Ubuntu 7.04 Feisty Fawn

Som den faste leser sikkert har oppfattet, er jeg temmelig begeistret for fri programvare generelt, og Ubuntu Linux generelt. Likevel har min nyoppgraderte PC kjørt kun Microsofts Windows i noen dager, i påvente av at den siste utgaven av Ubuntu skulle komme seg ut av beta-stadiet. Det skjedde like før helga, så i går hadde jeg installasjonssøndag.

De fleste som leser disse sidene har sikkert lest masse om Både Ubuntu og siste versjon allerede, så jeg skal ikke gjenta alt — jeg kan heller linke til noen sider her:

Men noen nyheter ble jeg såpass begeistret for at jeg tenkte jeg skulle nevne dem spesielt.

Installasjonen har blitt enda enklere. Jeg har alltid likt Ubuntus måte å installere på. Du starter maskinen fra CD’en, så du får faktisk prøve Ubuntu før du starter installasjonen. Det ser oversiktlig og trygt ut, og så får du testet om maskinvaren din virker med operativsystemet før du bestemmer deg for å installere.

Partisjoneringsverktøyet som brukes for å klargjøre disken for Ubuntu har blitt litt enklere å forholde seg til for dem som ikke vet hva en partisjon er for noe rart, og under installasjonen får du mulighet for å importere mail, dokumenter og lignende fra de(n) Windows-kontoen(e) du måtte ønske dersom det er Windows på maskinen fra før. Veldig enkelt for den som vil oppgradere fra Windows til Ubuntu — og antageligvis et glimrende verktøy for å redde filer fra en havarert Windows-installasjon.

Hardwarestøtten er fremdeles like imponerende. Det er utrolig hvor mye som støttes i en standard Linux-installasjon, og hos meg var det ingen ting som ikke virket. Men likevel finnes det tilfeller hvor maskinvareprodusenters egne, ofte lukkede, drivere kan gi bedre ytelse. Støtte for slike drivere er sterkt forbedret i Ubuntu 7.04. Programmet «støtte for ufrie drivere» lister opp den maskinvaren jeg måtte ha hvor det finnes slike, og gir meg mulighet til å laste ned og aktivere dem. Nvidias støtte for skjermkortet mitt ble dermed installert med fire klikk med musa.

Multimediakodeker — det vil si kode for å spille av forskjellig medieinnhold — lastes ned automatisk. Etter installasjonen måtte jeg selvfølgelig prøve litt eksotiske ting, for å finne ut hva som ikke virka. Multimedia har alltid vært en kjent utfordring under Linux. Men det var før. Da jeg ba om det, installerte Flash seg i nettleseren uten noe om og men – det fungerte akkurat som på Windows.

Deretter lette jeg opp det jeg hadde av lyd- og videofiler på hjemmeserveren. Når jeg dobbeltklikka på ei mediafil av en ny type, ble jeg spurt om jeg ville laste ned en kodek. (Mediaplayeren i Windows har pleid å stille meg et lignende spørsmål — men jeg har enda tilgode å oppleve at det faktisk har fungert etter hensikten …) I Ubuntu svarte jeg «ja» og «last ned», og det bare virket. Alle filene jeg prøvde ble spilt av riktig — til og med filer i Apples Quicktime-format.

Noen av disse kodekene er beskyttet av patenter i noen land, og i slike tilfeller får man en klar beskjed om det før man kan velge å laste ned likevel.

Etter den vellykkede installasjonen på den stasjonære, måtte jeg prøve å oppgradere den bærbare datamaskinen. Den har hittil kjørt Ubuntu 6.10. Når jeg startet «Oppdateringshåndterer», fikk jeg beskjed om at det fantes en ny versjon. Jeg valgte å installere, svarte på at jeg ville fjerne pakker som ikke lenger var støtta, og satte igang. Maskina begynte nedlasting og installasjon, og en halvtimes tid senere fikk jeg beskjed om å starte på nytt. Og den bærbare boota Feisty Fawn uten så mye som et knyst.

