Kan blogging uten kommentarer øke besøkstallene?

Dette er spørsmålet bloggeren «BZA» stiller i sin blogg i går, og jeg kunne gjerne tenkt meg å kommentere spørmålet i hans kommentarfelt, men siden han er så beregnende at han har stengt kommentarfeltet til den posten, må jeg svare ham her.

Jeg tror svaret på spørsmålet i beste fall er «både og». En kontroversiell blogger vil kunne skape mange reaksjoner uansett om hun har kommentarfelt eller ikke, og å bli omtalt «på redaksjonell plass» i andre blogger er nok langt mer besøksdrivende enn å ha mange kommentarer under det kontroversielle innlegget. Det er likevel litt for mange sider ved dette til at jeg kan være kategorisk for eller i mot «BZA»s anbefaling.

Mange bloggere er ikke veldig opptatt av å være kontroversielle. Det som av mange foraktelig omtales som «koseblogger» representerer en betraktelig andel av bloggesfæren, både her til lands og internasjonalt. Jeg leser en god del koseblogger (jeg synes det er et positivt begrep, jeg) selv, og jeg skriver vel en del av dem selv, også. Hvis «vi» kosebloggere blir villedet til å tro at vi kommer til å toppe Googles søkeresultater dersom vi begynner å bli kontroversielle og lukker kommentarfeltet, gjør vi nok både oss selv og bloggesfæren en bjørnetjeneste — for resultatet vil nok bli langt flere tåpelige bloggeinnlegg.

På den andre siden, vil jo gode bloggere som allerede i dag skriver viktige og kontroversielle innlegg tjene på dette. Ikke bare når det gjelder besøkstall — en måleenhet som jeg ofte finner ganske uinteressant — men kanskje viktigere vil de kommentarene som faktisk kommer, som «tilbaketråkk» til andre blogger, som oftest bli langt bedre og mer inngående (jeg hadde nok ikke giddet å skrive en så lang kommentar som dette), samt at de relativt meningsløse «me too»—kommentarene som postes kun for å legge igjen en link fra den populære bloggen til ens egen, gjerne vil forsvinne. Men går det ikke an å oppfordre til tilbaketråkking uten å stenge kommentarfeltet?

Et tredje aspekt er at kommentering utelukkende via trackback fjerner nærhet og kommunikasjon med bloggeieren og andre kommentatorer. Kommunikasjon med hverandre gjennom artikler som denne,er en veldig tungvindt og omstendelig måte å snakke sammen på, og kommentarfelt hos en del av postene hos såpass forskjellige bloggere som Martin Bekkelund og Mihoe viser tydelig hvor konstruktiv og lærerik slike kommentardebatter kan være.

Og så vil vi fort kunne få et problem med oversikten. Jeg legger jo selvfølgelig igjen en lenke fra «BZA» til denne bloggen. Men jeg kan jo også like gjerne legge igjen det samme hos Einar, «XmasB», Norske Plugins og «Hjorten». Da skal det godt gjøres å holde tråden i debatten, og tilfeldige lesere vil få unødvendig mye jobb med å prøve å få med seg de nødvendige sidene ved debatten.

Jeg tror løsningen ligger hos den enkelte kommentator, jeg. Jeg bruker både tilbaketråkk og kommentarer selv, og prøver å være kritisk til når det passer å kommentere i tradisjonell form, og når jeg heller bør legge igjen en link til en artikkel i min egen blogg. (En sideopplysning kan da være at det er forferdelig mange ikke-fungerende trackbackimplementasjoner der ute, så sørg i alle fall for å få den på plass før dere evt. stenger kommentarfeltet!) Å stenge kommentarfeltet vil nok av de fleste lesere oppfattes som en litt «uvennlig handling», og slikt skjer sjeldent ustraffet i bloggesfæren …

Huzzah!

Takket være en kjempesnill konemor som dreiv aktiv dialog mot flybussens supporttelefon, en bussjåfør som gidda å yte litt ekstra og servicemindede telefonsupportpersoner hos SAS Flybussen, er Lille Telefon på plass igjen!

