Det er den tiden på året, da de sauene som ikke har blitt rovdyrmat kommer hjem fra beite for å bli sendt til slakteriet av den verste predatoren av dem alle, nemlig det kjøttspisende mennesket. Jeg hører fremdeles til blant dem, og trives like godt hver lammekjøttsesong.

En ting veldig mange er opptatt av når det gjelder fårekjøtt, er at det ikke skal smake fårekjøtt. «Det smaker ull» har jeg jørt folk si, uten at jeg noen gang har fått dem til å fortelle hvordan de har blitt kjent med smaken av ull; jeg bruker ull fortrinnsvis til klesplagg og heller lite som mat.

Jeg møtte en venninne på Coopen her om dagen, og hun var veldig oppsatt på dette. «Hva skal jeg velge?» spurte hun, bøyd ned i en kjøledisk med et utvalg av pakker med lammekjøtt, «Jeg vil jo ikke ha noen sauesmak på fårikålen heller». «Kanskje du skulle prøve svinekjøtt«, foreslo jeg. Hun syntes jeg hadde et poeng.

Men noe som har blitt veldig populært i år, kanskje også blant de som vil ha fårekjøtt uten fåresmak, er pakker med lammelår i skiver. Dette har en overkommelig pris, og du trenger ikke å kjøpe mer enn det som går med til en middag. Jeg kjøpte en pakke og forventet å finne kjøtt som egna seg til langvarig koking, men det var overraskende mørt og godt. Og veldig lettvint å lage en god og kjapp middag av — hvis du husker på å marinere det litt først.

Slik gjorde jeg:

Til to personer:

• 2-400 gram lammelår i skiver (avhengig av om det skal være middag eller kveldsmat)
• En til to løk
• To til åtte kløfter hvitløk (avhengig av hvor avhengig du er av hvitløk)
• En halv til en rød chilipepper
• Et par spiseskjeer soyasaus
• Et par spiseskjeer olivenolje
• Et par spiseskjeer god eddik
• Salt og pepper

Skjær kjøttet i terninger på omlag en ganger en centimeter. Grovhakk løken og finhakk chilipepper og hvitløk. Bland dette godt med de øvrige ingrediensene nevnt over, og la det stå et par timers tid.

La kjøttet renne av seg marinaden, tørk det evt. lett med et kjøkkenpapir, og stek kjøtt og løk på litt sterk varme i soyaolje. Serveres med salat, tomat, paprika, mais og en dasj hvitløksdressing i varme pitabrød. Hvis det er til middag, så kan du jo koke litt ris til.

Mye bedre enn noe hvilken som helst ulv har spist i høst, det er jeg helt sikker på!

En av ulempene med å bo i en bitte, bitte liten by, er utvalget. Jeg mener, vi har en flott kinarestaurant — men bare en. Vi har ett hotell. Nesten en pub. Og vi har en god pizzaplass, men slikt er det også bare plass til en av. Og selv om et mangfold av tilbud som oftest fører til en kjedeflora som er akkurat lik fra by til by og fra kjøpesenter til kjøpesenter, er det en ting jeg savner sånn på sene fredagskvelder og lignende: Peppes Pizza.

Joda, Peppes er bare nok en pizzakjede, og de har verken funnet opp pizzahjulet eller kruttsterk chili — men de gjør altså det jeg forventer av dem, nemlig å lage det som etter min mening er Norges beste pizza. Min far og hans kone spiser førjulsmiddag på Peppes i Trondheim hver eneste lille juleaften. Og de vet hva god mat er for noe, så det sier litt. Min nærmeste Peppes er seks mil unna, så det er ikke hver dag jeg drar dit, for å si det slik. Men nå har jeg fått en nesten bra alternativ: Pappas Peppes-pizza!

Peppes har nemlig sluppet de essensielle delene av pizzaen som dagligvareprodukter. Jeg har ikke funnet alle varene i min lokale Coop ennå, men ost, skinke, kjøttboller og viktigst av alt: Peppes pizzasaus har jeg i alle fall lokalisert! Og det er faktisk «the real thing», kvaliteten er glimrende. Så i dag hadde vi Pappas Peppes-pizza til middag her i huset. Her var det jeg satte sammen:

• Svinekjøtt i ganske små terninger (fra et par koteletter eller lignende).
• 1 pose Santa Maria Cajun BBQ marinade
• 1 pose Peppes Originale Pizzaost
• 1 beger Peppes Originale Pizzasaus
• Ananas (gjerne fersk)
• Maiskorn
• Paprika — gjerne rød og grønn
• En stor pizzabunn (jeg fant ikke Peppes, og brukte Toro)

Mariner svinekjøtt-terningene i marinaden i en times tid. Lag deig, kjevle den tynt ut og smør på et tynt lag med Peppes originale Pizzasaus. Begeret er ment å skulle holde til en stor langpannepizza, og det blir ikke bedre jo mer saus du smører utover.

Stek det marinerte kjøttet raskt i olje i varm panne, under stadig omrøring. ikke ha for mye i panna om gangen. Det blir gjerne litt ekstra sprut og litt røyk fra stekepanna på grunn av marinaden, men det har ingen ting å si, så bare kjør på med kjøkkenvifta. Smak på kjøttet etterpå. Det er kjempegodt. Spre det som er igjen etter at du har smakt pent utover pizzaen.

Dryss resten av bestanddelene pent utover, men husk at på ordentlige restaurantpizzaer så er man gjerrig på fyllet — det skal ikke være noen hauger med kjøttbiter her, du skal liksom se bunnen rundt hvert maiskorn og hver kjøttbit. Ikke krydre noe særlig, marinaden er skarp og Peppes originale Pizzasaus har masse smak. Dryss over et tynt lag med Peppes Originale Pizzaost, og stek pizzaen på 250 grader i en ti minutters tid. Følg litt med, hvis osten begynner å skifte farge og bli brun, er pizzaen mer enn ferdig.