Forfatterarkiv: Lasse G. Dahl

Writely Online kontor

Publisert av
4

Kontorapplikasjoner er ikke som de var. I mange år nå, har «kontorstøtte» vært synonymt med «Microsoft Office» noe som er litt trist da markedsavdelingen nok er hakket dyktigere enn utviklingsavdelingen hos Redmondgiganten, og brukerene dermed ikke har fått med seg alt de burde. Heldigvis skjer det endelig mye på den fronten.

Jeg har tidligere nevnt OpenOffice.org, og ser nok på det som den fremste og hittil mest fullkomne utfordreren. I tillegg dukker det opp alternativer som for eksempel Writely, en webbasert tekstbehandler. Denne er nå eid av Google, og fungerer ganske glitrende!

I Writely skriver du dokumenter i et vanlig tekstbehandlerinterface. Du kan bruke overskrifter, lister, tabeller og farger, sette inn bilder redigere med de vanlige redigeringsfunksjonene, sette inn lenker, kjøre stavekontroll (men kun på engelsk foreløpig, er jeg redd) og bruke kjente tastatekombinasjoner for vanlige oppgaver.

Men Writely ville ikke vært en del av Google dersom den ikke kom med noen ekstra «goodies»:

  • Dokumentet kan publiseres direkte på web, til alle eller bare de du selv ønsker å dele det med. (Dette dokumentet er skrevet i Writely, og publisert her, for eksempel).
  • Dokumenter kan publiseres direkte til blogg hvis du har konto hos en av de store (Blogger, LiveJournal, WordPress.com med flere), eller bruker et publiseringssystem med kjent Interface.
  • Du kan laste ned dokumenter i OpenOffice (odf)-format, Word, RTF, HTML og PDF.
  • Det er enkelt å organisere dokumenter ved å «tagge» dem med selvvalgte kategorier.
  • Samarbeid er enkelt ved at flere kan gis tilgang til samme dokument, og til og med editere det sammen, i sann tid.
  • Automatisk revisjonskontroll gjør det mulig å gå tilbake til tidligere versjoner av dokumentet.

Selv om det er et par ting jeg kunne ønska var annerledes har jeg til gode å finne noen feil i Writely. Det er slik jeg ser det en fullverdig tekstbehandler i betydningen «skrivemaskinerstatter». Videre er Writely et interessant tillegg til tradisjonelle, installerte tekstbehandlere, med samarbeidsfunksjoner som bør gjøre den veldig interessant for grupper som hittil har samarbeidet ved å sende word-dokumenter rundt om på mail (Grøss – jeg har vært med på slikt).

HTML’en Writely produserer er ikke perfekt, men så er det heller ingen HTML-editor. Jeg ser likevel for meg at det er her det fremste forbedringspotensialet ligger, og håper det sees på det i den videre utviklingen.

Writely er i beta, altså utprøvingsfasen, noe som selvfølgelig betyr at man ikke vet om man etter hvert vil begynne å ta betalt for deler av denne tjenesten, eventuelt strippe ned gratisversjonen, men med erfaringene fra slikt som Gmail, Picasa, Blogger og andre Googleprosjekter, virker det lite trolig at tjenesten plutselig skal bli veldig mindre interessant.

Totalt sett anbefales Writely på det varmeste, og nå har de åpnet for registreringer igjen!

MaxPoint AplusCase Qubic CS-3010 – Hjemmeserverkabinett for den lekne Harry

Publisert av
11

For en tid tilbake hadde jeg nesten nok løse deler til å skru sammen en hjemmeserver. Det jeg manglet var et kabinett med strømforsyning. Strømforsyningen skulle gjerne ha noen watt effekt, men ellers var det ikke så store krav jeg hadde.

Strømforsyningen jeg valgte var en NorthQ 4001EXT, Silent ATX 400W til 495 kroner. Med en såpass dyr strømforsyning, valgte jeg det billigste tilgjengelige kabinettet hos Komplett, et MaxPoint AplusCase Qubic CS-3010 til nesten fire hundre. Og det har jeg altså ikke angret på.

Dette er et kabinett med masse plass, selv om det ikke virker så enormt stort sett fra utsiden. Det har god plass til sju 3½ tommers enheter, og i tillegg fire 5¼. Jeg har ikke hatt noen problemer med å koble til de forskjellige enhetene i det, og jeg man skur av begge sidepanelene med de medfølgende tommelskruene, er det veldig lett å feste harddisker godt i det.

