Melodi Grand Prix 2010 — Sistesjansen

Så er det ny MGP-kveld i Sarpsborg, og alle vi fans av MGP er klar foran TV-n. Jeg utsetter den skikkelige avstemningen til finalen på lørdag, men her er en liten oversikt over tweets som falt under kveldens sending:

  • Så … er vi klare til å stemme på Venke Knutson da, dere?
  • Skanksters var ENDA bedre etter andre gjennomhøring! Reinhekla ska!
  • Muri er heller ikke ille, men huset holder en knapp på Ska-gutta i denne duellen.
  • Gaute Ormåsen høres litt ut som en østnorsk Lars Bremnes med tyske aner. Ikke stygt, egentlig. Men neppe noen vinner.
  • I kampen mellom Gaute og Heine, må jeg si at bandet til Gaute trekker det lengste strået foran Heines langbeinte berter.
  • Johnny Hide mot Mira Craig … Hvis Mira stiller i den samme kjolen som sist, blir det i alle fall Johnny!
  • Karoline mot Venke – dårlig gjort, ville gjerne hatt med begge videre!

Så var det et opphold, før vi fikk finalen mellom Bjørn Johan Muri og Gaute Ormåsen, og Mira Craig og Venke Knudson.

  • Nå bør vi få Gaute og Venke til finalen, dere!
  • Per Sundnes bør slutte å kalle Mira for «Selveste Mira Craig».
  • Gaute bør få gå videre!
  • Knotten synes Miras kjole er lur. Hvis vi er på samme fly som henne, kan vi bruke den som fallskjerm i en nødssituasjon.
  • Send «8» til 26600 (kr 5,-) for å få Venke til Oslo!
  • Send «8» til 26600 (kr 5,-) for å slippe Miras overdimensjonerte kjole i Oslo! 🙂
  • Vi mista Gaute, men i det minste fikk vi med oss Venke!

Og nå er vi helt klare for Nasjonal Finale i Oslo neste helg!

Melodi Grand Prix semifinale 2010

Denne helga som forrige helg fikk vi dessverre et grelt bilde på hvorfor folkestyre er en dum ting: Folk flest mangler smak!

I lørdagens semifinale i Bodø, var det en klar vinner. Og hun ble sendt til sistesjansen?! Hva gir dere meg? Vinneren er selvfølgelig Venke Knutson med sin strålende pop-låt «Jealous ‘cause I love you»:

Jeg mener, Løvlands låt til Maria Arredondo er bra, og den ville sikkert gått hjem hos en fagjury — men nå er det SMS-stemming som gjelder, og det er bare i Norge folk går mann av huse for å stemme på Maria fordi hun er så snill og Rolf fordi han har vunnet to ganger før. Dersom dette blir Norges bidrag, slipper vi i alle fall problemet med å arrangere den internasjonale MGP-finalen én gang til.

Dæven — er det dette som ligger bak, egentlig? Folk er så livredde for høyere lisens, at de stemmer frem sanger som umulig kan vinne?

Den andre vinneren, Alexander Stenerud, får godkjent, selv om han kunne gjort sangen temmelig mange hakk hvassere med bedre produksjon. Heine Totlands sang var velment, men det ble alt for mye lyd på alt for kort tid. Idéen om en «tribute» til Stewie Wonder var slettes ikke dum, men det går ikke an å presse alle sangene hans inn i én medley.

Hanne Haugsand var alt for … tradisjonell, og Tomine Harkets sang greier jeg ikke helt å huske på, egentlig — Sangen ble litt for anonym for en så spennede artist. Skanksters var min klare utfordrer og underdog. På Twitter ser jeg at mange kritiserer dem for å være en «Madness-kopi», men hallo? Det er ska, det er vanskelig å være veldig forskjellig fra Madness. Det blir som å kritisere en som synger 50-talls rock forsi han ligner for mye på Bill Haley — det er ikke en feil, det er meningen!

Men, men. Skaden er skjedd. Men vi har fremdeles en sistesjanse: La oss sammen sørge for at Venke Knutson vinner sistesjansen og deretter finalen, slik at vi kan delta med noe litt stilig i den Internasjonale finalen. Ellers kan vi like godt sende «Keep of Kalessin», og tape med stil!

Edwin

Så du The BlackSheeps’ nye musikkvideo på «Fin Fredag» i dag? Eller har du ikke barn i den alderen?

Uansett, musikkvideoen de viste, er bare en del av kortfilmen Edwin:

God fredagsunderholdning!

Cancellation

The BlackSheeps har altså begått et glimrende album. Alle kommentatorene gir det karakter fra «bestått» til «fantastisk», og jeg har for en gangs skyld ikke noe problem med å være enig med brorparten av kommentatorene.

