Pondus julen 2011

Når det nærmer seg jul, kommer det tegneserier i butikkene, like sikkert som at julekvelden kommer på kjerringa.

Noen av disse tegneseriene er julehefter. Dette er opptrykk av søndagssider, gjerne i tverrformat, med serier om folk vi ellers ikke hører om eller leser: Snøfte Smith, Fiinbeck og Fia, Knoll og Tott og slikt. De skal spares til juleaften. Andre er spesialutgaver av serier vi liker og leser også resten av året. Jeg kaller disse Julealbum. Her er kvalitetskravet et helt annet enn når det gjelder de førstnevnte, for disse forventer jeg skal være gode. Og så kan jeg lese dem med en gang jeg kjøper dem.

I dag kjøpte jeg Pondus julen 2011, og leste det. Og siden ingen i redaksjonen tør å stille krav til Frode Øverli lenger, fant jeg ut at jeg må ha en krass anmeldelse av det. Men ok, jeg skal innrømme det med én gang; jeg elsker Pondus, så det er begrenset hvor krass jeg greier å være.

Albumet starter med noen enkeltstående vinter- og julestriper. Forsåvidt morsomme nok, men ikke mer enn hva vi bør forvente. Og fremdeles like irriterende at man skal blåse opp hver stripe til én side, det er litt som om JEG SKULLE SKRIVE ALT MED STORE, UTHEVEDE BOKSTAVER.Det blir slitsomt. Jeg skjønner jo at det er en lur måte å selge fire-fem ganger så mange blader, men det er ikke bra likevel. Rocky med sin mikroskrift og lange dialoger kan slippe unna med slikt, men Pondus har for få detaljer til å dra dette av.

Så har vi et nytt avsnitt av en løpegag fra i fjor med koblinger til tidligere morsomme meta-serier tegnet av Knut N. Bergene, «Fra Askøy til Ilden». Strålende tittel, og litt morsomt for alle de som har fulgt det norske tegneserieuniverset en stund.

Så kommer noen sider med oppgulp fra Pyton-tiden eller deromkring, kalt «Frodes Fryktelige Fortid», og kjære redaktør: Det er en grunn til at denne fortiden omtales som «fryktelig». Det er ikke alle ungdomssyndene stakkars Frode trenger å assosieres med nå, langt oppe i golfbilalderen. Slutt med det der!

Arnes Nøttemix følger så. Dette er fotballquiz langt over mitt nivå, men så midt i Pondus-konseptet at jeg bare applauderer. Kjempeflott!

Deretter kommer seks sider med «Tribute»-serier fra mange av våre andre glimrende norske serieskapere. Dette var veldig morsomt, men det ble litt for enveis for meg. Det hadde blitt mer julekos dersom Frode hadde kostet på seg en kommentar eller noe til de øvrige tegnernes respektfulle blodslit. Men nå kan det jo hende at Frode har takket for støtten ved å tegne flotte, respektfulle tribute-serier tilbake til de som gjorde ære på ham, da. Men noe gjør at jeg tviler …

Så kommer noen OVERFORSTØRREDE Pondus-striper – eller rettere: Søndagssider – igjen, før Tormod Løkling får utfolde seg i et lite kåseri som slettes ikke er ille. Kudos for det. Pondusstriper i MONSTERFORMAT med og uten juletema avslutter så albumet, før vi sovner på sofaen.

Dette er nok slettes ikke det verste julealbumet i år. Men jeg håper heller ikke det er det beste, for da kommer jeg til å bruke mye penger på vås! Jeg er forundret over at forlaget ikke skjønner hvilket potensiale som ligger i juleheftet! Kan dere ikke prøve å lage noe BRA til neste år?

