Ny dings: D-Link MediaLounge DSM-320 Wireless Media Player

Jeg fikk idéen da jeg var på Elkjøp. Der hadde de en Linksys-boks som kunne la deg spille musikk og vise bilder fra datamaskinen på TV via trådløst nettverk. Men det var en ting denne boksen manglet: Muligheten til å vise film fra PC til TV. Men en slik boks måtte da finnes?! Og etter litt leting i mine favorittnettbutikker dukket den opp: D-Link MediaLounge DSM-320 Wireless Media Player

Dette er en boks med «stuedesign», tilkoblinger til TV og lydanlegg og ethernett og trådløst nettverk. Den viser bilder og spiller av lydfiler og film fra datamaskinen(e) din(e) hvis du deler ut katalogene med mediefiler via et serverprogram som går på datamaskinen(e). Genialt og enkelt. Jeg fikk den i dag, og var temmelig spent da jeg åpnet pakken.

Førsteinntrykk

Det første som slo meg da jeg åpnet pakken, var kabelantallet. Her var det ethernettkabel, strømkabler, videokabel og til og med en SCART-kabel. ikke værst for en boks til 1200 kroner. Ellers var det med antenne, programvareCD, en bruksanvisning på en rekke språk – også norsk – og en helt grei fjernkontroll med batterier. Selve mediespilleren har bare én knapp, så denne boksen trenger en fjernkontroll. Den er pen å se på, og glir godt inn sammen med resten av underholdningsapparatene, og den ser langt mer solid og ordentlig ut enn hva jeg hadde fryktet etter tidligere erfaring med Dlink-produkter.

Installasjon

Da jeg slo den på, fikk jeg beskjed om at jeg måtte installere D-Link Media Server på en maskin i nettverket først, og som den lydige mannen jeg er, hørte jeg etter. Installasjonen gikk problemfritt, og jeg la til et par kataloger med musikk og film. Så skulle jeg prøve å få mediespilleren opp på nett.

Jeg var skeptisk, det må jeg bare innrømme. Her skulle en Dlink-boks koble seg trådløst til min krypterte 3com-ruter. Jeg er vant til at begge disse produsentene har sine særegenheter. Men all min skepsis ble gjort til skamme. En veiviser som var umulig å misforstå tok meg gjennom konfigurasjonen, og ga meg klare og forståelige feilmeldinger når jeg gjorde noe dumt. Og så var den plutselig på nett!

Bruk

Den fungerer akkurat så bra som jeg hadde håpet på. Menyene er lettforståelige og den reagerer temmelig kjapt. Lyd- og bildekvaliteten avhenger selvfølgelig av kildefilene, men det virker ikke som spilleren trekker fra noe. Alle videoformatene jeg prøvde, fungerte glimrende. Det er også en del onlinetjenester man kan abnnere på med denne spilleren. Det har ikke jeg prøvd, så jeg kan ikke si noe om hvordan det fungerer, men det ser ut som de alle har en gratisperiode først, slik at man slipper å betale for noe som kanskje ikke fungerer.

Mediespilleren oppdaterer seg selv over nettet. Da jeg slo den på for andre gang, spurte den om jeg ville laste ned og installere siste firmware. Det ville jeg, og etterpå restartet den, og fortalte meg hva som var nytt. Imponerende, og et eksempel til etterfølgelse for andre som lager nettilknyttede bokser.

Konklusjon

Den gjør det den skal gjøre, og den gjør det bra. Hvis du samler mediefiler på PC’en din og ønsker å se dem på TV eller høre dem på musikkanlegget, er dette en boks som lar deg gjøre det. Og den ser også stilig ut 🙂 Anbefales herfra!

Google må fjerne småbilder fra søk

«Google må fjerne småbilder fra søk» etter at Google har tapt en sak mot selskapet Perfect 10 som tjener penger på å vise frem bilder av nakne damer mot betaling, skriver Digi i dag.

