På Fauske er dans så tøft at til og med guttene danser — eller «breaker», da — og Knotten er med på både første- og andreavdeling breakdance på Dans Fauske. Nesten bare rettferdig at det var han som ble intervjuet da lokal-TV var på besøk!
Gjett om vi er stolte av gutten vår!
Det har blitt tidlig vinter, og da er det tid for en av de to årlige slippene av Ubuntu. Denne gangen er det versjon 8.10 som er sluppet, og denne har fått kodenavnet «Intrepid Ibex».
I følge alle buzzen på nettet, er det nye i denne versjonen først og fremst bedre støtte for ymse former for trådløst internett, og en del morsomme funksjoner som muligheten til å lage en USB bootdisk med et par klikk og en gjestemodus som gjør at du kan låne bort maskina di til «tilfeldig forbipasserende» som ikke vil ha mulighet til å lagre eller endre noen ting på maskina. Mye gøy, altså — men skal jeg være helt ærlig, er det ikke noe av dette jeg har savnet.
Men jeg foregriper begivenhetenes gang her. Først måtte jeg jo installere. Denne gangen fant jeg ut at jeg ikke skulle oppgradere, men installere helt fra scratch. Jeg tok kopi av hele hjemmemappa mi, og boota fra CD’en. Installasjonen gikk helt problemfritt. Hvis du, som meg, har en Windowspartisjon du har lyst til å ta vare på, så vær litt forsiktig når du kommer til partisjonering av disken, så du ikke sletter mer enn du tenkte. Men hvis du kjører Windows, kan du jo også installere Ubuntu fra Windows — CD-en kommer med mulighet for det.
Men jeg skrev altså over min gamle Ubuntu 7.10-partisjon med Ibex-en, og det gikk som sagt helt greit. Etterpå boota jeg inn i 8.10, og alt så pent og vakkert ut. Alt virket helt fint, inklusive lyd som jeg sleit litt med forrige gang jeg installerte Ubuntu på denne maskina. Jeg logga inn, og møtte et stort sett velkjent, men likevel litt nytt skrivebord. Så var det litt førstegangskonfigurasjon: Jeg fikk beskjed om at mitt foretrukne språk bare var delvis installert, men jeg trengte bare å si i fra om at jeg ville laste ned resten av den norske språkstøtten, så var den på plass. Så var det et lite ikon i det ene hjørnet som fortalte meg at det fantes bedre — men dog ikke frie — drivere til nvidia-skjermkortet mitt, og de lot seg også installere uten problemer. Så langt alt bra.
Jeg er jo litt glad i bjeller og fløyter. Og det har Ubuntu masse av, bare søk på «compiz» i youtube, men alle innstillingene er ikke like tilgjengelige sånn med en gang. Så jeg installerte «Compizconfig» via «Synaptics package manager». Da ble det kjempemorsomt!
Og så over til det som alle synes er så vanskelig — både i Windows og Linux: Multimedia. Når jeg prøvde å åpne en filmfil, fikk jeg spørsmål om jeg ville installere ymse kodeker. Jeg svarte ja, og etter det har jeg ikke kommet over noen filmfil jeg ikke kunne spille av. Og Firefox ba meg installere Flash for å spille av youtube-filmer og VG-reklamer. Jeg takket ja til det, også —og etter det har jeg fått sett mer enn nok av både youtubevideoer og VG-reklamer. Jeg har nemlig ikke fått installert AdBlock ennå.
OK. Jeg vet at dette begynner å bli kjedelig. Men det var egentlig ganske kjedelig! Jeg installerte Ubuntu 8.10, det var skrekkelig enkelt og hittil virker alt som det skal. Når alt virker som det skal og det er ikke noe spesielt jeg sliter med. blir det jo ikke noen sint eller begeistra bloggings! Beklager. Men det går i det minste greit å blogge.
Vi tåler vel denne en gang til før vi er helt ferdige med valget i USA?
Sånn. Så er det tilbake til viktige ting — som bloggurat og intriger i bloggebyen, julemarsipan og gårsdagens middag!
I den amerikanske valgkampen har republikanerne bruke den velkjente «Joe the plumber» for hva han har vært verdt, mens Obama blant annet har svart med «Joe the hedge fund manager».
Disse «eksemplene» er vanligvis selvfølgelig bare retorikk, men Dagbladet har snakket med «Matt the Electrician», eller Matthew Phipps som han egentlig heter, og han fremstår på mange måter som den skarpeste samfunnskritikeren jeg har fått med meg i den senere tid:
-Vi er i en krise. Men vi har store deler av skylda sjøl. Vi ble feite og late, og begynte å forvente ting uten at vi skulle yte noe tilbake, sier Phipps til Dagbladet.no.