Der fikk jeg øye på den hittil siste store positive overraskelsen for meg: den innebygde støtten for trådløse nettverk er forbedret! Tidligere har du nesten vært nødt til å bruke tilleggsprogramvare dersom du hadde med deg en Linux-bærbar rundt om kring. Det er ikke noe kritisk det, men det er en av de få områdene hvor jeg syntes XP faktisk var veldig bra, men ut fra hva jeg har fått prøvd hittil, ser det ut som om Ubuntu også har fått dette på plass.

Totalt sett kan jeg ikke si annet enn at jeg er veldig imponert over produktet, og oppriktig glad for at Linux for desktopen endelig ser ut som et komplett produkt — og i mine øyne bedre enn hva noen av konkurrentene kan skilte med.

Prøv selv: http://www.ubuntu.com/getubuntu/download

Kabinett med god kjøling

Som tidligere nevnt fikk jeg noen temperaturproblemer da jeg oppgraderte det meste i PC-en min, og dermed måtte jeg ha mer kjøling.

Den mest effektive måten å få til dette på, var å blåse luft inn ca. midt på kabinettveggen. Feige PC-byggere ville sikkert løst dette ved å kjøpe et kabinett med vifte — eller i det minste plass for vifte — ca. midt på kabinettveggen, men jeg ville fortsatt ha mitt gamle, gode Aopen H500a, og da måtte det kreativitet til.

I forrige artikkel om emnet nevnte jeg jo at jeg skulle høre om noen på jobb hadde verktøy til å få skåret ut et 12 cm hull i et kabinett-sideplate. Det viste seg at ingen hadde det, grensa der gikk på omlag 8 cm. Men driftsleder Jan Inge hadde likevel noe gode råd; stikksag med metallblad! Slikt fant jeg ut at jeg faktisk hadde selv, og bevæpnet med dette, hørselsvern (det bråker noe infernalsk med stikksag i blikkplate) og en god porsjon tålmodighet, skred jeg til verket. Jeg spente fast kabinettveggen til en fjøl med skrutvinger, og sagde veldig langsomt ut den på forhånd opptegna sirkelen. Og noen skruehull etter, hadde viften fått sin rettmessige plass:

Selv om dette var en klar forbedring fra tidligere løsning, var jeg ikke helt fornøyd. Det var et stort hull, og det kunne lett komme ett eller annet som ikke bør sendes i stor fart mot et hovedkort i nærheten av dette hullet. Derfor måtte jeg finne ett eller annet å putte foran åpningen. En tur til Jernia på Fauske fiksa det. Jernia her er en gammel jernvareforretning som faktisk har litt varer på lager, og en meget serviceinnstilt innehaver fant det jeg trengte: En ring skåret ut fra et innvendig veggdeksel til en vifte, et stykke relativt finmasket netting og masse dobbeltsidig teip. Så nå ser det slik ut:

(Klikk for større bilde). Prosessoren holder under 40 grader ved normal bruk, det ser egentlig temmelig greit ut … og jeg er egentlig temmelig stolt!

BLT

BLT - bacon, lettuce, and tomato sandwich … eller «bacon, lettuce, and tomato sandwich» — bacon, salat og tomat-smørbrød — er enda en glimrende måte å fortære det syndig smakfulle røkte svinekjøttet på. Og i fortsettelsen av serien «Lasse blogger uten noen som helst rød tråd», tenkte jeg i dag å fortelle hvordan jeg lager det.

Når det kommer til slike ting som dette, er jeg purist. Det vil si at det ikke er mye annet enn de tre ingrediensene som har gitt smørbrødet navn som skal blandes inn, faktisk bare to. Den hele og fulle «innkjøpslista» til et smørbrød ser slik ut:

  • To skiver brød, gjerne litt grovt
  • Majones
  • Tomat i skiver
  • Et par blad salat. Vanilg bladsalat eller isbergsalat er bra
  • To skiver bacon

Baconet skal naturligvis stekes. Jeg bruker gjerne det tynnskårne baconet fra butikkene, med markert røyksmak. Kjøp gjerne baconskiver med svor — de koster halvparten av de uten, og med en skarp kniv er det ikke noe problem å skjære av svoren før steking. Mange vil gjerne sprøsteke baconet, men jeg synes det skal være litt mykt, så jeg steker det relativt kort tid på middels varme.