Luftgjennomstrømmingen virker meget god. Jeg har foreløpig ikke montert noen kabinettvifte i det, strømforsyningen er den eneste som drar luften ut. Prosessorvifta får kaldluft fra utsiden via en viftekanal mot sidepanelet, og prosessoren holder en behagelig temperatur. Det samme gjør lufta i kabinettet, det kommer nemlig med en temperaturmåler med display på fremsiden av kabinettet, og det sier at lufttemperaturen like ved CPUen er i overkant av 20° – noen grader over sommertemperaturen i kjelleren min. Akseptabelt i et vifteløst kabinett med tre harddisker, synes jeg.

Og temperaturdisplayet på forsiden er noe av det som er et snev harry – selv om det er temmelig praktisk. Det andre som gjør at kabinettet betegnes som harry i overskrifta her, er den lille designdetaljen med blått lys på fremsiden. Den har ingen annen funksjon enn å lyse blått. Men det er vel slik ungdommen vil ha det – og det er nå litt koselig med litt lys i kroken i kjellerbua mi også, da. Ellers har frontpanelet på Case Qubicen 2 USB-kontakter, lyd inn og ut, og til og med en Firewirekontakt!

Alle fire 5¼-tomsbrønnene er tilgjengelige fra framsiden, og de to øverste har en morsom liten detalj: De har en fjærbelastet luke som åpner seg når en CD-ROM eller DVD-skuff skyves ut, og en knapp som passer akkurat til «eject»-knappen på et standard optisk drev. Det kan virke temmelig unødvendig, men fordelen er at gamle, hvite eller beige CD og DVD-spillere kan gjenbrukes uten at det bryter det sorte designet. Ikke akkurat viktig, men egentlig veldig greit.

Totalt sett er dette et av de mest behagelige kabinettene jeg har jobbet med. Det har vært oppe og igjen flere ganger og disker har gått inn og ut av det uten at hendene mine ser ut som om jeg har prøvd å leke suskikokk. Innholdmessig er det helt klart det største. Det er helt perfekt for serverbruk, og med plass for til sammen seks åttecentimeters vifter – fire foran og to bak – ville ikke jeg være veldig bekymret for å fylle det med disker. Utseendet er kanskje litt iøynefallende, men det er slettes ikke stygt på noen måte. Hvis du hører til dem som liker å fylle kabinettene sine med sånt og slikt kan det jo hende du synes det er regelrett stilig! Hos meg får det totalt sett 5/6 poeng!

I går var det søndag

Publisert av
5

Jeg sto opp med ungene i ni-tiden. Vi så litt barne-TV før vi spiste frokost og gikk ut. Etter at mammaen også hadde stått opp, kom vår hyggelige nabo og inviterte på kaffe og nystekt kake i hagen.

Så gjorde vi små, uviktige ting hele søndagen før Anders og meg lagde kjøttkaker med potetstappe til middag. Etter middag ble det stort sett sofasløving. Etter at vi hadde lagt ungene, så Ellen og meg filmen «G.I. Jane».

Søndager er aller best når de er veldig, veldig langsomme, synes jeg.

Troubles melt like lemondrops

Publisert av
2

De siste par ukene har jeg jobbet med å konvertere både meg selv og en god del andre helt eller delvis fra Microsoft Office til OpenOffice. Slike prosesser setter sannelig fordommer på prøve!

Selv har jeg alltid likt OpenOffice.org (OOo), og med versjon 2.0 har det blitt en fullverdig kontorpakke. Å snakke om at den er «nesten like god som MS office» blir helt feil. Høsten for to år siden ble OOo kåret til markedets beste støtteprogram av Englands største datatidsskrift, og etter det har OOo blitt bedre, mens jeg ikke kan se tilsvarende kvalitetsheving hos konkurrentene. For «vanlig bruk» er de stort sett så like at det ikke spiller noen rolle hvilken man bruker, men hvis man går man inn med lupe, finner man noen fordeler i begge to. For avansert bruk etter mine behov, ser jeg raskt at vektskålen tipper i OOos favør. Men denne gangen var det altså ikke jeg som skulle overbevises.

Når man kommer med ny programvare i organisasjoner, så venter man gjerne litt motstand – og kanskje spesielt dersom man skifter leverandør. Denne forventningen er ofte basert på fordommer, noe jeg fant ut på innføringskurset i går, da mine forutinntatte holdninger forsvant en etter en:

1. Folk flest vil ikke lære om programvaren, de vil bare ha noe som fungerer

Feil! Mine «studenter» (voksne, ikke-tekniske arbeidstakere) ville gjerne høre om historien bak OpenOffice, prinsippene rundt Open Source og fordelene ved åpne standarder, og spørsmålene og tilbakemeldingene jeg fikk, tydet på at folk lærer mye og kjapt. Og mange ville vite hvordan de kunne laste ned og installere OOo på sine hjemmemaskiner.