Jeg tror det er en uttalelse som flere av oss i vesten kan ta til oss i alle fall deler av.
Det har vært sedvanlig mye prat om tidlig julemarsipan i år, og jeg har jo kommet ut av skapet og ønsket julemarsipanen velkommen. Men nå er det ikke slik at marsipan er det viktigste i jula, den handler om mer enn det. Det finnes jo også for eksempel eiskonfekt.
Eiskonfekt er noe jeg første gang smakte som barn. Vi ungene fikk hver sin pose med eiskonfekt, jeg tror det var fra «tante Brit» (som egentlig ikke var noen tante, men veldig populær). Hvis jeg husker feil, ber jeg giveren om unnskyldning, men «tante Brit» bodde en periode i Danmark, og der hadde de internasjonal godis — for eiskonfekten stammer, som navnet hinter om, fra Danmarks naboland Tyskland.
Det var selvfølgelig stort bare det å få egen godis, men den milde, kjølige, akkurat passe søte fett-og-kakaokombinasjonen i eiskonfekten ver absolutt uforglemmelig. Og mitt sterkeste minne fra den jula, tror jeg er akkurat den kremmerhusforma pakken med eiskonfekt. Fascinasjonen for denne sikkert kjempeusunne konfekten har holdt seg også etter at jeg har blitt voksen. Eiskonfekt med kaffe og en god brandy til, er noe som får langsomme romjulskvelder til å fungere som den sjelebot de skal.
Den konfekten jeg sist kjøpte, er basert på kakao, sukker, kokosfett og hasselnøtter. Det vil si, det er kanskje hasselnøttolje ettersom sjokoladen smelter på tunga uten å etterlate noen nøttebiter. Deler av fettet er herdet, og dette er nok så langt fra helsekost som du kan komme, men antageligvis ikke det mest usunne jeg spiser i løpet av jula likevel.
Problemet er bare at det slettes ikke alltid er så enkelt å få tak i eiskonfekt — i alle fall for oss som ikke har så mange spesialforretninger i konfekt å velge mellom. Her på Fauske har Narvesenkiosken stilt opp noen år, Coop Mega noen andre, men det har nok også vært noen mørke julefeiringer uten eiskonfekt.
Men i år dukket det plutselig opp eiskonfekt på et nytt sted — og til en helt ny anledning: Halloween-godis på Nille!
Jeg kjøpte selvfølgelig et par poser, slik at jeg skulle være berget til jul. Men eiskonfekt har dessverre veldig begrenset «praktisk holdbarhet», den har en stygg tendens til å bli oppspist, så i dag var det nesten tomt! Men gjett hva? Nille har også jule-eiskonfekt! Det er nok den samme konfekten med annen innpakning, men det er helt i orden — det er akkurat den konfekten jeg vil ha!
Så, hvis du har smakt eiskonfekt før, vet du hvor du finner det. Og hvis du ikke har smakt det, så vet du hva du har å gjøre. Og jeg har beordret konemor til å gjemme julekonfekten slik at den overlever til det er fire lys i adventsstaken. Så nå er det bare brandyen som mangler, så er vi klar for jul!
Det er ikke sikkert så mange av dere unge har skjønt det, men da TV-kanalen MTV startet opp i 1981, sto faktisk bokstaven «M» for «Music». Det er lenge siden jeg har sett en musikkvideo på MTV — ja, det er vel egentlig lenge siden jeg har sett på MTV i det store og hele, de programmene de sender nå zapper jeg stort sett forbi — men nå har MTV plutselig blitt relevant igjen.
Ikke så og forstå at TV-kanalen har tenkt å sende mindre «Jackass», «Pimp my ride» eller hva det nå er for noe de sender om kveldene, men MTV har skjønt hve deres funksjon er, og har derfor bestemt seg for å legge ut det som finnes av musikkvideoer ut på nettet. De har allerede lagt ut over 16 000, og flere kommer til daglig.
Løsningen er flash-basert, og det meste MTV har, finner du sikkert også på en noe større videotjeneste på nettet, Youtube. Men det er liksom litt riktigere at MTV skal gjøre dette. Og for oss som husker MTV som en musikk-kanal på TV, er selvfølgelig dette noe vi har ventet lenge på; for hva annet skulle MTV egentlig bruke webben til, enn å vise musikkvideoer?
Adressen er: http://www.mtvmusic.com/.
