NRK har i de siste ukene reklamert sånn for den der Ekstremværuka si at mange av oss var leie av den allerede før de var i gang. Og så ødelegger i tillegg værgudene hele ekstremværimaget ved å varte opp med slikt som dette:
Bildet er fra Saltdal klokka kvart over tre i dag.
Det er ikke lett å være regjering for tiden. Journaliststanden – som tidligere var enten temmelig venstrevridde eller rene liberalister – har i stor grad konvertert til et hylekor av dimensjoner uten annen politisk overbevisning enn at alt går til helvete og at det alltid er noen andres feil.
Og folk leser aviser og ser på TV(2), så partier som hevder det samme som journalistene, har en formkurve på barometrene som tett matcher crescendoet fra den hylende, fjerde statsmakt. Det er vel noe vi må lære oss å leve med, helt til noen gjør noe drastisk med journalistutdannelsen. Og i mellomtiden får vi kose oss med den ufrivillige komikken jakten etter å klage over så mye som mulig med sterkest mulig stemme fører med seg.
Som for eksempel i Avisa Nordlands «side 3»-kommentar i dag, hvor journalist Rune Nilsen er så sjokkert over at støtteordningene til dem som vil ut av strømfella retter seg mot varmepumper og pelletskaminer, som i følge Nilsen er de «absolutt dyreste løsningene»:
Med andre ord, løsninger svært mange ikke har råd til. Det folk derimot har råd til, er vedovner og luftbaserte varmepumper. Men disse skal ikke få støtte. (se faksimile av «Den elektriske stolleken»)
Jeg tror man må være journalist for å mene at det er god politikk å gi støtte til det folk likevel har råd til. Selv synes jeg det er smartere å gi støtte slik at flere kan få råd til det de ellers ikke ville hatt råd til. Men det er klart, da blir det mindre å syte over.
Jeg ville sikkert blitt en dårlig journalist.
I dag har jeg stått opp, spist middag, spilt Ford Racing 3 og ruslet ned på bensinstasjonen for å kjøpe snop til kveldens utgave av Mythbusters.
Søndager er egentlig helt greie dager noen ganger!
Så er det klart. Sandefjord slaktet Rosenborg i 1. omgang i dag, og selv om Rosenborg var best i 2. omgang, endte også den 1 – 1. Sluttresultatet ble dermed 2 – 5, noe som sikkert gir bra uttelling dersom noen satset penger på det.
Bildet er fra den gangen rosenborg slo Sandefjord på Lerkendal. Fotograf: Gorm Kallestad.
Cupfinalen i år blir dermed mellom Fredrikstad og Sandefjord, to lag som ligger på 10. og 11. plass på tabellen. Med maks uflaks kan faktisk begge finalelagene rykke rett ned … – men ut i fra det de to semifinalene har vist, kan det likevel bli en underholdende cupfinale.
Rosenborg får satse på serien, der er jo alle muligheter åpne. Men det forutsetter at man finner ut hva som gikk galt i forsvaret de første førti minuttene, Jeg regner med at alle som vistnok skal kunne noe om dette, mener alt de orker i offentligheten de neste par dagene. Selv skal jeg ikke mene noe særlig, men nøye meg med å komme med en observasjon:
Per Mathias Høgmo var tilbake på Lerkendal igjen. Riktignok bare på tribunen, men … jinx?
PDF er et flott format å distribuere filer som det ikke er meningen det skal redigeres videre i. Det er også en grei løsning for å sende hjemmelagede trykksaker til trykk eller annen produksjon, og riktig komprimert er PDF-filer veldig greie dokumenter dersom du har behov for å spre formaterte dokumenter via web eller e-post.
An av de mange fordelene med OpenOffice.org, (OOo) er den innebyggede muligheten til å generere PDF-filer. Fra «Fil»-menyen har jeg bare valgt «Lagre som PDF», og dialogboksen over her har latt meg velge noen alternativer når det gjelder kompresjon skjemahåndtering og sånt (eller bare godta standardvalgene) for så å klikke «Eksporter» for å få en fiks ferdig, standardtro PDF-fil. En kollega av meg som så denne funksjonaliteten, installerte øyeblikkelig OpenOffice.org. Han bruker fremdeles Word XP (uvisst av hvilken grunn :-), men når han skal sende fra seg noe, åpner han Wordfila i OOo Writer, og lagrer som PDF. Hittil har det gått problemfritt.
