Selvangivelsen 2006 i boks!

Whohoo! Levert inn flere timer før fristen går ut! Jeg har imponert meg!

Forenklet selvangivelse er noe riktig smart noe. Det er bare å sjekke at tallene ser sånn omtrentlig riktig ut, og si i fra om det. Nå er det til og med snakk om at du skal slippe å si i fra. Sånn vil gjerne jeg ha det, også. Men etter som jeg er selvstendig næringsdrivende, slipper jeg nok ikke så lett — her må vi til med gammelmåten.

Det vil si, den ordentlige gammelmåten på bildet, med penn og papir, den brukes bare til forsiktig kladding, da. Etter som jeg hadde innleveringsfrist i dag, er det selvfølgelig den elektroniske utgaven vi snakker om, den som vi leverer på altinn.no.

Altinn er en tjeneste jeg har blandede følelser for, og erfaringer med, men jeg må si meg enig med Eirik i at det begynner å virke som det skal. Og så setter jeg stor pris på å få så greie kopier av skjemaene mine, i PDF-format. Sparer mye hylleplass! Hvis nå Altinn kunne bli litt flinkere med advarsler og slikt, hadde det vært kjekt (jeg trengte liksom ikke advarsel hver gang jeg lukket selvangivelsesskjemaet, men kunne gjerne fått en liten advarsel før jeg i vanvare slettet hele næringsoppgaven min, og dermed måtte føre inn alle fire sider i den på nytt …).

Men, men; stort sett fornøyd. Det eneste jeg trenger nå, er en psykolog til å fortelle meg hvorfor jeg absolutt må vente til siste liten med selvangivelsen. Er det i håp om at noen skal finne ut at jeg ikke trenger å levere den inn? At likningskontoret legges ned? Eller tror jeg at jeg jobber mer effektivt under press?

Grønnere blogging

I Andedammen fant jeg en liten posting om at bloggen hennes nå var karbonnøytral, noe som jeg syntes hørtes ut som en god ide. Og tror du sannelig ikke jeg er karbonnøytral selv også, da?

Det er, jeg hadde nær sagt selvfølgelig, de kjekke guttene og jentene hos Dreamhost som har kastet seg på miljøtoget, og Dreamhost er både andedammen og Lassedahls valg av webleverandør. En morsom gimmick, og et godt steg i riktig retning. Du kan lese mer om Dreamhosts miljøforpliktelse her — og mer om mine erfaringer med Dreamhost i arkivet mitt.

Livet som var og som ikke er

Joda, det er alt for lite blogging her om dagen. Jeg har en følelse av at det er det jeg blogger mest om, egentlig. Men jeg skal likevel komme med enda en unnskyldning, og kanskje en liten forklaring.

Det er ikke bare det at jeg har mye å gjøre og sånt som gjør at bloggingen nedprioriteres litt — det er også nettopp det som ligger i ordet, prioriteringer. Og denne våren har gitt meg to nye favorittleketøy skråstrek tidstyver å velge og bruke tid på: Facebook og Second life.

I Facebook begynner nå flere av mine barndomsvenner å dukke opp. Og det er svært få av disse jeg har hatt noen kontakt med siden, vel nettopp — barndommen — så det synes jeg er veldig hyggelig! Hvis noen av mine barndomsvenner skulle ramle til å lese dette, så ta kontakt! 😉

Second life er et onlinesamfunn som ofte forveksles med et spill. Det er det ikke, selv om det fint går an å spille der, det er rett og slett en 3D-verden på Internett hvor du registrerer deg, skaper deg en avatar eller figur som representerer deg, og så går — eller flyr — du rundt og gjør stort sett som du vil. Wikipedia er som vanlig gode på slike fenomen, og kan fortelle alt om Second Life på en god måte.

Second life er spillarena, møtested, sjekkeplass og alt det der, men for meg er det først og fremst lekeplass. I Second Life kan du nemlig med enkle verktøy lage stort sett det du vil, det blir omtrent som Lego-bygging i fri skala — og om nødvendig med egendefinerte brikker … Her kan du for eksempel se Robbie Dingo bygge Suzanne Vegas gitar til en konsert hun holdt in-world, som vi sier. Jeg mangler nok noen av Robbies evner, men jeg har det nok minst like morsomt som han når jeg holder på.