Perfect 10 mener at sitatretten Google tidligere har påberopt seg, ikke kan komme til gyldighet siden Perfect 10 mener å ha vist at de taper penger på Googles bruk av bildene. VG omtaler også saken, under overskriften:

Google porno-dømt

… hvor de følger opp med en «artikkel» hvor de faktisk greier å nevne ordet «porno» sju ganger til i løpet av artikkelen. Men ellers får de ikke frem så mye nytt, egentlig. Da jeg var ung og reklame var best på Kino, var det en VG-reklame med en papegøye som slettes ikke var så dum. «VG er en drittavis», sa papegøyen.

Nettmusikk, DRM og Marit Larsen

Marit Larsen - Don't save me Marit Larsen forsvant litt ut av mediebildet da M2M ble M and M, sånn hver for seg selv. Siden jeg allerede har kommet ut av skapet som Gilmore Girls-seer, kan jeg jo føye skam til skade, og innrømme at jeg egentlig likte begge M’ene litt og Marit kanskje ikke minst, og derfor gjerne så at hun kom litt tilbake til rampelyset igjen.

Nå er hun her igjen med en tidvis glitrende gladpoplåt. Don’t save me har klare Abba-assosiasjoner, men ikke så mye at det blir påtrengende. Marit gjør som vanlig en solid fremføring som klart viser rutinen ungjenta tross alt besitter, og en leken og herlig produksjon sørger for at resultatet blir mer enn bestått. Albumet kommer i mars!

Men det var ikke bare det jeg ville nevne. Jeg fikk nemlig litt lyst til å være litt moderne og lovlydig for en gangs skyld, og ville prøve å kjøpe Marits singel på nettet. CDON.COM kunne hjelpe meg med det. Mot et trekk på 9,90 fra kredittkortet mitt, ble jeg innehaver av fila «Marit Larsen Don’t Save Me.wma», og det pene bildet av platecoveret. Nedlasting og avspilling gikk problemfritt.

Men hva gjør jeg med kopibeskyttelsen?

Men dette er jo sånn DRM-beskyttet musikk hvor det må lastes ned lisens og slikt, så jeg var litt spent da jeg skulle prøve å spille av sangen på maskin nummer 2. Ubegrunnet, viste det seg – deg gikk også helt greit, lisensen ble lastet ned på begge maskinene. Begge kjører Windows, hvordan det hadde vært på et annet OS tør jeg ikke tenke på, da. Men fremdeles er altså denne sangen «beskyttet», slik at jeg faktisk må ha en tillatelse for å spille den av. Det er litt irriterende. Hva skjer hvis maskinen min må reinstalleres, hva skjer hvis jeg prøver å spille den på Kubuntumaskinen min, eller hva om jeg tar den med meg til for mange maskiner? Dette er spørsmål jeg rett og slett ikke vet svaret på når musikken er levert med slik beskyttelse.

Så hva gjør vi da? Jo, først så brenner jeg en CD med musikken. Dette har jeg selvfølgelig rett til, jeg vil jo gjerne kunne spille av musikken på alle CD-spillerne jeg har, og kun et fåtall av disse spiller wma- eller andre musikkfiler. Denne CD’en kan brennes fra Windows Media Player eller et hvilket som helst CD-brenne-program. Jeg bruker Nero, og ender opp med en helt vanlig lyd-CD. Så langt er jeg fornøyd. Men en utfordring gjenstår: Hvis jeg har lyst til at kameraten min også skal få høre denne sangen, noe som loven så vidt jeg har forstått åpner for, hva da? Jeg kan jo brenne en CD til ham også, men CD’er er vanskelige ting å sende via epost. Ah, jeg kan jo gjøre slik som jeg vanligvis gjør hvis jeg har lyst til å sende CD-musikk til kompisen, jeg bruker et program som Audiograbber til å lage MP3-fil av CD’en.

Hva er da poenget?

