Ellen tagget meg til å følge opp memeet startet av Halv Lærer, og når hun omtaler meg som en av de andre «gamle traverne», kan jeg jo ikke godt la være, heller.

Jeg har alltid vært glad i teknologi som lar meg uttrykke meg. Jeg har aldri lært å spille noe instrument, men lærte tidlig at det er utrolig mye man kan gjøre med et par platespillere og en trommemaskin. Jeg ble veldig begeistret da nærradioen gjorde sitt inntog på åttitallet, og hadde noen flotte år i pionérånden som herska der.

Denne begeistringen ble naturlig fokusert på Internett og web da det begynte å å fotfeste på midten av nittitallet. Jeg fikk kjapt produsert min andel av veldig improviserte «hjemmesider» med et rikt utvalg av stort sett alt vi nå er enige om ikke hører hjemme på en webside. Senere fulgte jeg entusiastisk utviklingen av CSS og den enigheten som nå begynner å få fotfeste, om at standarder på web egentlig er en god ting.

Denne utviklingen hadde jo også et annet tydelig trekk: Fokuset på innhold fremfor teknologien rundt. Når man har laget et visst antall websider i privat regi, og ofte så å si uten å ha noe å fortelle folk, blir det litt kjedelig. Derfor fikk jeg lyst til å prøve bloggingen, hvor det handler mer om å uttrykke seg verbalt enn gjennom mer eller mindre vellykkede «hjemmesidedesign». Og slik ble «Lasses hjemmeside» til «ny og forbedret».

Litt mer teknisk informasjon finnes i intervjuet IT-nytt gjorde med meg for ikke så lenge siden, men den egentlige grunnen til at jeg blogger, er altså at jeg har muligheten til å kunne gjøre det. Et kort øyeblikk så det litt skremmende ut.

Litt stille her om dagen, kanskje. Det meste av skylden ligger nok på kompisen ved siden av her, samt hans gode venner og allierte «Kulde» og «Stress».

I en periode da det aller meste går i ett i jobb- og politikksammenheng, bestemte selvfølgelig vinteren seg for å melde sin ankomst, også. Og da blir en sjuk. Så, nå har jeg meldt avbud til gode venner vi skulle på sjørøverteater med i dag, og synes det meste er litt trist. Får se om suppemiddag og tv-kveld med masse drikke kan hjelpe litt på formen. Eller på mangelen av en sånn der form, da.

Når vinteren kom, måtte jeg jo forresten skifte hjul på bilen. Og jeg må innrømme at vinterhjulene begynte å se litt slitne ut. Et lyspunkt i tilværelsen var da at jeg fant ut at jeg kan få vinterhjul med lettmetallsfelger levert på døra til omtrent samme pris som bare dekkene har andre steder i landet. Så nå kan kanskje bilen få finsko til vintertøyet, også.

British Library oppfordrer i dag britiske bloggere til å fortelle om sin 17. oktober i bloggen sin. Dette skal deretter lagres i nasjonalbiblioteket som et tverrsnitt av bloggende briters liv.

Dette bør kopieres i Norge snarest mener Eirik, og jeg er helt enig. Men egentlig er halve jobben allerede gjort her til lands. Nasjonalbiblioteket tar vare på mye av det som legges ut på nett, og det burde ikke være noen stor oppgave å systematisere innsamling av for eksempel bloggeinnlegg 17. oktober. Men da må jo vi skrive dagbøker! Så, here goes:

17. oktober 2006

Kjære dagbok: Jeg fikk sove relativt lenge i dag, til klokka åtte, etter som jeg skulle på utvalgsmøte istedet for min vanlige jobb som krever at jeg er oppe i sekstiden. Etter å ha avlevert Anders og Magne i barnehagen, var det tid for kaffe med politiske kolleger, før jeg leda et relativt udramatisk men ganske interessant møte i Plan- og utviklingsutvalget i Fauske kommune.

Vi var ferdige i rett tid, slik at jeg rakk å stikke innom kontoret før jeg dro for å handle middag. Dagens middagsvalg falt på hjemmelaget fiskegrateng med makaroni. Så var det henting av barn, middag, Barne-TV, lego-leking med barna, krangling om opprydding og legging av barn. Så litt arbeid og forberedelser til et nytt møte i morgen, før jeg nå sitter og skriver «dagbok» om min 17. oktober.

OK – hvis det skal bli en fast tradisjon, skal jeg passe på å legge inn litt mer spennende middag og kanskje litt mosjon til neste år. Men her er altså snøballen kastet. Så nå er det opp til nasjonalbiblioteket! 🙂

Se også hos IT-nytt.