Så det er «gode grunner» — eller i det minste grunner — til at oppdateringsfrekvensen har dalt noe. Men det kommer sikkert mere blogging etter hvert enten noen vil det eller ikke. Memeutfordringer (1 2) er notert og jeg får kanskje nok av dillene mine etter hvert. I mellomtiden må jeg få minne om at både Facebook og Second life er gratis og har plass til mange flere — så velkommen innom!

Litt morsomt, når jeg tenker etter. Den ene greia jeg er hekta på går på å finne igjen biter av mitt tidligere liv, den andre går på å skape meg et parallelt et … — Nei, jeg er ikke ulykkelig, men takk for at du spør 🙂

Makrofotografering med Sony Ericsson k800i

Forrige helg var vi på gartneri for å kjøpe jord, gjødsel og slikt som man trenger for å prøve og få litt gress til å vokse mellom mosen.

Da så jeg de flotte blomstene det er bilde av her, og jeg fikk lyst til å prøve makrofotografering med telefonkameraet mitt. Egentlig synes jeg det ble ganske bra, jeg! Det er altså tatt med makroinnstilling, oppløsning 2 megapiksler og det er tatt i «lyst innendørslys», altså inne i et veksthus på en temmelig overskyet dag.

Originalen rett fra kameraet kan lastes ned her for spesielt interesserte. Det er en JPEG-fil på 559,5KB.

Selvfølgelig er det fremdeles milevis fra mobiltelefoner med kamera til skikkelig fotoutstyr. Men sammenligner man kvaliteten på bildene fra denne telefonen med kvaliteten på de fra kompakte digitalkamera i samme prisklasse, synes jeg slettes ikke telefonen kommer spesielt dårlig ut.

Bevar høyblokka

Jeg vokste opp på Risvollan i Trondheim, Norges største borettslag med plass til alle og rom for det meste. Det var et fint sted som nok har satt sine spor hos alle som bodde der over lengre tid.

Arkitekturen i slike syttitalls borettslag er vanligvis ganske kjedelig. Det er den egentlig også på Risvollan, med 2-4-etasjers rektangulære blokker. Men Risvollan har noe ikke alle slike borettslag har. Midt i borettslaget finnes Høyblokka:

Dette glitrende bygget i betong som ville fått enhver Sovjetisk arkitekt grønn av misunnelse står nå i fare for å bli ødelagt for alltid! Det er nemlig noen som skal modernisere blokka. Den skal bygges om og styles med fancy glassplater og annet tull. Dette er fullstendig meningsløst — man moderniserer ikke kulturhistorie!

Heldigvis er Høyblokkas venner påpasselige, og de har opprettet en Facebook-gruppe for bevaring av praktbygget. Jeg oppfordrer alle, enten du er Risvoll-ramp eller ikke, til å melde seg inn i denne gruppen slik at Høyblokkas venner får gjennomslagskraft — og alle fra Risvollan fremdeles har et landemerke som forteller oss når vi har kommet hjem

Det flotte bildet er Halvard Jakobsen sitt. Hentet fra gruppen.

CO2-quiz

I det siste har miljøproblematikken plutselig blitt satt på dagsorden, og alle politiske parti har kastet seg på miljøbølgen — en bølge hvor SV tidligere har surfet nokså alene, eller av og til i par med Venstre. Så når Frp og Høyre plutselig snakker om miljøvern, så skal man høre godt etter. Det er omtrent som når KrF taler muslimenes sak. Og nå taler de altså om CO2, noe som forteller meg at dette må være superpop. Tabloid som jeg er, hiver jeg meg på bølgen med en CO2-quiz!

  1. Hvilket land slipper ut mest CO2 i verden?
  2. Hvilket land slipper ut mest CO2 per innbygger?
  3. Hvordan vil du rangere disse landene fra lavest til høyest totalt CO2-utslipp: India, Japan, Kina, Russland, Storbritannia, Tyskland, USA
  4. Hvordan vil du rangere de samme landene fra lavest til høyest individuelt CO2-utslipp (altså per innbygger)
  5. Er det riktigst å kutte mest i CO2-utslippene der de er høyest per innbygger eller totalt for landet?
  6. Hvordan kan Norge mest effektivt bidra til CO2-kutt?
  7. Hvem — om noen — har ansvaret for å sørge for at CO2-utslippene reduseres?

