Så var det en ny meme, da. Uff. Jeg prøver å virke veldig ferdig og oppgitt over denne farsotten, mens jeg egentlig er litt smigret over å bli husket.

Her er reglene:

1. Link til den som har tagget deg
2. Fortell 7 fakta om deg, litt forskjellig og litt rart!
3. Tagg 7 folk i slutten av bloggeinnlegget.
4. Legg en melding i bloggen deres for å si at de er blitt tagget.

7 fakta om meg:

• Jeg elsker serien «Scrubs» på grunn av den fantastiske produksjonen, og jeg tar den opp på TV2 hver dag
• Selv om jeg egentlig aldri vil tilbake dit, dagdrømmer jeg ofte om å være servitør igjen
• Hvis jeg skulle bodd et annet sted, hadde jeg villet bo i England
• … selv om Sverige på mange måter er drømmelandet
• Jeg fikk mitt første ordentlige, deilige kyss i ei snøfonn på Risvollan i Trondheim. Og læreren min erta meg for det dagen etterpå!
• Jeg er genuint trist over at solidaritet er et så fraværende begrep som det er i Norge. Litt på grunn av situasjonen i Burma, men også på generell basis
• Jeg har problemer med å huske fra forrett til dessert – eller fra jeg står opp til jeg våkner

Vel. Når deg gjelder slutten på meme’et, punkt 3 og 4, så jukser jeg. Jeg tagger ingen. Jeg vet ikke om jeg har sju venner igjen å utfordre etter at dette memeet har gått sin seiersgang, og så liker jeg ikke helt det der med å måtte utfordre folk i kommentarer, jeg foretrekker mail, slik at de selv kan velge om de vil være med eller ikke, uten å føle noe forventningspress fra bloggesamfunnet.

Men om du har lyst til å svare, så betrakt deg som pinget av meg – og link tilbake!

På vei til jobben i går, skjedde det plutselig noe merkelig med vår ellers så trofaste Ford Focus, den gule varsellampen for motorfeil begynte å blinke!

Jeg kjørte sakte de få kilometerne som var igjen til jobben, og slo opp i instruksjonsboka. Der sto det ikke mye annet enn at jeg skulle kontakte service, og jeg ringte til vår trofaste Ford-forhandler i Bodø. Etter noen kontrollspørsmål over telefonen hos dem, fikk jeg beskjed om å kjøre den til et verksted på Fauske. Det gjorde jeg — meget forsiktig og neppe med tenning på mer enn to sylindre.

På verkstedet leide jeg meg en erstatningsbil siden jeg trodde jeg hadde det veldig travelt i går; en Nissan Micra. Denne var overraskende god å kjøre, og kjempemorsom å parkere. Og det var kanskje spesielt gøy for meg, som stort sett har kjørt bare én bil i «hele» sin relativt korte karrière som bilfører. Og det morsomste av alt jeg opplevde med denne bilen i dag, var vel dette:

Når jeg kan parkere en Nissan Micra utenfor plassen der jeg har kontoret mitt, i fullt påsyn av kolleger, kjente og tilfeldig forbipasserende — da er jeg i alle fall sikker på min egen maskulinitet.

Men i dag fikk jeg Forden tilbake, med ny coil, nye tenningskabler og tenning på alle fire nye plugger. Og egentlig er det vel like greit bak rattet på den.

Da har det vært noen dager med lett depping, og jeg har lært at jeg nok er en dårlig taper.

Men i går ettermiddag kjente jeg at det igjen ble mer interessant å re fremover enn bakover, og at det meste egentlig er ganske greit. Så nå tror jeg at jeg er i godt humør igjen.

Og det er noen prosjekter og hendelser som jeg gleder meg til utover høsten her. For eksempel er det ikke lenge igjen til klassegjenforening, noe jeg tror kan bli veldig moro.

Ellers er det noen oppussingsprosjekter som jeg kanskje ikke gleder meg like mye til, noen vedvarende og noen nye utfordringer i tilknytning til jobben og enda litt mer. Mye av dette vil nok bli omskrevet her etter hvert.

Men først er det helg!

Valget er over, og jeg er skuffa. SV gikk kraftig tilbake også i min kommune, og gruppa vår gikk fra fire til to representanter. Høyre er valgets vinner også her, og den nye sammensetningen av kommunestyret har et flertall av Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet.

Jeg har ingen intensjoner om å være med i noe hylekor, eller å kreve noens avgang etter dette. Jeg er overrasket over at så mange velgere faktisk bestemmer seg i løpet av valgkampen, men kan ikke gjøre annet med det enn å ta det til etterretning. Det viktigste nå er det som står foran oss, og i Fauske SV har vi to hovedoppgaver den neste to årene:

Å være gode i opposisjon

Selv om vi gikk tilbake, er det mange som har stemt på oss, og selv om vi ikke fikk den støtten vi ønsket oss, mener vi at vår politikk er riktig. Formannskapsmodellen, som de fleste norske kommuner styres etter, gir opposisjonen gode muligheter til å følge med i den politikken som drives, påvirke den i egen retning og si i fra dersom det er noe som er veldig feil. Det er en jobb jeg tar veldig seriøst, og som jeg lover å være god på.

Partibygging

Fauske SV har en veldig liten organisasjon. Det er sikkert noe av grunnen til at valget gikk så dårlig, og det blir en større utfordring når kommunestyregruppa halveres. Så, både for å kunne gjøre jobben jeg nevner over og å være bedre rustet til neste valg, er det svært viktig at partiet blir større og med flere aktive støttespillere enn hva vi har i dag. Denne jobben begynner vi med nå.

Men først skal jeg være trist litt til.

I dag er altså valg — dersom noen skulle ha gått glipp av det. Og jeg anbefaler alle å gå og stemme på fylkestings- og kommunepolitikere for de neste fire år.

Selv er jeg helt klar for valg. I går tok konemor med seg Knotten og Knøttet til besteforeldre, og jeg hadde dagen for meg selv til å gjøre spennende og utfordrende ting. Det jeg gjorde, var stort sett å …

• Se Bare skyer beveger stjernene
• Se en ny episode av Kim Possible
• Se litt på Formel 1 fra Italia på TV3
• Se en gammel episode av Kim Possible
• Kjøpe litt snop
• Se første episode av Robinsonekspidisjonen
• Se Mythbusters
• Se litt på et program om dyrefobier
• Sove litt, surfe litt på nettet og begynne på en ny bygning i Second Life innimellom.

… og så var det sannelig omtrent sengetid. Og egentlig var det en helt grei søndag.