Så der er vi – wma-fila har blitt til en mp3-fil, helt uten å bryte noen effektive kopisperrer, kun for å kunne spille av musikken med relevant utstyr og jeg har holdt alle kopiene innenfor den private sfære. Alt er derfor slik jeg forstår det innenfor lovens rammer, lovbrudd blir det først dersom jeg begynner å spre denne låten utenfor min personlige omgangskrets. Det mange lurer på nå er sikkert omtrent noe sånt som dette: Men hva er vitsen med DRM-beskyttelsen av musikken, da? Og det, kjære venner, det er tusenkronersspørsmålet.

Det eneste DRM-beskyttelsen gjør er å hindre en lite datakyndig bruker å spre musikken til sine venner, samt gjøre det vanskelig for ham eller henne å ta sikkerhetskopier av musikken. Jeg vet ikke, men regner egentlig med at dette medfører at salget av nedlastbar musikk er langt lavere enn det kunne ha vært med mer kundevennlige løsninger.

«Men hva med piratkopieringen», er det sikkert noen som tenker. For ikke å si roper. Og hva med den? Hvis kopieringsbeskyttelsen ikke er vanskeligere å «knekke» enn at jeg kan fjerne den på et par minutter med lovlige midler og gratisprogrammer og bruke omtrent like lang tid til å beskrive dette i en bloggings, er det da noen som i sin villeste fantasi tror dette skal bremse pirater i organisert kriminalitet så mye som et brøkdels sekund? Neppe.

Følg med – neste gang tar vi for oss DVDer! 🙂

Killer rabbit

Er det noen som husker morderkaninen fra Monty Python and the Holy Grail? The most foul, cruel, and bad-tempered rodent you ever set eyes on? Jeg lurer på om den ikke har funnet en verdig arvtager:

Det var slett ingen reddhare hundekjører Wenche Offerdal og de 13 hundene hennes møtte på i helgen. Hun møtte monsterharen. I stedet for å flykte tok haren nemlig fart og satte rett mot de store polarhundene hennes.

VG leste historien i Nordlys. De 13 polarhundene var heldige. De overlevde. Men det er nok kun et spørsmål om tid før kaninen vil drepe igjen. Vær forsiktig, der ute i skogen.

I warned you, but did you listen to me? Oh, no, you knew, didn’t you? Oh, it’s just a harmless little bunny, isn’t it?

Oppdatering:

Aftenposten omtaler også saken, som blir bedre etter hvert: Her innføres også «et spenstig ninja-hopp»

Når en troillonge må gi sæ …

Norges mestscorende fotballspiller gjennom tidene er ledig!

Rosenborg fotballklubbs hjemmeside melder at «Rosenborg og Harald Martin Brattbakk gjennom en felles dialog har blitt enige om å fristille Harald Brattbakk fra sin kontrakt med klubben». Grunnen til dette, er at det er for stor konkurranse om spissplassene, samt at man vil satse på yngre spillere. Det er lett å lese dette som «Steffen inn – brattbakk ut» …

Med Brattbakks siste sesong i minnet, er det ikke noen stor overraskelse at han fristilles. Men likevel – slik situasjonen er nå, skal Steffen sannelig gjøre mye bra hvis han skal få stilnet kritikken. Vi følger med!

Og så får vi håpe at Brattbakk ikke legger opp. Han er fremdeles alt for god til det. Kanskje han kunne ha hatt lyst til å oppleve et opprykk med Erik Hoftun og gamleklubben Bodø/Glimt?

Uansett. Rosenborg har sagt farvel til norges mestscorende fotballspiller gjennom tidene. Farvel, og takk te’ dæ!

Anders 5 år!

I dag er det bursdag i det Dahlske hjem. Vår førstefødte har blitt fem år! Og anders har allerede startet feiringen med pakkeåpning.

Tre bilder av Anders på femårsdagen

Snart er det fest i barnehagen, og på lørdag blir det selskap med alle kompisene på besøk. Anders gleder seg som bare en helt ny femåring kan. Gratulerer med dagen, storgutten min! Mammaen gratulerer også.