Brødskivene kan gjerne ristes lett i brødrister, spesielt hvis smørbrødet skal spises med en gang. Bre godt med majones på begge skivene og legg på salat, tomatskiver og stekt bacon. Det er ekstra godt når baconet er litt «lunt».

Nydelig frokost, matpakke, aftensmat eller middagserstatning. Utrolig smakfullt helt ferskt, men fremdeles bedre enn det meste etter noen timer i kjøleskapet. God apetitt!

Varmt råskinn

Som en liten fødselsdagsgave til meg selv, har jeg oppgradert PC-en min en smule. En ganske stor smule, egentlig.

Så nå har vi gått fra en AMD Athlon 2200 med et eller annet halvbra skjermkort til dette:

  • Hovedkort: Asus P5B, P965, Socket-775, ATX, GbLAN, 6xSATAII, PCI-Ex16
  • Minne: 2 gig, Kit w/two matched Crucial DDR2 PC5300 1024MB CL5
  • Prosessor: Intel Core 2 Duo E6300 1.86GHz Socket LGA775, 2MB cache
  • Skjermkort: XFX GeForce 7600GT Fatal1ty 256MB GDDR3, PCI-Express, 2xDVI/HDTV, 650/1600Mhz

Min gamle PC har fungert bra, og fremfor alt vært stille, men ytelsesforskjellen mellom den og dette er likevel verdt innsats, penger og noe mer støy. Likevel ble det litt mer støy enn hva jeg hadde regnet med. Skjermkortet kommer nemlig med passiv kjøling, og jeg hadde håpet på at den utrolig store 14cm-vifta i strømforsyninga skulle gi tilstrekkelig luftgjennomstrømning til at jeg ikke trengte flere vifter der. Det holdt ikke.

Skjermkortet har det i og for seg helt greit, det tåler temperaturer opp til 130 grader før det begynner å sette ned farta. Men varmlufta kom seg ikke fort nok unna, slik at prosessoren, som jo er plassert rett over skjermkortet, fikk det skrekkelig varmt. Så her måtte det mer vifte til.

En 12 centimeters vifte rett på skjermkortet ser ut til å gjøre susen. Nå koser prosessoren seg på noenogtredve grader, mens grafikkprosessoren holder seg under behagelige 50 grader selv under Trackmania Nations.

Problemet er imidlertid at jeg ikke hadde noen mulighet til å feste en vifte akkurat der den burde være. Så løsningen nå er som vist over (klikk for større bilde), med åpent kabinett og husholdningshyssing. Men jeg har et håp om at noen på jobben skal greie å lage et 12 centimeters hull på rette sted i kabinettveggen, slik at maskinen bilr seende litt mer ryddig ut.

Ryktet forteller …

… at jeg er enda nærmere 40 i dag enn jeg var i går. Vel, vel – det er ikke så ille å bli gammel, når man tenker på alternativet.

Så derfor: Ballonger er pakket fram igjen, og hurra til meg.

Bilder fra Valnesfjord

Da vi var på vei hjem fra Lekedilla i går, ble vi overrasket av et helt fantastisk kveldslys i Valnesfjord. Jeg prøvde å fange det med IXUSen:

Det var ganske fantastisk!

Egentlig nerd?

Neppe.no utfordrer meg til å fortelle om hvor nerdete jeg er, noe som blir litt av en utfordring – da min første tanke da jeg så utfordringen var at «jeg er vel ikke noen nerd?» … – men når nerdetesten viser 89 prosent, må det være noe av det i meg også. Så jeg får prøve.

  • I løpet av en vanlig dag bruker jeg gjerne minst fire forskjellige PC-er
  • Vi har ni fungerende datamaskiner hjemme, hvorav tre servere. Vi er fire i familien. To er under skolealder
  • På «borteserveren» min kjører jeg FreeBSD, og det ble valgt i hovedsak fordi det er kulere enn Linux
  • Jeg har hatt bredbånd hjemme i ti år
  • Flere av mine beste venner er nettvenner
  • Jeg mener at et OS uten et fungerende CLI er som ei verktøykasse uten skrujern
  • Lokalavisa omtalte meg som Nettkongen
  • Da kona bestemte seg for å male kontoret, ble PC’en flyttet til stua — etter som den bærbare ikke har grafikkmotor nok til Second Life

Vel — det er noe her. Så jeg er kanskje litt nerdete?