Den hadde ramla ut av lomma på bussen. Jeg hadde en mistanke om det, men regna med at noen med mindre altruistiske motiver enn bussjåføren ville finne den først. Bussjåføren tok vare på den, og jeg kunne hente den på plattform 9.

Og av dette har vi lært litt:

  1. Joda, jeg må prøve å få ta backup av kontaktene jeg har på telefonen
  2. Å ikke ha Kåre Conradi-bilder på mobilen er lurt
  3. Telenor er fremdeles glimrende på service, på 09000 fikk jeg automatisk sperret telefonen i går kveld, og åpnet den igjen fra en telefonkiosk etter at jeg fikk den igjen. Og mail til Telenors support besvares på timen.
  4. Jeg er fullstendig avhengig av mobiltelefon!

Passe godt på den nå.

Hvor er min mobil?!

Plutselig var den helt borte! Den som var så fin. Og tok så fine bilder. Og hadde en lang, lang kontaktliste …

Trist nå!

MGP innledende runder 2008

Det er vel bare vi blodfans som har fått det med oss, men nå er altså de innledende rundene av konkurransen som i Norge er kjent som MGP i gang for i år. NRK melker kua tørr, med tre delfinaler, «sistesjanse» og landsfinale i Oslo Spektrum 9. februar. Det er som om vi aldri får nok av Melodi Grand Prix her til lands! Men bare tilsynelatende.

For dette er selvfølgelig en voldsom overdrivelse, med en sendeflate som ikke på noen måte står i forhold til fenomenets interesse — ikke en gang for oss blodfans. Den eneste som greier å holde entusiasmen oppe hele tiden er programleder Per Sundnes, antageligvis fordi han er overbevist om at folk begynner å tvile på legningen hans dersom han viser et eneste øyeblikks svakhet. Vi andre, vi sliter litt.

Musikk på TV er bra underholdning, altså — det er ikke det. Men det må være bra musikk. Og i Norge er det dessverre ikke så mange gode artister som er interessert i å delta i Melodi Grand Prix til at tre slike delfinaler egentlig blir særlig underholdende. Det er sikkert SMS-kroner å tjene på det, men NRK: Alle penger lukter ikke like godt!

I dag, for eksempel, var det et par OK låter, et par ikke like OK og et par skikkelig triste. Det er litt for tamt å lage et fredagskveldsprogram av, altså. Jeg så litt på forrige fredag også — og det var ikke særlig mye bedre da. og det er slettes ikke sikkert at engang jeg gidder å se sendingen fra Bodø neste fredag. Og for de som er bare sånn halvveis interessert, så er det ikke noe poeng i å slå på NRK1 før finalen 9. februar.

Og sånn som situasjonen er nå, håper jeg at Ann Mari Andersen finner en produsent som kan lage litt mer basstrommer på Andagazzi, og så vinner den finalen. Jeg kan til og med finne på å stemme på den. Om den har særlig mye sjanse i den internasjonale finalen eller ikke, vet jeg ikke — men det kunne jo ha vært litt morsomt å sende et litt stilig stykke musikk nedover for en gangs skyld:

1997 i 2008

Joda, jeg vet at animerte giffer er veldig 1997, jeg fikk bare så lyst til å vise frem hva jeg laget på ti minutter i the Gimp:

Og jeg må understreke at de ti minuttene inkluderer tiden det tok å finne et verdenskart-bilde på nettet. Om dette ikke er verdens mest nødvendige funksjon, viser det at Gimp har noen dyktige utviklere i staben!

Dagens (ikke) overraskende

Dagens «u-overraskelse» kom da jeg skulle redde data fra en bærbar PC.

Jeg begynner å bli vant til at slike dør av og til, og nå var det en kunde som hadde en Windows XP-maskin som ikke ville starte. Uansett hva man prøvde, kom den med en blåskjerm med STOP-feil og påfølgende reboot. Kunden var ikke sikker på om det var tatt sikkerhetskopi av alt det vesentlige på maskinen, og derfor var første punkt på listen å redde det som reddes kan.