Aftenposten melder i helga at en «trolig afrikaner» og en «trolig araber» tok toget fra Ål til Drammen. De hadde mye penger med seg, og politiet gjorde ingen ting!
Tidligere stortingsrepresentat for Høyre Hallgrim Berg er sjokkert, og refser politiet:
«Er det Buskerud-politiet som er særleg evnelaust? Når politiet får to gylne sjansar til å pågripe mistenkelege personar midt på blanke dagen, og droppar ut i beste arbeidstid, kva har me då i vente i helgar og på nattetid?»
Ja, huff. Fortsetter det slik, er snart landet fullt av innvandrere med penger mellom hendene. Hva skal vi gjøre da? Må vi begynne å heve sosialtrygd selv?
Jeg er av og til innom Europris’ butikker. Sjelden for å kjøpe noe, egentlig — jeg går som regel ut like tomhendt som jeg kom inn. Men jeg finner ofte god underholdning der.
Som for eksempel denne bordmonterte korketrekkeren:
På pakken står det altså å lese følgende: «Product is suitable hotel, barrom, guesthouse. Family is a high-grade wine, champagne be easy to use.» Er det noen som er dyktig nok i engelsk til å oversette dette til norsk og fortelle meg hva denne korketrekkeren er egnet til?
«Bør vi betale skatt av hus og hjem? Stadig flere kommuner innfører eiendomsskatt og mange andre vurderer det for å få trange kommunebudsjetter til å gå opp. Er det galt at folk må betale skatt for å eie sin bolig?»
«Må kommunene si nei til eiendomsskatten? Eller må de som eier mye bidra mer enn de som ikke eier? Er det urettferdig at noen må betale denne skatten mens andre slipper?»
De to avsnittene over var teksten NRKs program «Rett på» brukte for å invitere til debatt i dag. Akkurat passe spissformulert til at folk blir interessert, og med Rolf Reikvam fra SV og Øyvind Korsberg fra FrP i studio, er det klart at det blir temperatur, både i studio og blant innringerne. Jeg synes det er litt underholdende, jeg.
For problemstillingen er jo ganske enkel. Det er mange som ikke liker skatt, og her er det snakk om å utvide kommunenes rett til å kreve inn skatt fra de som har eiendommer i kommunene. Det er klart mange er mot. På den andre siden er vi også mange som liker skatt, og synes gjerne at kommunene skal få mer beskatningsrett, slik at selvstyret kan styrkes også på dette området. Det er ideologi, og diskusjonen burde egentlig være ideologisk. Men den gang ei. Her er det nemlig også snakk om at hytter kan omfattes av eiendomsskatten, og da mobiliserer hytteeierne.
Dette er skatt på fritid sier enkelte, etter som fritidseiendommer nå også kan skattelegges. Er egentlig det så ille, da? Dersom man er skattemotstander, skulle man jo tro at «skatt på arbeid» er verre enn «skatt på fritid», for vi kan velge bort hytta dersom skatten er for tung å bære, mens vi ikke kan velge bort arbeid. Dersom vi er enige om at vi skal ha skatt, synes jeg skatt på fritid er en god vei å gå.
Tenk på hvor mye hytteeierne tilfører kommunene, sier enkelte. De ramser opp både helgehandel på nærbutikken og leiekjøring med scooter et par ganger om vinteren. Joda. Men glemmer man ikke da de fastboende? De handler faktisk alle sine varer på nærbutikken. De kjøper også stort sett all bensinen sin på den lokale bensinstasjonen og de betaler også eiendomsskatt. Og i tillegg betaler de faktisk omtrent en tredjedel av inntekten sin til kommunen, i inntektsskatt. Så, fortell meg igjen hvor mye hytteeierne tilfører hyttekommunene …
Eiendomsskatt er ikke rettferdig, er det alltid mange som hevder. Selvfølgelig er den ikke det. Skatt er ikke rettferdig, sånn på individnivå. Jeg kjenner mennesker som har levd hele livet, jobbet som bare det og ikke fått en krone igjen fra felleskassa. Og så har jeg noen venner som fikk en unge for en tid siden. Ungen ble for tidlig født. Den ungen brukte ufattelig mange skattekroner uten å engang ha kommet til termindato! Skatt er urettferdig. Det er det som er poenget med den. Hadde verden vært rettferdig, hadde vi ikke trengt skatt!
Jeg har ikke noe hytte. Men jeg har et hus, og jeg betaler eiendomsskatten for det med glede. Får jeg noen gang råd til og lyst på en hytte, skal jeg nok greie en eventuell eiendomsskatt på den, også. Hvis ikke, kan jeg jo bare la være, kan jeg ikke det da?