Ukens tingest

Samsung Writemaster SE-W164C Samsung Writemaster SE-W164C ekstern double layer DVD-brenner.

Jeg begynner å ha noen datamaskiner etter hvert. Noen nye, noen gamle, noen stasjonære og noen bærbare. På kontoret har jeg en skikkelig gammel en, AMD Duron på 750 MHz og med 768 MB SDRAM. Den virker helt fint, det er bare et savn ved den: Den mangler DVD-brenner. Slikt går det an å kjøpe, men akkurat denne maskinen er ikke noe å bygge videre på.

Og så har jeg en gammel og en ny bærbar PC som begge mangler DVD-brenner. Når vi i tillegg tenker på at det hender jeg har backupbehov ute hos kunder, så jeg et helt klart behov for en bærbar DVD-brenner, og jeg bestemte meg for å prøve Samsungs SE-W164.

Og det var et hyggelig møte. Solid pakket med alt nødvendig tilbahør – strømforsyning, USB-kabel, CD og støtte for vertikal plassering dersom du har lite plass igjen på bordet. Oppkobling gikk greit, og til min glede oppdaget jeg at den var svært stillegående.

Både i Windows 2000 og Windows XP dukket den greit opp som en CD-spiller. Derfra installerte jeg uten problemer den medfølgende CD-brenneprogramvaren, Nero 6 OEM, et helt kurant brenneprogram etter mine preferanser. Jeg har ikke kontrollert om Windows XPs egen brennefunksjon kan brenne til den uten noen ekstra drivere, da jeg aldri bruker Windows XPs brennefunksjon.

Og brenning går rimelig smertefritt – til og med på AMD 750’en, som til alt overmål bare har USB1 (spilleren er naturlig nok Hi-Speed USB). Den er langt snillere med prosessoren enn hva jeg har opplevd med interne IDE-brennere, og det tok ikke mange minuttene å brenne backup av ca. 1 GB med kjekt-å-ha-data. Den skal kunne brenne DVD RW i 8x, og hvis du nøyer deg med DVD R, kommer du opp i 16x, og CD’er skal kunne leses og skrives i 48x (32x for å skrive RW). Men da tenker jeg USB-porten på min gode, gamle kontor-PC skal få slite med å følge med.

Til under sju hundre kroner, synes jeg dette var et godt kjøp!

Slik ser det ut når det stormer

Hvis teknikken står meg bi, er det en film av stormen i Fauskevika under her (krever flash):

Det er litt bråkete lyd på den, så demp gjerne høyttalerne litt før du klikker. Avspilleren er hentet hos http://www.jeroenwijering.com/, mens videoen er omkodet med Riva FLV encoder.

Døgnåpne barnehager

I det siste har det pågått en debatt om vi bør ha nattåpne barnehager, slik at det blir lettere for den som har kvelds- og nattarbeid. Mange viser til Sverige og Danmark, og hvor godt det fungerer der – uten å ha noe egentlig sammenligningsgrunnlag. Jeg har selv landet på at jeg er meget skeptisk til en slik utvikling.

Rent praktisk er dette en vesentlig utfordring. Problemstillingen her er jo at foreldrene ofte jobber på natta mens barna skal sove. Jeg regner med at nattbarnehagebarn også skal legge seg i rett tid og at de ikke skal rives opp av senga, men hentes til vanlig start på dagen om morgenen. Når skal da foreldrene få hvile skikkelig ut?

Mine barn er i barnehagen fra åtte til fire, mens de gjerne sover fra åtte til sju. Det vil si at de sover tre timer lengre enn de er i barnehagen. En nattåpen barnehage vil dermed bety en økning i barnehagedagen på tre timer. Er dette en økning alle skal kunne velge, slik at jeg som arbeider dag skal kunne komme å hente barna mine klokka sju om kvelden, klare for senga etter at de har sett barne-TV sammen med alle vennene i barnehagen?