Jeg har et adapter for å koble harddisker fra bærbare maskiner til stasjonære, så jeg koblet harddisken til kontor-PCen min og startet opp. Jeg tenkte jeg skulle boote maskinen i Windows XP for en gangs skyld, siden harddisken som trengte helbred hadde det operativsystemet installert. Etter å ha avbrutt Windows XPs ønske om å scanne denne harddisken (jeg vil ikke scanne en harddisk før jeg forsøker å redde dataene på den) og etter at XP har installert en masse drivere for den, starter jeg «Min datamaskin» for å se hva som kan reddes på den.

Jeg ble litt skeptisk når XP fortalte meg at disken var 0 bytes, og at den ikke kunne leses

Men heldigvis er mitt første operativsystem på den maskinen Ubuntu, og jeg prøvde heller å starte opp med det. Jeg fant harddisken under «Datamaskin», og det så ut som om jeg har tilgang til alle filene på den. I alle fall er godt over halvparten fra «Documents and settings» kopiert ut når dette skrives.

Jeg vet ikke hva som imponerer meg mest: At det går an å gjøre ting så tungvindt som i Windows — eller så enkelt som i Ubuntu …

Jula varer helt til grillsesongen begynner!

OK, da — så ble vi ikke enige om når jula slutter. Vi får heller være enige om å være uenige, en pen måte å si «jeg har rett og dere tar feil» på. Men i denne helga slutter altså også jeg av julefeiringa. Og starter grillsesongen!

Snøen kommer jo åpenbart ikke, så her må man finne på andre måter å feire vinter på. I går inviterte vi naboen på grillparty — med pølser og brus, grillspyd, brød med hvitløkssmør, øl og vin og alt som hører til. Vi fikk også prøve de glimrende, tovete sitteunderlagene fra bestemor i Trondheim, og de fungerte som bare det! Guttene hadde sykkelkonkurranse mens maten ble ferdig, og alle hadde en flott kveld.

I dag hadde vi en liten bytur, og jeg fikk svaret på et av de spørsmålene som har plaget meg mest hittil i vinter. Fauske og Salten er scooter-land, og antallet snøscootere i forhold til folketallet her er omtrent som antallet SUVer i Los Angeles. Men hva gjør scooterfolket (eller «skuterfolket», som det heter her, da) når det ikke er noe snø? Og i dag fant jeg heldigvis det ut, jamnfør bildet under: De finner fram vannscooteren!

OK — vi bor langt nord for polarsirkelen, og har så langt en snøfri januar. Men det handler egentlig mest om hvordan vi tar det. Det går som regel an å ha det bra!

Ta jula tilbake – men for hva?

Dette var oppropet for en tid tilbake. Folk syntes julefeiringen begynte alt for tidlig. De nektet å spise marsipan før nissen var halvveis ned i pipa, og juleølet ble ikke kjøpt inn før lenge etter at polet var gått tomt for julebokk. Men er problemet egentlig at folk ikke vil ha jula?

Naboer her jeg bor kaster ut treet omtrent samtidig som julegavepapiret, og bloggere skryter av å ha rydda ut jula tidligere og tidligere for hvert år. Er ikke poenget å ha litt jul når den først har kommet, da?

Her i huset lyser julepynten opp gata vår fremdeles, og juletreet står vakkert med nesten alle nålene på plass. Og det skal det i noen dager til. Jeg siterer fra Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon: «Julen regnes i Norge å vare til 13. januar (20. dag jul)».

ta gjerne jula tilbake, folkens — men kanskje dere skulle tenke litt på hvordan dere tar vare på den, også? Her i huset avsluttes den med pinnekjøtt og julesnop til helga.

Fortsatt god jul!

Mihoe-kommentarer med mer luft

En av mine favorittblogger er Mihoes «Reality Challenged». Som regel er den godt og underholdende skrevet, og i tillegg er de fleste som kommenterer der oppegående mennesker med interessante ytringer. Hvilket sender meg til årsaken for denne postingen: Kommentarene er så vanskelige å lese!