For det første: Hvor ble det av ungene? Jul er barn, Pondus har to stykker. Påsan hadde en søndagsside helt uten julekobling, mens Sneipen var med på en to-tre bilder. Hvor er de gode julestripene med unger i? Hvor er Påsasn kravstorhet og Sneipens dorull-engler? Hvor er Pondus’ glede over å være akkurat litt for råflott med dem til jul? Alle vil ha slikt til jul! I alle fall jeg …

Det neste vi vil ha til jul er sentimentalitet. Pondushistorien med Jokkes pappa for mange år siden var glimrende. Frode kan hvis han vil. Hva med å nekte ham pinnekjøtt og akevitt helt til det kommer noe slikt neste år?

Og det tredje: Slutt med den der sulteforingen og overforstørrelsen av striper. Jeg skjønner jo at Frode ikke kan produsere tjue-tredve ekstra striper til jul, men kjør noen tilbakeblikk, da vel! Gjør dem tematiske og interessante, så har dere mulighet til å skaffe mange nye lesere (det er mange som blir kjent med nye serier gjennom julealbumene), det blir bedre å lese for alle sammen og vi som kjøper alt av Pondus er likevel så vant til opptrykk og resirkulering at vi bare vil trekke på skuldrene.

Er det noe vits i å håpe på at dere prøver litt mer til neste jul? Det er bare 395 dager igjen når dette skrives. Ballen ligger på straffemerket. Keeperen er Jokke. Hva gjør dere?

Ja til fortsatt ølutsalg i Fauske

Igjen går det mot avstemning for eller imot ølutsalg i Fauske. Vi er jo fremdeles en av de kommunene som har noe så håpløst gammeldags som dette. Men er det alltid så om å gjøre å være så skrekkelig moderne? Jeg finner egentlig nesten bare fordeler med ølutsalg, jeg.

Det mest fremtredende og brukte argumentet, er selvfølgelig det edruskapspolitiske. For de fleste er alkohol noe de hygger seg med, eller ikke har noe spesielt forhold til. Men for noen veldig få, er forholdet til alkohol problematisk. Jeg synes disse menneskene kan få lov til å gå på butikken og kjøpe brød og melk uten å måtte forholde seg til alkohol. Videre gir ølutsalg bedre kontroll med omsetningen. Ølutsalgene på Fauske har vist seg å holde de lover og regler de er pålagt, og for eksempel ikke selge til ungdom under 18 år. Undersøkelser har vist at ikke alle dagligvare­forretninger greier å holde det samme nivået.

Men det finnes også mange argumenter for ølutsalg som ikke handler om edruskapspolitikk. Arbeidsplasser er ofte nevnt. Og ja, det er kjekt med de arbeidsplassene vi har i ølutsalgene. Men like viktig er det at ølomsetningen gir kiosken i Valnesfjord en mulighet til å drive videre selv etter at de har mistet posten. Ølutsalgene gjør også at ungdommer under 18 år kan få jobbe i kassa på dagligvareforretningene i Fauske.

Vi som er glade i øl, setter pris på velutstyrte spesialforretninger med forskjellige ølsorter fra hele verden og fagpersonell med inngående kjennskap til det de driver med. På Fauske finner du butikker med hundrevis av merker fra hele verden, hvilke dagligvareforretninger kan tilby noe lignende? Ølutsalgene er kultur og berikelse for alle som har et reflektert forhold til det de drikker. Det finnes kanskje butikker som har lavere pris enn Fauskes ølutsalg, men utvalget og servicen tror jeg ikke matches av spesialforretninger i de store byene, en gang. De færreste som er glade i vin vil fjerne Vinmonopolet, Fauske bør beholde det konkurransefortrinnet ølutsalg utgjør.

Det eneste argumentet jeg finner mot ølutsalg, er egentlig at det kan føre til at vi får noe lavere pris på noen få typer øl. De få typene dagligvareforretningene velger å tilby. Lavere pris kan sikkert være viktig for mange, men personlig vil jeg si det at den gangen øl-prisene utgjør et problem i budsjetteringen min, så tror jeg at jeg velger å drikke litt mindre. Kanskje det er like greit.

