Etter å ha oppgradert «hovedmaskinen» min til Ubuntu 7.10 Gutsy Gibbon, fikk jeg et problem: I Second Life ble lyden så hakkete at det var en gru å høre på! Men som vanlig i Linux-verdenen, var ikke løsningen lenger unna enn et par Google-søk.

Noen mente at dette kunne være et problem med lyd-tjeneren i Ubuntu 7.10 knyttet til akkurat dette programmet, selv om lyden fungerte bra i alle andre sammenhenger. Dette løste jeg ved å installere Enlightened Sound Daemon, ESD. For å installere den, åpner du et terminalvindu og skriver:

sudo apt-get install esound

Så må du sørge for at Second Life faktisk bruker ESD. Det gjør du ved å redigere fila ‘secondlife’ i programkatalogen. Her finner du linjene som omhandler de tre forskjellige lydsystemene Second Life kan bruke på Linux, og fjerner ‘#’-tegnene foran to av linjene, slik at det blir seende slik ut:

## - Avoids using the ESD audio driver.
# export LL_BAD_ESD=x
## - Avoids using the OSS audio driver.
export LL_BAD_OSS=x
## - Avoids using the ALSA audio driver.
export LL_BAD_ALSA=x

Så, etter fem minutter leting, ett minutt installering og to trykk på «delete», så var lyden som den skulle være igjen. Verre var det ikke — og jeg er klar for mer disko!

Nå er det jo et par dager siden Ubuntu 7.10 med kodenavn Gutsy Gibbon ble sluppet, og jeg har fått en liten dag med den på min lille bærbare. Så her er noen foreløpige inntrykk.

Oppgraderingen gikk som en drøm. Jeg har oppgradert en maskin tidligere, og lærte at det for tiden går sakte å laste ned oppgraderingsfilene over nettet. Men det går an å laste ned en «Alternate CD» og installere derfra, les alt om det på Ubuntu.com. Det var det jeg prøvde denne gangen, og det gikk altså helt smertefritt.

Det første jeg la merke til da maskinen kom opp igjen, var at den plutselig ga meg mulighet til å installere en «ufri driver». Dette er programvare som ikke er fri og åpen som resten av Linux, men som maskinvareleverandører kan levere for å få enkelte ting til å fungere. Denne gangen var det en driver til det innebygde modemet. Jeg har aldri brukt det, og var derfor ikke klar over at det ikke hadde fungert tidligere, men jeg lot maskinen for morro skyld installere denne driveren, og det ser ut til å fungere helt greit.

Det neste jeg merket, var at lyd plutselig var kommet tilbake. Dette er min lille bærbare, som oftest brukes under møter, foredrag og lignende tilstelninger hvor det helst ikke skal være få mye lyd. Derfor gjorde det ikke så mye for meg at den ble stille, og jeg gjorde ikke noe for å fikse det, da lyden plutselig forsvant da jeg gikk fra Kubuntu 6.10 til Ubuntu 7.04. Men nå er altså lydkortstøtten på plass igjen, og egentlig er jo det helt greit.

Maskinen har blitt betraktelig raskere med Ubuntu 7.10. Det er rett og slett imponerende hva dette OS’et greier å hente ut av en 1,6 GHz Intel Mobile-prosessor med integrert Intel laptop-grafikk og 512MB RAM. Maskinen reagerer kjapt, programmer starter kjappere enn før, veksling mellom flere relativt tunge programmer er problemfritt og avansert 3D skrivebordsmiljø med Compiz glir overraskende godt på en maskin som egentlig knapt har grafikkløsning god nok til minesveiper.

De viktigste programmene for meg på denne maskinen, er kontorstøtteprogram og nettleser. Ubuntu 7.10 kommer med OpenOffice.org 2.3 og Firefox 2.0.0.6. Dette er seneste versjoner av mine favorittprogram, og det er betryggende å vite at de automatisk oppdateres gjennom operativsystemets oppdateringsfunksjon. Ellers merker jeg meg at begge programmene oppfører seg temmelig mye penere i Ubuntu 7.10 enn tidligere, i første rekke med tanke på minnebruk. Dette gjør at veksling mellom flere oppgaver går kjapt og greit, og jeg kan ikke si at jeg merker noen ytelsesreduksjon.

