Den lille, store, sterke gutten min Magne feirer 2 år på søndag.

Han er veldig bestemt, veldig sterk og en turner av de sjeldne. Han forstår alt som blir sagt til ham, og kommuniserer temmelig bra med omverdenen selv, også – selv om mye av kommunikasjonen består av primalskrik ennå. Utholdenheten hans er helt fantastisk, han er den som går mest og lengst av alle i barnehagen, og han er fullstendig uredd og full av pågangsmot.

Lillegutten min er en flott, liten person, og jeg er så glad i ham som bare en pappa kan bli. I morgen er det kakefest!

Oppdatert

Her er i tillegg noen dagsferske bilder fra formiddagsturen til Magne og meg. Som første overraskelse fikk nemlig Magne gjøre det han aller helst vil, nemlig å gå dit han vil.

Så her har vi i kronologisk rekkefølge: Magnes uttrykk når han skjønner at vi skal på tur, nøye forskning med et rør, Magne som hopper på gresset, Magne som poserer motvillig i trappa, Magne som skremmer vettet av pappa da han finner ut at han heller skal hoppe ned marmortrappa, Store biler, mer klatring og til slutt Magne som lager en hel liten lekeplass av deler til Fauskes nye hovedkloakk – heldigvis før de ble tatt i bruk.

I går var det avslutning på «babysvømminga», eller bare «svømminga» som vi har begynt å kalle det, etter som den yngste «babyen» vår er straks 2 år, og den eldste snart fem og et halvt. Magne var syk i går så han fikk ikke være med, men Anders var kjempeflink, og svømte om kapp med pappa under vann helt til pappa ikke klarte mer.

Vi fikk også CD’en med undervannsbildene vi tok for et par uker siden. Magne var ikke helt i storform den dagen, så han ble bare med på familiebildet, men Anders koste seg skikkelig som undervannsfotomodell. Klikk for større versjoner:

Da Anders tok solobilder, opplevde fotografen for første gang i denne sammenhengen at noen ventet slik at fotografen fikk tatt flere bilder per dykk. Men Anders syntes det var så spennende med blitsen under vannet at han gjerne ventet. Godt å se at han er så trygg i vannet.

Når Magne er i storform, er han veldig glad i å svømme under vann, han også. Vi sender ham mellom oss, og han er ikke før kommet fram til én forelder, før han skal tilbake til den andre. Det er noen flinke gutter vi har! Ellen har også skrevet om svømminga på sin side.

Lillebror har feber i dag, og da kommer det ikke på tale å få være i barnehagen. Utvalgsmøte får være utvalgsmøte, nestlederen er sikkert kapabel til å lede det, og Magne og meg får oss en hjemmedag.

Magne er en tapper liten fyr, og prøver å holde humøret oppe så godt som han kan. Når det blir litt for tungt, går det an å sitte på fanget eller se litt på Mummutrollet, men stort sett er har den vanlige lille solstrålen.

Jeg må tilstå at jeg egentlig har blitt temmelig lei av hele russefeiringa, jeg. Spesielt når det har vokst til et pengesluk av dimensjoner blandet med mobbing og mer eller mindre tilfeldige voldsepisoder. Men innimellom kan også russen imponere.

Russen på Fauske arrangerte for eksempel idrettsdag for førsteklassingene, istedet for å døpe dem i råtten mat, og istedet for å ha vannkrig med de minste ungene fra russetoget, delte de ut smågodt. (Noen større barn ble rimelig dynka, da – men de hadde nok blitt skuffet om den tradisjonen hadde uteblitt). Det var et uttrykt mål for russefeiringen at ikke bare russen, men også samfunnet rundt dem skulle ha det ok i disse maidagene, og slik tror jeg de fleste synes det ble. Taler for dagen, artisten Grethe Vollan, skrøt også av ungdommen i talen sin.

Men selvfølgelig måtte de følge opp noen tradisjoner, også. En Fauske-tradisjon er at russen dekorerer butikker og steder i byen. På inngangsdøra til Vinmonopolet var det for eksempel hengt opp en plakat med «takk for ei fin russetid». Og da vi kjørte nedover mot rundkjøringa og marmorbautaen på Fauske i dag, så vi noe merkelig. Det tok litt tid før vi egentlig skjønte at dette også var russens verk.

«Fauske reiser seg», står det på rundballene.

I dag syklet Anders uten støttehjul for første gang!

I lengre tid nå, har Anders oppfattet støttehjulene som en stor irritasjon. Det går sakte på grusvei med støttehjul! Så i dag, foreslo mammaen at han kunne prøve med «lillesykkelen», en uten støttehjul som vi låner av gode venner. Pappaen så da for seg en ettermiddag eller fire med løping etter en ustø femåring, men der ble jeg «skuffa», gitt!

Anders satte seg opp på sykkelen, sleit litt med hvilken fot som skulle opp av bakken først et par ganger, men når han fikk til dette, føyk han av sted, og sykla som om han aldri skulle gjort annet! Unødvendig å fortelle, kanskje – men pappaen er altså kjempestolt! Flink og modig gutt, Anders.

Jeg hadde lovet å blogge noen bilder fra påskeferien, og her gjør jeg det:

Det første bildet over her er fra Pirbadet, Norges største innendørs badeanlegg og for Anders var det meningen med livet. Det andre bildet er Ellen som finner seg frokost i Palmehaven på Britannia hotell, hvor hun tok meg med til barnefri burdagsfeiring. Magne holdt bestemor våken det meste av den natta, men ellers sov han godt, og spesiellt bra i vogna!

Etter Trondheim besøkte vi søster Monica i nytt hus i veldig landlige omgivelser. Masse av plass for aktive unger! Her ser vi fra venstre mot høyre; Hulda som har fått ut sykkelen, Even som synes det er stas med tantetrekkraft, trøndelagsk kornåker og Anders som sjarmerer gudmor og mamma.

Og så gikk veien hjemover. Solnedgangen kommer stadig senere, det går mot vår! Og Magne har begynt med både potte- og dotrening! Jøss, så fort dagene går!

Se også Ellens påskeferiebilder.

Søndag, akebakke og strålende vær. Finnes det noe bedre? Vi kunne i alle fall ikke tenke oss noe mer fornuftig å gjøre enn å koke kakao, pakke pølser og appelsiner og komme oss ut.

Klikk på bildene for større versjon og bildekommentarer.

I dag er det bursdag i det Dahlske hjem. Vår førstefødte har blitt fem år! Og anders har allerede startet feiringen med pakkeåpning.

Snart er det fest i barnehagen, og på lørdag blir det selskap med alle kompisene på besøk. Anders gleder seg som bare en helt ny femåring kan. Gratulerer med dagen, storgutten min! Mammaen gratulerer også.