Vi altså fremdeles en håpløst gammeldags kommune med ølutsalg. Men når vi snakker om et brygg med 11.500 års historie, synes jeg egentlig det passer med litt historie og tradisjon. Og det tar øl-utsalgene våre vare på. Jeg synes det er litt luksus, jeg, å kunne besøke en spesialforretning med utvalg, fagkunnskap og service som man ellers må til utlandet for å oppleve.

La oss ta vare på noe av det som gjør Fauske unikt. Vi trenger ikke å herme etter storebror i vest ved enhver anledning. Vær stolt over at vi tar ansvar, både for edruskapspolitikk og for kvalitet.

Stem for fortsatt ølutsalg på mandag 12. september!

18 år i dag

Dette har etter hvert blitt en blogg for å markere de store begivenhetene i verden. Min verden i alle fall. Og i dag er det en 18-årsdag som feires!

Neida — selv om det kan se slik ut, er det ikke Ellen som er atten år. Men den 10. juli i år, har jeg vært så heldig å få være gift med henne i 18 år! Så nå er det ikke bare kona, men hele ekteskapet som er myndig.

Det er et ekteskap som hittil har gitt meg mer enn hva jeg hadde håpet på i livet: To stort sett skjønne gutter, opplevelser jeg aldri ville vært foruten, en venn og livsledsager jeg alltid kan stole på og et menneske ved min side når noe har vært vanskelig. Men mer enn noe annet tror jeg at Ellen har lært meg at jeg er bedre enn jeg tror. Og det er jeg utrolig takknemlig for.

Og i tilfelle du ikke vet det, Ellen: Du er mye bedre enn du er klar over du, også. Jeg synes du er verdens beste, og jeg elsker deg. Gratulerer med dagen!

Gratulerer med dagen!

Vår «lillegutt» er ikke så liten lengre, og i dag er det feiring av 7-års-dag! DS-spill og Disney-effekter ble behørlig pakket opp i morges, til like stor glede som hver gang han får en gave.

Magne synes det er litt kjedelig at stort sett alle er på ferie når dagen endelig kommer, men vi tar familiefest med onkel, tante og søskenbarn i dag, og så inviteres venner til en sammenkomst nærmere skolestart.

Ni år i år

Da har altså bloggen blitt ni-åring. Jøss …

Jeg vet ikke hvor mye skriverier som kreves for å kunne titulere seg som blogger, jeg — men om jeg ikke skriver så mye nå for tiden, har jeg i alle fall etter hvert en grei historie å se tilbake på. Siden mitt første blogginnlegg den 19. juni 2002 har det skjedd temmelig mye, både på bloggen min, på veven ellers, og ikke minst ellers i verden. Men været er stort sett det samme.

Det vil nok bli litt rolig her fremover, også. Delvis skyldes det at mye av kommunikasjonen skjer på Twitter og Facebook, delvis skyldes det at det er litt lite å skrive om for tiden, men aller mest skyldes det en temmelig anstrengende arbeidssituasjon. Men, det er en spennende jobb, så det går greit.

Uansett; gratulerer, bloggen — og lykke til med de neste ni årene.

Melodi Grand Prix 2011

Da er årets utgave av melodifestivalen i gang, og jeg er litt deppa for at Stella ikke kom videre. Derfor skal jeg ha en liten sørgekveld, og har gjort klar evalueringen av årets kandidater på forhånd. Det vil si, når dette postes, spiller Danmark låt tre, da — så det ble litt overlapping. Vel, her er dagens dom:

1. Finland: Paradise Oscar, «Da Da Dam»

Oppsiktsvekkende bra bidrag fra Finland. En utøver med gitar, har både Lerche- og Harket-kvaliteter ved seg. Kan godt vinne, for min skyld.