Barnehagen er mer enn en oppbevaringsplass. De jeg har sett som argumenterer for nattåpne barnehager sier seg enige i det, men i neste setning prioriterer de likevel oppbevaringen framfor det pedagogiske tilbudet. Barn som er i barnehage på dagen, får et godt pedagogisk tilbud. Barn som er der om natten vil miste dette. Man kan selvfølgelig mene at dette er mindre viktig, men jeg gjør ikke det.

Selvfølgelig er det arbeidssituasjoner som er vanskelig å kombinere med det å ha småbarn. Det man som ansvarlig forelder må spørre seg om da, er om det er barna eller jobbsituasjonen som er problemet, og som man må finne en løsning på. Og selvfølgelig kan det komme til det at det ikke finnes noen vei utenom. Da kunne det selvfølgelig vært kjekt med offentlig støttet barnepass om natten. Men dette har ingen ting med barnehage å gjøre, og jeg er litt skeptisk til at det skal skje utenfor hjemmet. Jeg er glad i senga mi, jeg, og jeg tror det er godt å ha noen faste holdepunkt i livet, også for et barn. Sånn som et sted å sove.

Floskelen «fornøyde foreldre gir fornøyde barn» er brukt i denne sammenhengen. Hva om en karrierejagende, ung mann bruker det samme argumentet for å jobbe til seint på kvelden hver dag fremfor å komme hjem til barna sine? Det kreves nok mer av en forelder enn at man er fornøyd!

Hvorfor så sint, Narve?

Stormen «Narve» er her for fullt. Det vil si, den skal øke utover dagen, så vi tør ikke helt tenke på hvordan det blir. Men nå har vi altså stormkast, biler har blåst av veien, vannet slår inn over land, og her hvor jeg har kontoret mitt, ser vi ingenting ut av vinduene. De er dekket av saltvann. I tredje etasje.

Huset rister godt, med jeg er likevel glad for å være inne. Med 14 minusgrader og den vinden vi har ute nå, er det mellom 30 og 40 effektive minusgrader. Bildet fra Fauskevika er tatt for et par timer siden, da det ennå gikk av å stå oppreist ved fjorden. Det er nok litt vanskeligere nå. Og nå var nettopp den hyggelige værdamen på radioen og sa at «ekstremvarselet kommer , det er nå det begynner». Tusen takk skal du ha.

Ellers kom en av de mer morsomme ekstremværmeldingene fra Hammerfest. I følge radioen hadde ordføreren ustedt et dekret om at barnehagebarna skulle være inne i dag. Selv har jeg en mistanke om at de som har sitt daglige virke i barnehagen greier å vurdere dette helt selv …

Favorittsjokolade

Da jeg var liten, hadde vi det første store forsøket med såkalte merkeløse dagligvarer i Norge, da kooperativen prøvde seg med sine blå-hvite produkter uten noe som helst branding. Jeg husker tannkrem, dopapir og lignende nødvendighetsvarer i skrekkelig kjedelig emballasje. Hvordan kvaliteten på dette var, husker jeg ikke – men jeg husker at de hadde begrenset levetid, så jeg tviler kanskje litt på at man fikk så skrekkelig mye for pengene ved å velge disse varene.

Eller så kan det være at folk er slik som meg. Jeg er nemlig veldig glad i merkevarer jeg kjenner, og veldig skeptisk til Euroshopper, First Price, X-tra og hva de nå heter alle sammen. Jeg kjøper heller varer fra produsenter jeg stoler på, og vil gjerne ha en anbefaling før jeg prøver noe nytt. Men ingen regel uten unntak! På en innskytelse plukket jeg nemlig med meg en COOP Nøttesjokolade. Den brukte 12 sekunder på å bli ny favoritt.