Dette er et godt og spennende album med et vidt spenn av låter. Som denne, som er med i filmen «Bestevenner»:

Albumet er tilgjengelig på Spotify og Wimp, og sikkert også hos din favoritt-plate-pusher. Skal du kjøpe bare en plate i år, så la det bli denne — for dette er talent og innsatsvilje som trenger påskjønnelse og inspirasjon!

MGP jr 2009

Siden mange av en eller annen merkelig grunn oppfatter dette som «Melodi-grand-prix-bloggen», føler jeg meg forpliktet til å nevne den norske MGP junior-finalen som gikk i kveld.

Og nivået var utrolig høyt (selv om det skal noe til å matche fjorårsvinneren). De to vinnerne var kjempebra, og de som ikke greide seg videre, har heller ikke noe å skjemmes over. Min personlige favoritt kom seg til superfinale, men ikke videre:

Se ellers alt om MGP jr på NRK Supers nettsider. Der ser du alle sangene, resultatene, blogger og intervjuer.

Aktuelle VG

Jeg må tilstå at jeg innimellom er innom VG-nett jeg, også — og hver gang er jeg like forundret over at dette er et av Norges største nettsteder.

I disse dager er det umulig å unngå valgkampdekningen deres, og i dag (se for eksempel her, her, her eller her) fikk jeg lese om «Applaus-dronningen» Erna, «Bellona-Hauge» og Høyres «FrP-flørt». Ikke noe utover det vanlige der, altså. Men i tillegg så jeg noe som overrasket meg litt: Under overskriften Aktuelt fra VGTV fant jeg følgende fire videoer:

Er det flere enn jeg som ser hva som er det — noe spesielle — fellestrekket med disse? La meg komme med noen hint:

  • Alle handler om SV
  • Alle presenterer SV i et litt uheldig lys
  • Alle er fra september 2007, altså snart to år gamle!

Så; enten har VG en litt annen forståelse enn meg av hva som er «aktuelt», eller så har de en annen agenda med disse videoklippene enn å vise hva som skjer i valgkampen. En mindre godtroende mann enn meg kunne sikkert finne på å tro at det var om å gjøre og få folk til å få et bestemt inntrykk av SV

Wimp

Wimp er, etter eget utsagn, «en streamingtjeneste og digital jukeboks som gir deg tilgang til enorme mengder musikk – alt fra punk og metal til soul og jazz – alt fra gamle klassikere til siste nytt.» Det er altså en tjeneste som lar deg spille av — alltså streame over Internett — musikk via en applikasjon som du laster ned til maskinen din. Wimp er foreløpig bare i «beta», slik at det bare er inviterte testere som får prøve ut denne tjenesten — og i dag fikk jeg min «invite»!

Invitasjonen var en kode som jeg skulle legge inn sammen med mitt mobiltelefonnummer på Wimp sin nettside. Deretter fikk jeg et passord via SMS, og jeg kunne logge inn for å installere applikasjonen — eller programmet om du vil.

Programinstallasjon er alltid litt spennende for slike brukere som meg, som lever litt utenfor allfarvei. Jeg kjører nemlig operativsystemet Linux — som i «ikke Windows» — og ikke alle programvareutviklere er like oppdaterte på slikt. Wimp er imidlertid programmert i rammeverket AIR fra Adobe, som visstnok er «en operativsystemuavhengig runtime-modul som gir utviklere muligheten til å bruke velkjente webteknologier, blant annet HTML, Ajax, Adobe Flash® og Adobe Flex®, til å lage avanserte Internett-programmer for utrullering til skrivebordet.»

Wimp er den første AIR-applikasjonen jeg prøver, og jeg skal medgi at jeg var skeptisk. Skepsisen min ble imidlertid omgjort til vill entusiasme etter som installasjonen stred fram: Det var bare å klikke to ganger, og skrive inn passordet mitt (Sånn for sikkerhets skyld), så var det gjort! Helt problemfritt, og helt uten noen reboot, omstart av programmer eller noe som helst. Skikkelig imponerende.

Programmet ser pent og oversiktlig ut, og er enkelt og liketilt å bruke. Det har et imponerende utvalg av musikk, og ut i fra hva mitt beskjedne anlegg — og dertil tilhørende ører — kan oppfatte, er lyden mer enn bra nok. Jeg kan også knytte Wimp opp mot last.fm-kontoen min, slik at programmet blir en del av mine sosiale tjenester dersom jeg ønsker det. Så etter første gjennomkjøring er jeg mer enn fornøyd.