2. Bosnia & Herzegovina: Dino Merlin, «Love in Rewind»

Veldig Grand-prix-aktig, men en skrekkelig erfaren artist som godt kan komme til å gjøre det bedre enn han fortjener.

3. Danmark: A Friend In London «New Tomorrow»

A Friend In London virker egentlig som et bra band, men her vil de alt for mye med en alt for svak sang. Allsangrefrenget høres bare ut som en mislykket parodi når det følger det overpretensiøse verset. Flott på momarken, men neppe noen vinnerlåt. Bedre lykke neste gang.

4. Litauen: Evelina Sašenko, «C’est Ma Vie»

Gjesp. Dersom du har planlagt å slumre litt under kveldens finale, er dette tidspunktet. Tre minutter fra nuh!

5. Ungarn: Kati Wolf, «What About My Dreams?»

… og nå kan du våkne igjen. Kati Wolf ligner litt for mye på Celine Dion til at vi kan ta henne helt seriøst, men her leverer hun bøgedisco så hele huset rister. Det er ikke bra, men det er en av de mest gjennomførte numrene i hele MGP2011. Og hvem vet hvor langt det kan gå?

6. Irland: Jedward, «Lipstick»

Vet dere hva? Her er jeg ikke helt sikker. Dette er også pretensiøst så det holder, og duracelltvillingene er alt, alt, alt for mye av det gode. Sangen er middelmådig. Men de har så mye attitude og selvtillit at jeg ikke helt får meg til å hate dem. Har de X-faktoren?

7. Sverige: Eric Saade, «Popular»

Et deodorant-vakkert frieri til MGP-sirkuset generelt og Per Sundnes spesielt, med øst-europeiske undertoner og et universelt pop-budskap. Det er så overdrevet at det passerer det parodiske, men han får sikkert full score fra oss, og kan sikkert også vinne hele smala. Men jeg håper det ikke skjer.

8. Estland: Getter Jaani, «Rockefeller Street»

Unge jenter med korte skjørt. Hva ville MGP vært uten dem? Men holder det til gull? Neppe.

9. Hellas

Av en eller annen grunn ramla denne ut av lista da jeg skrev dette. Når jeg i ettertid hører låta, tror jeg det var en mening bak det. Du verden, hvor … — MGP!

10. Russland: Alexej Vorobjov, «Get You»

Dette er visst svenske Saades store utfordrer. Jeg synes begge er tragiske, men dette er flaut i tillegg, Da heller Saade. Uten at det betyr så mye, egentlig.

11. Frankrike: Amaury Vassili, «Sognu»

Jeg vet ikke hva «Sognu» betyr, men kanskje betyr det «My hard is yours»? Dette er nemlig årets opera-alibi. Vi havna på fjerdeplass (Altså etter min egen kåring – det ble visst egentlig 20. plass) med noe slikt i fjor, hvor høyt kan Frankrike nå?

12. Italia: Raphael Gualazzi, «Madness Of Love»

En ubarbert italiener som fremfører et eller annet med klart tredvetallsundertone. Men er det bra? Ikke bra nok. Ellers synger han noe om å fly underveis i sangen. Det har jo Italia gjort med hell før — «Nel blu dipinto di blu» fikk en tredjeplass.

13. Sveits: Anna Rossinelli, «In Love For A While»

Jeg trodde ikke sveitserne så slik ut? Knusedeilige Anna synger noe som nok har stjålet flere av melodigangene fra det gamle MGP-bidraget «Halleluja». Men det er tre minutter med ok underholdning for øret og spesielt for øyet.

14. Storbritannia: Blue, «I Can»

Dette er en boyband-låt like bra som noen, og sannsynligvis vil den en gang for alle vise det vi andre allerede vet: Boybandmusikk suger. Jeg tipper den til en åttendeplass, på grunn av at det er landsmøte i FrP, og at mange av deltakerne der nok vil være litt uvørne med mobiltelefonene.