Det er mulig det er meg som begynner å bli gammel og sliten i øyemusklene, men se på eksemplet under her:

Jeg synes at linjeavstanden i kommentaravsnittene er alt for liten, og det blir tungt å lese store mengder tekst. Og det er synd, for det er som sagt stort sett god lesning der.

Jeg bruker Mozilla Firefox som min foretrukne nettleser, og jeg nektet å tro at det ikke gikk an å gjøre noe med dette problemet i den. Det fant jeg ut at det gjorde, med noe som kalles «user stylesheet». Det er et stilark hvor jeg kan skrive inn mine egne definisjoner. Dette stilarket skal ligge i katalogen «chrome» i Firefoxprofilmappa di.

Neste oppgave var å finne ut hva det var vi skulle endre på. Jeg så litt på HTML-kilden til en av Mihoes kommenterte sider, og fant ut at alle kommentarene var på denne formen:

    <div class="commenttext">
        <p>[…]</p>
        <p>[…]</p>
    </div>

Altså, avsnitt inni et DIV-element med klassen «commentext». Med litt kunnskap i CSS går det greit å finne ut hvordan man skal endre på dette i et stilark. Jeg finner ut at jeg vil at avsnittene i «commenttext» skal ha linjeavstand en og en halv, og derfor skriver jeg dette i stilarket mitt:

    div.commenttext p {
        line-height: 1.5em;
    }

Og da er plutselig kommentarene langt mer avslappende å lese — bare se på dette skjermutsnittet:

Nå koser jeg meg enda mer «Reality Challenged»!

User Stylesheet finnes i de aller fleste nettleserne på markedet, bare søk i din favorittsøkemotor, og de kan selvfølgelig brukes på alle nettsider hvor du trenger litt tilpasning, ikke bare Mihoes :-).

Office 2003-oppdateringen: Skam til skade?

I fjor høst kom Microsoft med en oppdatering til Office 2003. Denne oppdateringen gjorde det umulig å åpne en rekke eldre dokumentformater, og var derfor flott ammunisjon til alle oss som mener at dokumentformater må være åpne, godt beskrevne og ISO-sertifiserte, nettopp for å unngå at et dominerende markedsaktør kan kontrollere når og på hvilken måte du får tilgang til informasjonen din.

Microsofts første forklaring på hvorfor denne endringen var nødvendig, var på grunn av feil i filformatene, feil som kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko. Nå er ikke jeg noen programmerer, men jeg spekulerte veldig på hvilke feil dette var — som ikke kunne omgås av dem som faktisk hadde laget Office 2003. I og med at andre programmer åpner i alle fall noen av disse filformatene uten problemer, minner dette svakt om en bortforklaring, og Microsofts David LeBlanc innrømmer nå heldigvis dette i et bloggeinnlegg:

«In the KB article we stated that it was the file formats that were insecure, but this is actually not correct. A file format (with some exceptions, like .hlp files) isn’t insecure – it’s the code that reads the format that’s more or less secure. The parsers we use for these older formats aren’t as robust as the code we’ve written more recently, which is part of our decision to disable them by default»

Det er ikke filformatene som er usikre, det er Office 2003. Og istedet for å reparere Office 2003, fjerner Microsoft støtten for de dokumentene som bruker denne usikre koden. Og for å gjøre det hele totalt meningsløst, gjør de det nå enklere å skru på støtten for disse gamle filformatene som altså bruker skadelig kode.

Et gratis tips til Microsoft: Hvis kartet ikke stemmer med terrenget, er det alltid bedre å prøve og oppdatere kartet, enn å ta frem hakke og spade for å prøve å få verden til å stemme med det du ser for deg på papiret. Og hvis du har programvare med «less secure code», er det bedre å skrive om denne koden, enn å prøve og gjemme den.

Et av problemene til Open Source-bevegelsen har vært mangelen på reklamekroner. Jeg regner med det er mange som takker Microsoft for å markedsføre slike åpenbare blundere og manglende grunnleggende sikkerhetsforståelse som dette — for årsakene til å bytte ut Microsofts Officeprodukter begynner å bli mange.