Opprinnelseslandet er Sveits – og de har jo visse tradisjoner å ta vare på når det gjelder sjokoladeproduksjon. Den smaker sjokolade. Det er så mange sjokolader i butikken som er så fulle av frukt, nøtter, kjeks og hva det nå skal være for å gi inntrykk av å være sunne. Sjokolade i store mengder er ikke sunt uansett, så takke meg til med en sjokolade som smaker sjokolade. Denne inneholder nok nøtter til ikke å bli kjedelig, og masse sjokolade. Den er søt, men ikke for søt. Og selv om det er melkesjokolade med bare 30% kakao, kjenner man likevel et hint av den lett bitre kakaosmaken.

Nå har jeg ikke sett på prisen – men siden den selges under COOP-navnet, er den sikkert billig, også. Ta med deg en neste gang du er innom en COOP!

Pasta med bacon og blomkål

4-åringen hjemme hos oss har plutselig bestemt seg for at han ikke spiser svinekjøtt. Hva foranledningen til dette kan være, får vi nok aldri vite. Så vidt vi vet, har han ikke vært i kontakt med noen religiøse som kunne ha funnet på å omvende ham, og flere av hans tidligere favorittretter har vært av svinekjøtt, så dette er et mysterium. Og litt tungvindt, i og med at resten av husstanden fremdeles er glad i svin. Men vi finner nok løsninger etterhvert som problemene melder seg!

Grunnen til at jeg kom på å skulle blogge dette, var at jeg leste Andreas Viestads artikkel «velg flesk», om bacon. Bacon er også noe av det beste jeg vet, og noe det kan være vanskelig å finne alternativer til når man altså har noen som krever kosher meny i huset. Men en løsning, er å lage mat hvor de forskjellige bestanddelene serveres hver for seg, slik at man kan velge bort svinekjøttet. Da er en av mine favoritter Pasta med bacon og blomkål.

Ingredienser:

  • Pasta Penne (pastarør)
  • Bacon
  • Blomkål

Ostesaus:

  • 2 ss smør
  • 2 ss hvetemel
  • 4 dl melk, 1/2 ts salt
  • 1/2 ts hvit pepper
  • 2 dl reven hvitost, gjerne litt parmesanost og mye cheddar

Lag hvit saus ved å smelte smør, røre inn mel og spe med melk. Dette er greier som brenner seg fast lett, så pass på, og bruk god tid. Kok opp, krydre og rør inn ost helt til slutt. Ha i litt frisk, hakket persille dersom du vil ha litt farge. Bacon stekes i terninger på middels varme, jeg bruker å koke blomkålen raskt i buketter, og pasta kokes etter oppskriften på pakken. Men ikke kok verken den eller blomkålen for mye!

Dette kan serveres på mange måter, men her hos meg serverer jeg alt hver for seg. Da tar alle det de vil ha, og så slipper de som ikke liker gris å få baconsmak på noe som helst. Og det er godt med en salat og noe godt brød til. God fornøyelse.

Ukens flaueste

Dyreverneren Irene Haugland Zahl skrev mail til Norges Idrettsforbund for å vise sin misnøye med at ytterjakkene som alle i OL-troppen skal bære under Torino-OL er pyntet med ekte vaskebjørnskinn. Sportssjef i skøyteforbundet Finn Aamodt sendte da følgende svar:

Hvem er det som påberoper deg sannheten og kan bedømme hva som er «normalt utrustede mennesker»? Skremmende! Mye mer skremmende enn pelsdyroppdrett. Og hvor vil du med ditt engasjement? Hva skal du oppnå og hvordan? Hvordan skal en stakkars utøver som tilfeldigvis får utlevert en jakke med en pelskrage gjøre med oppdrett i Kina. Please, GET A LIFE! Ta tak i Irak-krigen i stedet!

Dette er jo flaut nok. Men det som hever denne hendelsen opp til rekordnivå, er Finn Aamodts reaksjon da VG tar kontakt med ham om dette:

– Jeg visste selvfølgelig at denne damen kom til å sende mailen videre til VG. Jeg må jo hjelpe dem med å få litt oppmerksomhet omkring en så viktig sak, hevder sportssjefen.

