Konemor hadde behov for å koble seg til Internett fra sin bittelille Windows-PC også på steder som ikke har trådløst Internett, og jeg fant ut at hun sikkert kunne bruke sin nye Sony Ericsson c702 til det.
Siden hun har sånn der Windows, regna jo jeg med at dette var en smal sak, siden Windows visstnok skal være så god på støtte av all slags maskinvare. En nettside fortalte at det bare var å koble telefonen til maskinen med kabel, og velge «telefonmodus», og så skulle jeg være i gang. Jeg prøvde dette, og det fungerte nesten. Og for en som er har jobbet med datamaskiner i en ung manns alder, er nesten egentlig ikke ille i det hele tatt.
For når jeg prøvde, skjedde det ingen ting, men som IT-utdannet, skjønte jeg såpass at det sikkert bare måtte noen drivere til. Og slike fant jeg kjapt på Sony Ericssons nettsider. Etter en bitte liten 17 megabytes nedlastning og en restart, var driverne på plass. Da fant datamaskinen telefonen da jeg plugget den i, og etter å ha lett litt på Telenors sider, fant jeg også ut hvordan jeg kunne opprette en tilkobling i Windows — jeg trengte bare å finne en liten bruksanvisning på Telenors sider, og vips, så fungerte det! Det er ikke til å stikke under en stol at jeg, som Linux-bruker, var litt imponert over hvor mange muligheter Windows-brukerne har akkurat da.
Nå sitter jeg på et hotellrom og kjeder meg bittelitt. Jeg har tenkt litt på hvor lett det er med mobilinternett i Windows, og en innskytelse får meg til å se hva som skjer dersom jeg kobler mobiltelefonen min, en Sony Ericsson k810i til min PC, som kjører Ubuntu Linux 8.10.
Når jeg kobler til telefonen, skjer jo akkurat det samme som når den kobles til en Windows-maskin, jeg får spørsmål om jeg vil koble den til i masselagrings- eller telefonmodus. Jeg velger det siste, uten alt for mange forhåpninger.
Men når jeg klikker på nettverksikonet, dukker sannelig mobiltelefonen opp, ikke bare som et modem, men også som en tilkobling, jeg kan bare merke av i en rute for å koble meg opp på 3G nett med mobilabonnementet mitt! Jeg kan også bruke den som et virtuelt modem, slik som jeg måtte i Windows, men det er tross alt litt enklere å velge «Telenor» fra kategorien «Mobilt bredbånd», og så bare være på nett.
Men, ok — jeg synes fremdeles ikke Windows-metoden var alt for vanskelig, altså. Det er bare det at dersom svigermor skulle på nett via mobiltelefon, og jeg skulle hjulpet henne å koble seg på for første gang, vet jeg helt klart hvilket OS jeg hadde ønsket at hun brukte! Men Windows kommer sikkert etter, når de får litt tid på seg. Kanskje kommer problemfri oppkobling i «Windows 7»?
Men inntil videre, fortsetter jeg med Ubuntu!