2. Folk flest vil ikke lære nye rutiner, men gjøre ting på samme måte som før

Feil og atter feil. Når folk ser at nye rutiner og arbeidsmåter er tids- og arbeidsbesparende, lærer de seg gjerne slikt. En demonstrasjon av hvordan man automatisk bygger en dynamisk innholdsfortegnelse ved å formatere overskrifter med stiler, var nok til å skape stor entusiasme for semantikk i formatering. (Er du interessert? Les formatering med OOo).

3. Sånne Open-Source-greier er ikke like bra som Microsoft

Tilbakemeldingen fra brukerne var at det ikke er noen betydelig forskjell bortsett fra at OpenOffice var noe mer intuitivt og logisk satt opp. Tenk for eksempel på sideformatering. I OOo Writer finner du innstillinger for dette under «Format – Side», mens Microsoftalternativet er «Fil – Utskriftsformat» …

4. Eldre mennesker greier ikke å lære seg så mye nytt

Fullstendig feil. Den eldste deltageren på innføringskurset skal pensjonere seg om ikke så lenge. Han ba meg installere OOo på kontormaskinen hans, for han syntes ikke det var store forskjellen på det og den officepakken han bruker til vanlig, og han ville gjerne venne seg til OpenOffice.org før han går av, slik at han slipper å tenke på utgifter til kontorstøtteprogramvare når han blir pensjonist!

Folk flest er nok ikke helt som andre folk flest tror de er. Jeg tror det er håp for Open Source og alternativer til Redmondgiganten, noe som både vil gavne Samfunnet og hver enkelt av oss.

Balsam for en bygutts såre bein

Publisert av
8

Mjelle er ikke bare en vakker vise av Terje Nilsen, men også et helt fantastisk sted på nordsiden av Bodø. Her er hvite sandstrender, bratte fjellvegger, enestående utsikt til Lofotveggen og Landegode og et strålende sted å oppleve midnattssol eller solnedgang.

Første tur var på søndag, sammen med familien. Denne turen var for å «prøvekoke» min nye bålkjel som forberedelse til at jeg skulle koke mat til SVs deltagere på den Nasjonale opplæringskonferansen «Riv gjerder» i Bodø i går. Mandagsturen startet med litt ubestemmelig vær og kald vind, men etter å ha båret sekkevis med ved, reinsskinn, mat og drikke opp fra landingsplassen på stranda til leirplassen, var det ikke bare jeg som var varm – temperaturen hadde også stabilisert seg på «behagelig».

Jeg fikk raskt god fyr på bålet, og fiskekrafta til Bouillabaissen ble satt til varming mens jeg etablerte leiren. Så kom Liv for å være mottagelseskomite for gjengen mens jeg lagde ferdig middagen. Så ankom gjestene, og tror du ikke at medblogger Snorre Valen plutselig sto der også? Det var et like hyggelig bekjentskap som forventet. Håper det blir bedre tid til å snakkes ved neste anledning!

Og slik hadde vi det altså:

Tradisjonell avsynging av den før nevnte Mjellesangen hørte selvfølgelig med. Det samme gjør barbeint vandring på stranda – som balsam førr en bygutts såre bein. Og når det gjelder vitsing om SVerne og sauene på Mjelle, så har vi antageligvis allerede vært gjennom alle sammen allerede 🙂

Hvis alle hadde funne sæ et Mjelle, ei stille strand som fylte dem med fred.
Der de kunn sett sæ ned i ly av fjellet, og tenk igjennom tingan en gang te.
Så hadde kanskje verden vært en anna, og sinte rop blitt overdøvd av sang,
førr bølgan som bryt brått oppetter stranda de trekk sæ stilt tebake kver en gang.

The making of a man part III – the dugnad

Publisert av
3

Enkelte av denne bloggens lesere er visst sånne urbane blokkmennesker hvor begrepet «dugnad» består i å skvette litt maling på et par lekeapparat, men ikke her i suburbia. Når naboen mininviterte til dugnad, skulle det støpes gulv!

Naboen min er nemlig en sånn «gjør-det-selv»-mann på grensen til det machosistiske. Han har ikke bygd huset selv, det ville nok vært for enkelt, han har heller bygd sammen to eldgamle hus, som han stort sett endrer alt på. Og i dag skulle den ene delen få seg nytt betonggulv.

Er det noen som vet hvor mye betong som trengs til et gulv? Det gjør jeg. Det er mye. Ola – i begynnelsen med hjelp fra Odd – blanda betongen, Anders og meg trilla den inn i ufattelig tunge trillebårlass, og Arnt – som altså er den gjør-det-selv-machosistiske naboen – lagde pent gulv av det hele. Det er nok antageligvis det tyngste arbeidet jeg har gjort siden jeg sluttet som servitør, men du verden hvor godt det var å være ferdig! Og aldri smaker øl bedre enn når man virkelig har fortjent det.