Endelig virker også hvilemodus skikkelig på denne maskinen. Det har vært en utfordring — på flere operativsystem — men med Ubuntu 7.10 kunne jeg endelig klappe igjen lokket, se at «ZZz»-lampa som viser at hvilemodus er aktiv tennes, og åpne PCen et par timer senere for å fortsette der jeg slapp. Et stort fremskritt.

Alt i alt er jeg, som du kanskje nå har skjønt, skrekkelig fornøyd. Ubuntu var et veldig godt OS, og det har tatt et godt skritt videre i riktig retning med versjon 7.10. Last ned en CD og prøv Ubuntu linux selv — du trenger ikke engang å installere det i første omgang, bare boot fra CD’en, og du får prøve Ubuntu — helt trygt.

Jeg har jo alltid vært en tilhenger av å gjøre ting selv. Blogge-CMS’et mitt er derfor en skikkelig hjemmesnekret løsning, som likevel fungerer til alt jeg har behov for.

Det er imidlertid det å møte andres behov som ofte har vært utfordringen. Det være seg kunder, samarbeidspartnere eller familiemedlemmer. Løsninger jeg lager på hobbybasis for meg selv, bærer som regel preg av akkurat det. Behovet for et letthåndterlig og enkelt publiseringssystem har derfor vært stort, og i og med at min webhost Dreamhost leverer nøkkelferdige installasjoner av publiseringssystemet WordPress med et museklikk eller to, var dette et naturlig sted å starte.

Og jeg tror egentlig ikke det er noe poeng i å gå så mye lengre, heller. Dess mer jeg jobber med WordPress, jo mer imponert blir jeg. Det er et system som i mine øyne er en perfekt kombinasjon av fleksibilitet og enkelhet. Du bruker to minutter på å skrive et innlegg og trenger egentlig ikke å gjøre noe mer enn det, men du kan bruke timevis på tilpasning og konfigurasjon av nettstedet. CMSet stiller altså få eller ingen krav til brukeren, men gir mange muligheter. Opplasting av bilder og andre filer er så enkelt at selv far får det til, systematisering av innlegg gjennom kategorier og tags er kakebiter, det er veldig lett å holde fokuset på det viktigste, nemlig å uttrykke seg.

For små organisasjoner er det veldig lett å opprette flere brukere til samme blogg, og gi disse kun de rettigheter de trenger. Noen skal administrere systemet, andre skal kanskje bare kunne legge inn nyheter – ikke noe problem. Og du slipper at en uvøren og uerfaren bruker senker hele bloggen din. Systemet skiller mellom statiske sider og bloggeinnlegg (eller «nyheter» som det ofte vil være like riktig å kalle dem) og de statiske sidene kan veldig enkelt organiseres i hierarkier.

I tillegg til all denne funksjonaliteten er WordPress utbyggbar og konfigurerbar i alle bauger og kanter med en rekke innstikk, tema og «widgets» (hva er det de heter på norsk, egentlig?), samt at den som administrerer en WordPress-blogg har tilgang til stort sett alle filer det kunne være interessant å redigere noe i — til og med fra administrasjonsgrensesnittet.

Som alle skjønner, er jeg blitt litt imponert av WordPress. Jeg ser selvfølgelig noen ulemper og utfordringer også, men det har man uansett hvilket system man bruker. Mitt kanskje største ankepunkt er at man gir fra seg litt av kontrollen når man installerer et ferdig system framfor å gjøre ting selv — selv om systemet er åpent. Men for de aller fleste vil nok dette være et forsvinnende lite problem. Og jeg har nok bestemt meg — når jeg er klar til å gi fra meg litt kontroll for å få et enklere liv, så blir det nok installert WordPress her, også.

Prøv selv — registrer deg på WordPress.com, og vær i gang med en WordPress-blogg på 2 minutter.