Faker OL-interesse

Jeg synes det er litt spennende med skiløp og hopp og sånt – men det er sjelden jeg blir helt ekstatisk av vinteridrett. Spesielt gjelder dette OL, som i tillegg til å være en slags idrettsbegivenhet er en gigantisk pampefest av en parodi på alt som har med sport å gjøre. Men hvis jeg husker å ikke tenke på dette, så finner jeg altså litt underholdning i deler av OL-sirkuset. Og en av mine favorittøvelser er skiskyting. Å greie kombinasjonen av eksplosiv skigåing med presisjonsskyting er en helt utrolig prestasjon.

I dag var det 15 kilometer for kvinner, med min favorittutøver, norges peneste flinkeste ol-deltager Liv Grete Skjelbreid Poiree. Da Liv Grete lå veldig godt an før siste skyting, tenkte jeg «Jippi – nå har jeg en glimrende unnskyldning til å poste et bilde av Liv Grete». Men så sprakk hun, og endte opp på 10. plass totalt sett.

Men, men, Liv Grete kommer helt sikkert tilbake. Resten av laget har også solid forbedringspotensiale. Så jeg poster et bilde likevel, jeg, og er helt klar for neste gang kvinnene skal ut å skiskyte. Det er sprint på torsdag og jaktstart på lørdag!

Kjør forsiktig

Det er glatt i Nordland. På riksvei 80 mellom Bodø og Fauske har på kort tid to ulykker krevd tre menneskeliv.

I den første ulykken fikk en varebil sleng i det jeg forstår var moderat hastighet, og to unge menn forulykket, mens den andre ulykken kostet en 22 år ung kvinne livet da en trailer i motgående kjørefelt fikk sleng på tilhengeren.

Det er ikke bare råkjørere og sjåfører under påvirkning som kommer ut for ulykker. Det som har skjedd her, er slikt som man vanskelig kan forutse. Og det skjer fort, spesielt når været skifter fra kilometer til kilometer og fast, snødekt veibane kan bli til et hav av slaps eller speilblank is rundt neste sving. I bakken der traileren mistet kontrollen over hengeren har vi også mistet kontrollen over bilen og seilet over hele veibanen, men vi var heldige. Det kom ingen i motgående kjørefelt.

Oppdatert:

Åtte personer har mistet livet på veiene i Salten hittil i år. Det er flere trafikkdrepte enn i hele 2005.

  • Den første ulykken skjedde 24. januar på Mørkved. En bodømann i 30-årene var på tur ned Bjørndalsveien da han kjørte av veien. Han var død før redningsmannskapet rakk fram til ulykkesstedet
  • 2. februar kolliderte to menn på 19 og 23 med et vogntog på Kistrand. Nittenåringen døde umiddelbart. Få dager senere døde også tjuetreåringen
  • 11. februar omkom en 22 år gammel kvinne. Hun kolliderte med et vogntog på Straumsnes i Valnesfjord
  • 24. februar kolliderte en 19-åring fra Misvær med en pickup. Han døde dagen etter av skadene han pådro seg. Ulykken skjedde i Misvær
  • 7. mars omkom et ektepar på 61 og 67 år fra Rana etter at bilen de kjørte havnet i havet ved Langset i Saltdal
  • 13. mars omkom en 81 år gammel kvinne omkom da en personbil og en lastebil kolliderte på riksvei 17 ved Åseli i Bodø

Dyster statistikk fra Avisa Nordland.

Kjære dagbok

Jeg har kjørt til jobb og tatt 9 bilder i dag.

Jeg har jo kjørt bil et drøyt halvår, nå. Det er ganske morsomt, og ikke minst, praktisk. Vinterkjøringen har gått bedre enn jeg fryktet i utgangspunktet, mye på grunn av moderne hjelpemidler. ABS er en glimrende oppfinnelse, og like så «Traction Control» (TC) eller anti-spinn.