Lekedilla

Dette er skrevet på en av låne-PC-ene på Lekedilla Aktivitetsland ved treningssenteret Spenst i Bodø. Her kan ungene gå amok i hoppeslott, klatrestativ, rutsjebaner og det som verre er, mens de voksne kan trene på Spenst, bruke Internett, se på TV, drikke kaffe — eller rett og gå like amok de, også!

Et morsomt sted, ingen tvil om det. Men det ved stedet som inspirerte til en bloggeposting, var at låne-PC’ene kjører Ubuntu! Smart økonomi, og antagelig en temmelig stor gevinst når det kommer til administrasjon — offentlig tilgjengelige Windows-PC’er har etter min erfaring en temmelig begrenset levetid før reinstallajon er nødvendig …

Frontier country

Linux fremstår i mange distribusjoner som et modent og komplett operativsystem til vanlige oppgaver. Likevel er det ikke så veldig utbredt ennå, og på mange måter er det litt spennende.

Det betyr nemlig etter alle solemerker at stadig flere vil ta i bruk dette systemet, og vi vil kunne få se en utvikling innenfor pris, teknologi, bruksområder og applikasjoner som savner sidestykke. Og som en person som trives minst like godt underveis som ved målet, synes jeg det er veldig spennende. Og det gir oss slike gledesutbrudd som det som ble postet til diskusjonsgruppa for Linux i går:

Min første posting her på linux-gruppa går på en pentium III med 256 MB Rambus ram og en brukt hardisk jeg kjøpte på bruktmarkedet på Grønland for 50 spenn. Maskinen var pælma i søpla av et stort firma. Jeg satt den først opp med Windows XP med servicepack 2 og det hang og hang, Spekken på maskina er for dårlig for Windows XP. Så putta jeg inn Mandriva Linux 2006 fra et blad jeg kjøpte i fjor og farta på den gamle råtne pc-en tok virkelig av. Jeg ble gledelig sjokkert. […]

Har drevet med Windows Nettverk i 20 år så møtet med Linux ble overraskende bra. Den gamle pc-kassa funker nesten ikke med Windows XP, så jeg satte opp en disk med Linux som jeg fant i et blad. Linux Mandriva 2006. Oppsettet gikk som en lek, nettverksskriveren og Windows domenet funker bra sammen med Linux. […]

WindowsVista i full utgave kommer på over 5000 kr i butikkene mens dette allrighte systemet kostet 100 kr inklusive bladet. […]

Det var særlig den siste formuleringen jeg falt for. Ikke bare får du et komplett fungerende system for hundre kroner, du får et blad med på kjøpet! Les hele gledesutbruddet her: http://groups.google.com/group/no.it.os.unix.linux.diverse/msg/0745bd6f59fe566e

Fin frokost

Etter lørdagens handletur er det en ting som slår meg: Målt i antall fylte bæreposer, er det søndagsfrokosten som har blitt helgas viktigste måltid!

Vi spiser vanligvis vanlig, kjapp og sunn frokost med knekkebrød og spekepølse om morgenen, men på søndagen da har vi både tid til og behov for å gjøre litt mer ut av morgenmaten. Og en perfekt frokost ser for meg omtrent slik ut:

  • Earl Grey te med melk og sukker
  • Nylaget presskannekaffe
  • Juice, gjerne Tropicana Ruby Breakfast for voksne og Smooth orange for barna
  • Egg, bacon og tomat — og gjerne stekt pølse og potet dersom man er ekstra sulten
  • Kokt egg med kaviar til Knotten og Knøttet – for de er enige om at det er det beste i verden
  • Toast, gjerne Pågen Rasker
  • Hvit og brun ost
  • Syltetøy — helst hjemmerørt, men det blir dessverre mest kjøpetøy

Og så er det bare å spise. Så mye man orker. Det er tross alt en hel uke til neste andedning!

Bildet er fra Wikimedia Commons. Fotograf: Fin Fahey.