Ja, særlig. Virtuell utmerkelse for rekordflausen er med dette utdelt.

Fin himmel

Utsikten fra terrassen på kontoret i dag:

Jeg hadde dessverre ikke med meg det ordentlige kameraet i dag, så det ble bare en mobilblogg.

Her kommer storebror

Etter en 14. plass for Ford i fjor, har Henning Solberg skiftet team foren denne sesongens WRC-løp, og skal kjøre minst 12 løp i bilen som kom på andreplass i konstruktørmesterskapet i fjor, peugeot 307 WRC.

Han har fremdeles med seg kartleser Cato Menkerud. De har tidligere gjort det veldig bra på snø, og kan komme til å overraske under svenskerallyet. De vil nok også fremstå som publikumsfavoritter i «Rally Norway Kandidatløp» som går av stabelen en uke etter, 10. og 11. februar. Henning Solberg skal kjøre for det franske Bozian teamet, noe han også gjorde i 2004, men den gang i en Peugeot 206 WRC. Økonomien i satsingen skulle også være sikret, etter et Henning Solberg har satt uoffisiell norgesrekord i sponsorinntekter til en enkeltutøver med 18 000 000 kroner.

De får konkurranse av ytterligere en nordmann i det norske prøve-VMet. Thomas Schie har lagt 4,5 millioner kroner på bordet for en Ford Focus WRC 03. Schie skal sammen med sin svenske kartleser Göran Bergsten også kjøre VM-løpene både i Sverige og Finland, og håper i tillegg å få til start i den spanske VM-runden på asfalt. Noen andre internasjonale løp står også på programmet.

Når vi så legger til at Petter Solberg har en sammenlagt-andreplass å forsvare – eller kanskje revansjere – ligger alt god til rette for en skikkelig spennende WRC-sesong. Så er det bare å håpe at TV-kanalene kjenner sin besøkelsestid, for dette kan bli bra underholdning!

Batman begins

Jeg fikk «Batman begins» i julegave. Den stilige 2-disk-versjonen med hologrameske. Og i går var endelig tiden kommet for å slutte og bare beundre esken, og også ta en titt på filmen.

Forventningene var høye, det skal jeg ikke stikke under en stol. Batman er en av de mest vellykkede superhelthistoriene som noen gang er laget. I Batman har man tatt opp problemer med korrupsjon og bestikkelser, autoriteter av alle slag har blitt utfordret – også Batmans selvoppnevnte – og figuren har inspirert tegneserieforfattere til å skape slike verk som Alan Moores The Killing Joke og Frank Millers The Dark Knight Returns. Det skal litt til å lage en god film ut av denne figuren.

De tidligere filmatiseringene har også vært litt både/og, men jeg regnet med at dette ville være noe nytt. Og det fikk jeg rett i.

Dette er uten tvil en av de mest vellykkede “superheltfilmene” jeg har sett. Velspilt over hele linja, nydelig laget, og troverdeig – i den grad en slik figur kan fremstå som det. Stemningen i Gotham formidles glimrende og frykten som mye av Batmanhistorien dreier seg om er skremmende til stede. Bruce Waynes prosess fra fredløs til frelser er beskrevet på en måte som jeg tror Bob Kane og Bill Finger ville nikket anerkjennende til.

Selve filmen er befriende lite voldsorgieorientert, og veldig tro mot tegneseriemediet. Utsnitt og vinkler er som hentet fra de beste Batmanfortellingene, og hele filmuniverset er godt og troverdig plassert parallelt til vårt. Dingsene til Batman er akkurat så kule som de skal være. Batmobilen i særdeleshet. Den tørre humoren kler historien og unngår å falle i parodifella, historien holder nerven hele veien og avslutningen nøster akkurat godt nok sammen de nødvendige trådene. Det var på alle måter en anbefalingsverdig film, og et must for alle som har lest litt «Lynvingen» i sin barndom.