15. Moldova: Zdob și Zdub, «So Lucky»

At disse hagegnomene gikk videre fra semifinalen hvor Bulgaria ble slått ut, er et mysterium jeg ikke er i stand til å løse. Så jeg vil ikke bli noe mer forundret om de vinner hele kalaset. Men selv om sangen ikke er grusom, er totalpakken det, så jeg stemmer dem langt ned!

16. Tyskland: Lena, «Taken By A Stranger»

Lena har blitt et år eldre, men det vises ikke — hun er fremdeles ferskenfin. Egentlig er dette en ganske tøff poplåt. Men den har så lav GP-faktor at jeg ikke kan forestille meg at den kommer noe særlig høyere enn midten.

17. Romania: Hotel FM «Change»

En pening med en ganske grei sang. Romania er egentlig en stormakt i popmusikk, og her høres det tydelig, Slettes ikke ille, egentlig. Jeg håper denne gjør det bra!

18. Østerrike: Nadine Beiler, «The Secret is Love»

Nadine er jo kjempevakker. Men det samme kan jeg dessverre ikke si om sangen, den høres veldig Disney ut, men dette er ikke Løvenes konge!

19. Aserbajdsjan: Ell & Nikki, «Running Scared»

Dette er vistnok en av favorittene, og når du ser på de to vokalistene, skjønner du jo det. De er smellvakre. Sangen er helt grei. De er fra øst-europa. Ville ikke sjokkert meg om de hadde vunnet, når jeg tenker meg om.

20. Slovenia: Maja Keuc,«No One»

Utrolig mye stemme. Mye mer enn hva sangen krever. Faktisk mer enn den tåler. Godt forsøk, prøv gjerne igjen!

21. Island: Sjonni’s Friends, «Coming Home»

Det er visst en eller annen trist historie bak denne sangen. Det passer egentlig greit, for det er en temmelig trist sang, også. Og jeg må bare si det: Dette slo ut Stella?!? WTF Takk.

22. Spania: Lucía Pérez, «Que Me Quiten Lo Bailao»

Lucia er så spanske at jeg ikke kan annet enn å elske henne litt. Men er dette en vinnerlåt? Vel, verre ting har skjedd, men … nei. En hederlig plassering håper jeg likevel hun får, det fortjener hun.

23. Ukraina: Mika Newton, «Angel»

Sangen heter «Angel», og hun ser slik ut også. rett og slett vakker. Og stemmen er bra, sangen appellerer nok til store deler av Europa. Slettes ikke utenkelig at denne gjør det veldig bra!

24. Serbia: Nina, «Čaroban»

Serbisk 60-tallsromanse. Denne likte jeg egentlig veldig godt. Det høres greit ut, og det passer veldig godt til grand prix-formatet. Min klareste outsider, tror jeg.

25. Georgia Eldrine: «One More Day»

Veldig åttitalls, noe som alltid klinger bra for oss som liker MGP, men likevel et gjesp med litt for store ambisjoner. Lander midt på nedre halvdel av poengskalaen, tenker jeg.

Jeg har ikke noen klar resultatliste denne gangen. Men jeg håper at Finland vinner. Det hadde vært en seier for Den Gode Melodien, og de andre bidragene tyder på at det trengs.

Ladestasjon til Nintendo Wii

De trådløse håndkontrollene til Nintendo Wii var nærmest en revolusjon da konsollen ble lansert for noen år siden. Men trådløse kontrollere krever også energi, så de sluker noen batterier. Nintendo leverer ikke med noen fornuftig måte å møte dette problemet på, så her i huset ble det først engangsbatteri før jeg kjøpte oppladbare batteri til ekstern lader, men til slutt fant jeg ut at jeg ville ha en ladestasjon.

Det finnes utrolig mange tredjepartsvarianter av disse, men det viste seg raskt at ikke alle var like gode.

