det minste greit å blogge.

Joda, det ser ut som om vi kunne …

Vi tåler vel denne en gang til før vi er helt ferdige med valget i USA?

Sånn. Så er det tilbake til viktige ting — som bloggurat og intriger i bloggebyen, julemarsipan og gårsdagens middag!

Rørlegger-joe?

I den amerikanske valgkampen har republikanerne bruke den velkjente «Joe the plumber» for hva han har vært verdt, mens Obama blant annet har svart med «Joe the hedge fund manager».

Disse «eksemplene» er vanligvis selvfølgelig bare retorikk, men Dagbladet har snakket med «Matt the Electrician», eller Matthew Phipps som han egentlig heter, og han fremstår på mange måter som den skarpeste samfunnskritikeren jeg har fått med meg i den senere tid:

-Vi er i en krise. Men vi har store deler av skylda sjøl. Vi ble feite og late, og begynte å forvente ting uten at vi skulle yte noe tilbake, sier Phipps til Dagbladet.no.

Jeg tror det er en uttalelse som flere av oss i vesten kan ta til oss i alle fall deler av.