Så nå har jeg vært med på enda en ting av det de voksne gjør. Og gjett om Arnt skal få lov til å hjelpe meg med de vanskelige skapdørhåndtakene!

Saltenbluesen 2006

Publisert av
Svar

I løpet av kun kort tid har ildsjeler på Fauske greid å stable ikke bare en av Norges største bluesklubber på beina, men også en bluesfestival som går av stabelen i Salten i disse dager. Slike tiltak fortjener all den omtale de kan få, så her er programmet:

Saltenbluesen

Torsdag 17. august

12:10 Bygdetunet: Åpning av Saltenbluesen ved Wiggo Bjur
18:00 Kunstforeningen åpner utstillingen på Bygdetunet
18:15 Kenneth «Kula» Johansen spiller i forbindelse med utstillingen
21:00 Fagers: Kenneth «Kula» Johansen spiller og FBK viser en film

Fredag 18. august

18:00 Bygdetunet: Kunstforeningens utstilling. Kjartan Edvardsen spiller
19:00 Bygdetunet: Kenneth «Kula» Johansen
21:00 Fagers: Kjartan Edvardsen – Daniel Eriksen
21:00 Fauske Hotell: Mikes Blue Groove

Lørdag 19. august

11:00 Fauske Hotell Platemesse
12:00 Kunstforeningens utstilling på Bygdetunet
12:00 Fagers: Kjartan Edvardsen
14:00 Fauske Hotell, Restauranten: Blues Basement
15:30 Fauske Hotell, Rødsalen: Workshop med Clas Yngstrøm
20:00 Fauske Idrettshall:

  • Multimediaopptreden med festivalkunstneren Ketil Born
  • Tommy And The Runawaybous m/Erik Bergene
  • Knut Reiersrud m/band
  • Clas Yngstrøm & Sky High

Last ned programplakaten her

Metablogging

Publisert av
13

Jeg begynte å bli litt lei av italienske spammere, så kommentarscriptet er litt endret. Endringene er som følger:

  • Alle må oppgi en e-postadresse. Jeg setter pris på om denne er gyldig, men det eneste som kontrolleres er at den inneholder en krøllalfa. Dette fordi 90% av spammen jeg mottar poster en URL i e-postadressefeltet.
  • Dersom du bruker et navn og en e-postadresse som ikke finnes i databasen, vil kommentaren din spammekontrolleres.
  • Spammekontrollen er ganske mye strengere enn før, men dersom kommentaren din flagges som spam, vil den gå til godkjenning, ikke bare stoppes som tidligere.

Dersom noen finner noe feil med mitt nye system, er jeg veldig glad for feilmeldinger på e-post (adressen står helt nederst på siden) eller MSN: lg_dahl@hotmail.com.

Hvem er jeg?

Publisert av
6

Ellen lurer på hva håndskriften min forteller om meg. Og selv har jeg ingen aning, så her kan dere dømme selv!

* «Sniken» fordi Ellen egentlig er en habil kalligrafiartist. Lett å utfordre da, liksom 🙂

Først full barnehagedekning, deretter makspris?

Publisert av
1

Vi vil ha full dekning OG makspris I Dagbladet i dag leser jeg om forelderen som kjøpte en barnehage for å gi datteren plass. En morsom solskinnshistorie (og enda bedre skrevet opprinnelig i Drammens tidene), og i kommentarspalten i Dagbladet dukker «kravet» om at man burde skaffet full barnehagedekning før man innførte makspris opp – som vanlig må jeg si, når det er snakk om barnehagedekning i Norge.

Det høres fornuftig ut, ikke sant? Særlig hvis man ikke kjenner til begrepet «markedsmekanismer». Før maksprisen kom, var det nemlig slik at man praktisk talt kunne ta det man ville for en barnehageplass.

Kommuner med stor andel av private barnehager eller som ville se godt ut på statistikken, kunne dermed skru opp prisene slik at det kun var et fåtall som hadde råd til barnehageplass. Dermed ble det liten eller ingen kø, politikerne kunne skryte av full dekning og bare de rikeste fikk barnehageplass.

Hvis man skulle fått full barnehagedekning med gammel, fri prisfastsettelse, ville man hatt en barnehageutbygging med bind for øynene. Ingen ville visst hvor mange som egentlig ville ha plass, og pris kunne blitt brukt som et middel til å stille eller øke etterspørselen.

Ved å bygge ut barnehagedekningen parallelt med innføringen av maksprisen, sikrer man at man bygger barnehager i forhold til det reelle behovet. Det ser kanskje ikke like vakkert ut i statistikken, men heldigvis har vi fremdeles noen politikere som synes faktiske resultater er viktigere enn vakre årsmeldinger.