Da jeg installerte OOo for en venn i dag, la jeg emrke til at dialogboksen for eksport av PDF-filer var litt endret i forhold til min maskin. Jeg fant ut at jeg hadde versjon 2.0.2 installert, mens det nå er versjon 2.0.3 som kan lastes ned fra http://no.openoffice.org/, og som vennen min fikk. Jeg oppgraderte derfor på min maskin, og så nærmere på hva endringene besto i:
Som vi ser av bildene (klikk for større versjon), så har det blitt litt mer språkforvirring, noe som jeg regner med snart er ordnet. Men på den positive siden har vi fått to nye arkfaner i PDF-eksporten: «Initial View» og «User Interface». Den førstnevnte lar deg velge hvordan dokumentet ditt skal vises når det åpnes i leserens PDF-program (for eksempel Acrobat Reader). For eksempel kan du angi at frimerkebilder eller overskrifter i dokumentet ditt skal listes opp på venstresiden for enkel navigasjon, du kan velge forstørrelse og om sidene skal vises en og en eller som en lang rekke ark.
«User Interface» bestemmer hvordan PDF-leseren skal oppføre seg når en bruker åpner PDF-fila di. For eksempel kan du angi at verktøylinjer skal skjules, at PDF-leservinduet skal plassere seg midt på skjermen eller åpnes i fullskjermmodus. Dette er imidlertid noe som ikke alle brukere er like glade i, og bør brukes med forsiktighet og bare der du kjenner ditt publikum.
Men likevel synes jeg dette var en flott utvikling av denne glimrende funksjonaliteten, en påplussing som gir nyttige muligheter uten at PDF-eksporten blir overlesset av den grunn. En oppdatering av OpenOffice.org anbefales derfor. Versjon 2.0.3 kan installeres over eldre versjoner av OOo 2.0. Hvis du har OpenOffice.org 1.x eller eldre, tror jeg det kan være lurt å avinstallere den først.
Lav bloggefrekvens for tiden, noe som kommer av flere årsaker.
Det er for eksempel mye som skjer i jobb og politikk. Det tar tid, og selvfølgelig også energi – på mange måter. I tillegg er det mye å styre med hjemme, og det merkes at formen heller ikke er som den skulle ha vært for tiden.
Jeg får skylde litt på førerkortet, tror jeg. Alle turene hvor jeg måtte gå fort, på grunn av dårlig tid, blir nå mer eller mindre automatisk bilturer, og det er klart at dette forbrenner færre kalorier. I tillegg blir det mye god mat, og skal man holde formen ved like da, må man enten kutte ned på det ene, eller øke på med det andre.
Å slutte med god mat er ikke særlig aktuelt for meg. Så jeg har begynt å små-mosjonere litt. Både i går og i dag var Magne og meg ut på tur etter middag. I går satt han i vogna under en rask gåtur, og i dag syklet vi oss en runde. Magne liker at det går fort, så han er en fin inspirator. Får se om jeg greier å holde meg i gang, og om det hjelper noe utover høsten!
Jeg skulle skaffe en server for en kunde, og jeg har tidligere hatt god erfaring med Fujitsu Siemens produkter i low-end-segmentet. Det eneste jeg har hatt å utsette på deres servere, har vært trange og upraktiske kabinetter. Det er det ettertrykkelig slutt på nå.
Serveren jeg bestilte var en Econel 100A med en P4 631-prosessor på 3 Ghz, den ble levert med 512MB minne (som jeg muligens må doble etter hvert) og en160GB SATA-disk. Jeg var litt skeptisk til at det ikke var mer disk med, for etter mine tidligere erfaringer kunne det bli vanskelig å sette inn mange flere disker, men jeg fant ut at jeg skulle ta sjansen – det gikk jo an å bytte den i en større.
Men jeg ble positivt overrasket. Her har Fujitsu Siemens rådd på seg et skikkelig serverkabinett, selv til en server til rundt sju tusen kroner. Kabinettet åpnes enkelt med et trykk på en knapp før man løfter av det ene sidepanelet. Det er skikkelig god lufting, med en original løsning hvor strømforsyning og prosessor deler på én, stillegående vifte, mens en enorm kabinettvifte står parat til å blåse inn store mengder kaldluft dersom det går varmt. Det er god plass til innstikkskort for et hvert behov, plass til to 5 1/4-toms enheter i tillegg til den medfølgende DVD-leseren, og fire tverrstilte harddiskplasser. Den ene er opptatt av den før nevnte SATA-disken, mens tre brønner er ledige. Her er det også dratt fram SATA-kabler og strømkabler, og det følger med skinner man kan skru fast diskene i, for raskt diskbytte.