Spørsmål 1 til 4 er det fasitsvar på. Dette kan du sikkert Google deg fram til hvis du er feig — jeg synes egentlig det er mer interessant og spennende med gjetninger. Det er 2003-tall som ligger til grunn, jeg har ikke funnet noen samlede nyere. Spørsmål 5 til 7 er det nok litt verre å sensurere hva fasitsvar angår. Jeg mener, jeg vet hva som er rett svar 🙂 — men jeg har kanskje ikke det eneste?

Dette går veien

Et lite blomsterbilde fra Salten, et godt stykke nordom polarsirkelen, understreker det som både mitt nye bloggedesign hinter om, og dagtemperaturen lover: Det blir sommer!

Til neste uke blir det kanskje slutt på vinterjakke?

Jobber best med litt takhøyde

Professor Joan Meyers-Levy ved Minnesota’s Carlson School of Management, har gjennomført en rekke tester på hvordan IT-studenter setter sammen en PC, noen ble plassert i rom med lav takhøyde og andre i rom med høy takhøyde.

Meyers-Levy kunne ut fra testresultatene slå fast at studentene i rom med høy takhøyde konsekvent gjorde det bedre på oppgaver som skulle løse relasjoner mellom ting, mens studenter under lav takhøyde utmerket seg best på detalj-orientert arbeid, leser jeg i the Minnesota Daily.

At fysisk arbeidsmiljø er mer enn varme og lys, og at dette har mye å si for hvordan man har det på jobb, det er jo ikke akkurat noe nytt. Men at noen ser på noe så konkret som takhøyde i forhold til bestemte oppgaver var ganske interessant, og veldig godt egnet som utgangspunkt til prosesser for å skape bevissthet om utforming av egen arbeidsplass.

Og så går det selvfølgelig ikke an å la være og bemerke observasjonen at den som jobber med abstrakte tankeprosesser, gjerne knyttet opp til kreativ problemløsning, har behov for litt takhøyde — og selvfølgelig mene «takhøyde» i dobbelt forstand.. Det er nok også noe mange arbeidsgivere godt kan legge seg på minnet.

Ingen nevnt, ingen glemt!

Jeg vet, men likevel …

Jeg vet at det snart heter juni, at 17. mai er unnagjort og at pollenallergikerne sliter i store deler av landet vårt.

Jeg vet at russen bar blitt bakrus(s)en, at oppvarmingen visstnok er global og at til og med bloggen min har fått sommerklærne på.

Men likevel: Når det er seks små grader over plusstreken når jeg forlater huset om morgenen, da beholder jeg vinterjakka på!

Blomsterbarnet i meg

Jeg fant ut at det ble litt feil med snømanndesign etter 17. mai, og måtte derfor redesigne litt her. Eller «redesigne» i anførselstegn som vel blir mest korrekt — å kalle det jeg limer sammen her for design er en vel kreativ omskriving, hvis vi skal være ærlige. Og det skal vi jo.

Da jeg lette gjennom gamle filer, fant jeg et sengetøymotiv som jo er veldig sommerlett av seg. Og da jeg leste på Facebook at Ine listet «Fjerne alt med blomstermønster fra jordens overflate» som en av sine interesser, fant jeg jo ut at jeg måtte bruke det til noe. Og hvorfor er det så viktig å terge Ine? Jo fordi at her i huset går Ine stort sett går under det hele og fulle navnet «Vil-ikke-lenger-linke-til-Lasse-Ine».

Snufs.

Så derfor kjører vi på med blomster, og feirer sommeren som helt åpenbart er på vei. Skal ikke se bort fra at det plutselig dukker opp en stråhatt, også!

Utseendet er ikke testet i noe som helst annet enn Firefox 2.0.0.3 på Ubuntu 7.04, så hvis det er noe som brekker i andre nettlesere på andre systemer, er jeg veldig glad for et tips!