Den sistnevnte er spesielt nyttig. Ingen av disse hjelpemidlene er en erstatning for å bruke hodet, men hvordan vet man hvordan man bør bruke det? Eller for å si det på en annen måte, hvordan vet man når det er så glatt at man bør kjøre forsiktig? Det er her TC er så glitrende. Når jeg aksellererer ut av boligfeltet om morgenen, er det bare å følge med den orange TC-lampen med et halvt øye. Hvis den blinker gult, trer anti-spinn støttende til, og jeg vet at det er glatt. Gul blink, kjør forsiktig. Genialt.

Ellers har jeg til og med blitt så trygg på meg selv at jeg har begynt å tørre og rygge meg på plass når jeg skal parkere. Og parkeringen i dag var jeg så stolt over at jeg til og med måtte forevige den.

Apropos gule, blinkende lys, her på Fauske har vi et kjøpesenter med overgang over den ene hovedgaten (se første bilde, beklager kvaliteten). Og etter som den andre hovedgaten er stengt på grunn av veiarbeid, må all trafikk på E6 passere denne flaskehalsen. Den har makshøyde 4,1 meter mens det er en del biler som er høyere. Det andre bildet viser en slik som snirkler seg gjennom kjøpesenterets før nevnte parkeringsplass. Men ikke alle gjør det. Det er faktisk en del som setter seg fast. Det var så mange som satte seg fast, at man har blitt nødt til å sette opp blinkende, gule lys her også, lys som aktiveres når høye biler kommer. Men det verste av alt, er at folk fremdeles setter seg fast!

Jeg mener, jeg kan ikke tenke meg annet enn at lastebilsjåfører vet hvor høy bilene de kjører er, så hvordan tenker de? «4,1 meter, bilen min er 4,3 … hmm … Blås i det, det er sikkert ingen som ser meg!» Vel. Det skal godt gjøres å komme ubemerket fra det.

Kontoret mitt er like ved Focussenteret, og de fleste bildene jeg har postet av solen i Fauskevika kommer herfra. Jeg må nesten ta med et par som jeg tok i dag også, et par bilder av februarsolen som prøver å trenge igjennom skyene med snøbygene som endelig kom. Det siste bildet viser huset hvor jeg har kontor, og arbeidet som pågår utenfor. I Fauske har vi endelig funnet ut at vi ligger ved fjorden, og nå skal det lages en pen «fasade» mot sjøen. Kombinert med miljøgata som er skyld i omkjøringen nevnt tidligere, og nytt amfi på nedre torg, vil nok dette gjøre Fauske sentrum til et langt hyggeligere sted enn hva det har fremstått som tidligere.

Og i sommer blir det reker på brygga til lunsj. Og sikkert flere bilder fra Fauskevika. Du er advart!

Velkommen til de voksnes verden

«Flere foreldre vil gi barna sine større pupper eller andre plastiske operasjoner i konfirmasjonsgave. Klinikksjef Paul Hansen ved Ishavsklinikken i Tromsø har fått flere slike henvendelser.», melder NRK.

Tankene mine går ubønnhørlig tilbake et par-tre måneder, da Øystein Djupedal ble forsøkt kjølhalt da han ytret at det ikke nødvendigvis var noen automatikk i at de som kunne produsere barn også hadde uomtvistelige evner til å gi disse barna den beste oppdragelsen. Kenneth sa det slik, den gangen:

Det er rett og slett et stort paradoks og tankekors, spør du meg, at det viktigste et menneske kan gjøre – nemlig å oppdra et barn – er noe man får lov til å gjøre så lenge man bare klarer å sette dette barnet til verden, uten ytterligere spørsmål.

Når foreldre sier til 14-åringen sin at hun har så små pupper at hun må opereres for det, får jeg en følelse av det er noen spørsmål som burde ha vært stilt for lenge siden.