Et skikkelig hyggelig kabinett var det. Og jeg har ellers bare positive erfaringer med kvaliteten på Fujitsu Siemens servere, så her har jeg fått meg en ny favorittboks. Dette er en profesjonell maskin til søndagskjørerpris!
Jeg fikk inn en PC på kontoret her, som ikke bootet som den skulle. Jeg skulle derfor reinstallere Windows XP Home Edition på den. Siden jeg ikke hadde noen XP Home Edition CD for hånden, men nettopp hadde lastet ned Ubuntu 6.0.6, tenkte jeg at jeg skulle prøve installasjon av Ubuntu mens jeg tenkte på hvordan jeg skulle skaffe en XP-CD.
Ved å installere to operativsystem på den samme maskinen i løpet av et par dager, har jeg egentlig et veldig godt sammenligningsgrunnlag, og jeg tenkte å ramse opp forskjellene på de to operativsystemene her:
Kyrre har vært i Boston, og tatt en del veldig spennende bilder. Anbefales.
Det var alt jeg hadde å si denne gangen. Så nå kan du klikke på bildet over her.
Vi har høyt sykefravær i norge. Er det ikke flott, egentlig?
Vi skal jo ha et inkluderende arbeidsliv, hvor folk oppfordres til å stå i jobben til de blir gamle, og å delta i yrkeslivet selv om de har en funksjonshemming eller på andre måter sliter litt mer enn de egentlig ønsker. Dette synes jeg er en god og fornuftig idé som vi må fortsette å utvikle. Men da må vi jo ikke bli overrasket over at sykefraværet øker!
Hvis vi hadde hatt en arbeidsstokk av godt trenede, 35-40-årige avholdsfolk, ville vi selvfølgelig kunne forventa en helt annen sykefraværsstatistikk enn den vi ser i dag. Å overføre mer av ansvaret for sykelønnsutbetalingene til bedriftene, er jeg redd for kan være et skritt mot en slik arbeidsstokk – det vil være for risikabelt å inkludere arbeidstakere du ikke stoler på vil kunne yte 110% over lang tid.
En slik utvikling vil nok få sykelønnsstatistikken til å se penere ut, men utbetalingene vil bare skifte form. De vil heller komme i form av dagpenger ved arbeidsledighet, og ved et større press mot uførepensjonene. Så det offentlige vil sitte med de samme utgiftene, mens mange vil få et fattigere liv. Det står for meg som en lite solidarisk politikk.
Selvfølgelig er det problemer knyttet til arbeidsgivere og arbeidsmiljø. Mange arbeidsgivere tar svært lett på det ansvaret de har for å skape et godt fysisk og sosialt arbeidsmiljø, og bidrar på den måten til at sykelønnsutbetalingene er større enn de trenger å være. Men vi rammer ikke dem spesielt ved å straffe alle arbeidsgivere! Vi har et annet apparat for å stoppe slike kjeltringer, la oss heller bruke det.
Jeg tror også at vi har et stadig voksende problem med arbeidsmoralen her i landet (selv om jeg høres ut som om jeg er hundre år når jeg sier det), og jeg hadde også ønsket velkommen tiltak mot de som rett og slett ikke gidder å jobbe, og som gjerne misbruker velferdsordninger andre er helt avhengige av. Men slike tiltak må også gjøres målrettede. Norske arbeidstakere kan ikke straffes kollektivt fordi noen av oss er giddesløse.
Jeg mener altså at regjeringas ensidige beslutning om å overføre en større del av kostnadene ved sykefraværet til arbeidsgiverne er feil taktikk, og oppfordrer Arbeids- og inkluderingsdepartementet til å fokusere mer på hvilken grad av inkludering vi skal ha, enn på hvor mange kroner vi til enhver tid må ut med i sykelønnsutbetalinger. Videre vil jeg oppfordre Arbeids- og inkluderingsdepartementet til å bli flinkere til å gå i dialog med de partene som til en hver tid best merker resultatene av de politiske endringene man iverksetter.