I 2008 var det jo Spotify som var den store schlägeren, og det er uten tvil en glimrende tjeneste som har blitt veldig populært. Så Spotify er målestokken Wimp må forholde seg til. Ut i fra hva jeg hittil har erfart, kommer de godt ut av den konkurransen foreløpig:

  • Wimp kjører smertefritt på Linux (Ubuntu 8.10). Spotify krever Wine.
  • Wimp ser ut til å kunne dele spillelister også på Linux, noe Spotify ikke greier
  • Musikkatalogen til Wimp er etter hva jeg har sett større en Spotify sin
  • På Linux er Wimp kjappere og mer responsiv enn Spotify. Dette er sikkert motsatt på Windows, hvor du ikke trenger å starte Wine for å kjøre Spotify, men for meg er det et viktig poeng.
  • Søkehjelpa i Wimp, med forslag til artister etter hvert som du skriver, er nyttig.
  • Wimp ser bedre ut (joda, det betyr noe).

Selvfølgelig er det mye jeg vil ha forbedret på både Spotify og Wimp, og jeg er ikke i stand til å kåre noen vinner på nåværende tidspunkt. Og hvem vet hvordan den neste konkurrenten vil se ut? Men jeg synes vi er på rett vei.

Mye var bra med Spotify. Minst like mye er bra med Wimp. Jeg betalte gladelig for et år med Spotify, og jeg tror sannelig at Wimp vil få pengene sine når de blir en betalingstjeneste også. For framtida for musikk- og underholdningsbransjen ligger nettopp i dette: Gjør det enkelt for oss!

Det er akkurat det Wimp gjør. Takk skal dere ha!

Knøttet bokser

Da jeg bestemte meg for å legge ut dette videoklippet på YouTube, greide jeg ikke å velge mellom to titler:

Den ene tittelen jeg tenkte på, var «WII-reklamen som aldri ble laget», mens den andre var «Foreldreadvarsel: Slik blir barnet ditt med WII» … Uansett er vi kjempestolte av knøttet, og hans «M@þ W¡¡ §k¡££§»!

Punk Revolution

The Blacksheeps besøkte Fauskemessa i går, og Knotten på åtte måtte selvfølgelig få med seg denne konserten. Det er pappaen utrolig glad for!

Konserten var en knallopplevelse. De unge utøverne holder et nivå mange mer profesjonelle utøvere kan misunne dem, og oppfører seg som om de er skapt for å stå på en scene. Dette er ikke «unger som har laget band». De er fremdeles temmelig unge, det er sant — men de er utvilsomt helt ekte rockemusikere.

Selvfølgelig var ikke gjennomføringen prikkfri, men det blir den aldri når det er live — uansett hvem det er som spiller. Og et såpass ungt band som tør å stille med kun gitarer, trommer og vokal, altså ingen synther, samplere, sequensere eller andre «juksemaskiner», i 2009, fortjener respekt, og overbærenhet med de små feilskjærene som måtte komme. Egentlig er de jo bare sjarmerende.

Og selv om stemmen til Agnete er det som oftest trekkes frem som det helt spesielle med The BlackSheeps, er det ikke å komme fra at både Alexander, Viktoria og kanskje spesielt perfeksjonisten Emelie er noen fantastiske musikere med talent, oppofrelse og spilleglede nok til å gjøre det veldig, veldig stort.

De unge fansene fikk det de ville. Knotten fikk til og med autograf! Og selv om Agnete truet ungene med at det ikke ble noe «Oro jaska beana», tok de den fram helt til slutt. Og ekstranummeret? Joda, «Oro jaska beana» en gang til:

Neste gang The BlackSheeps har konsert i nærheten, så kommer jeg. Enten Knotten blir med, eller ikke!

Få Gåte tilbake!

På Kjendis dått no forteller Gunnhild Sundli hva som skal til for at hun vil prøve å samle Gåte igjen: Ti tusen underskrifter. Det er da vel ikke for mye å be om?

Gåte er noe av det mest spennende som har skjedd med Norsk musikk de senere årene, og etter min mening er det antageligvis det tøffeste bandet Norge noen gang har fostret. Med norsk tradisjonsmusikk i helt ny innpakning men sunget på gammelnorsk, fremst de likevel som noe av det minst norske vi har sett:

Folk syntes vi var spennende, fordi vi var fem komplett forskjellige personligheter. Og så ga vi totalt blaffen i janteloven. Jeg visste liksom aldri hva det var.

Noen har selvfølgelig opprettet en Facebook-gruppe: «Get Gåte back»!, i håp om at det kan fungere som de ti tusen underskriftene, Men da trengs ti tusen medlemmer. Det er da vel ikke for mye å be om?

Meld deg inn i dag!

Oppdatering:

Jøss for et engasjement!

… og i dag passerte gruppa 10.000 medlemmer! Skal vi gå for 20.000?