Ladestasjon fra Gamestop

Dette virket som en god idé. Den kom med batterier, nye batterideksler til håndkontrollene med kontakter og selve ladestasjonen.

Kontantene i ladestasjonen var fjærbelastede, sannsynligvis for å sikre god kontakt. Ladestasjonen kom med en spesiell plugg som kunne settes mellom ledningen fra strømforsyningen og kontakten på WII-konsollen, slik at du slipper at den tar opp en USB-port. Videre var det med to forskjellige varianter av batterikdeksler, og det var noen «innlegg» i selve ladestasjonen. Dette gjør til sammen at ladestasjonen kan brukes med en rekke tilleggsutstyr til WII-en. Til sammen virker egentlig alt dette veldig lurt!

Det som derimot ikke var så lurt, var at det ikke fungerte. Prinsippet med fjærende kontakter virka rett og slett for dårlig, slik at det ikke ble kontakt. Ved akkurat riktig vinkel eller med riktige mengder kontaktspray fungerte det av og til i den ene laderen, men dette er likevel ikke noen akseptabel løsning. Et annet poeng er at selv om dette er svakstrøm, gir ofte dårlig kontakt varmgang, og det er neppe noe en du vil ha stående mer eller mindre ubevoktet på stua.

Så idéen var riktig god, og kunne sikkert fortjene en god skåre, men på grunn av at det faktisk omtrent ikke virker, blir det terningkast 1.

Ladestasjon fra Clas Ohlson

Denne var mer tradisjonell på alle måter. Ladestasjonen kobles inn i en av de to USB-portene bak på WII-konsollen — eller en hvilken som helst annen USB-kontakt med spenning på, da. Batteri og batterideksel er i én del på disse, og ladingen skjer ved at kopperfjær på ladestasjonen treffer kontaktflater bak på batteridekslet.

Dette betyr at denne ladestasjonen ikke fungerer med hverken «jakker» eller annet ekstrautstyr, og at det må fjernes før lading. men likevel; dette er en løsning som er velprøvd, og den fungerer. Det er langt viktigere enn all verdens ekstrafunksjonalitet, og såpass viktig at jeg heller greier meg uten unødig ekstrautstyr.

Begge de to jeg har prøvd, markerer lading med rødt lys under den respektive kontrolleren, og blått lys når batteriet er ferdigladet. GameStop-versjonen hadde et veldig skarpt lys, og lyste enten det var noen kontroller i eller ikke, noe som var temmelig irriterende, samt at det ikke fortalte meg om det var dårlig kontakt eller fulladet batteri som gjorde at det lyste blått. På utgaven fra Clas Ohlson er det ikke noe lys med mindre det står en kontroller i laderen, og lyset er behagelig. Rart hvor mye småting kan ha å si!

En ulempe som begge disse har felles, er selvfølgelig at det ikke er noe standard utstyr her, da. Drømmen hadde jo vært et batterideksel og en ladestasjon som fungerte med standard, oppladbare AA-batterier, men jeg regner med at redselen for at noen skal prøve å lade ikke-oppladbare batterier i en slik og etterpå saksøke leverandøren for millioner av kroner på grunn av sin egen uforsiktighet. Så da får vi nøye oss med løsningen vi har tilgjengelig, og glede oss over at slikt utstyr ikke akkurat koster skjorta.

Men totalt sett anbefaler jeg selvfølgelig Clas Ohlson-utgaven av disse to. I anstendighetens navn skal jeg likevel innrømme at jeg synes det ser ut som om vareutvalget hos GameStop ser ut til å variere en hel del, slik at det kan godt hende at de også selger fungerende ladestasjoner. Men hvis du er på jakt etter en WII-lader, og den de har minner om det første bildet over her — så styr unna!

Typiske web-tabber

Det er litt begredelig at profesjonelle aktører fremdeles ikke i 2011 har lært seg det mest elementære ved bruk av web. Påsken 2011 er et godt eksempel på dette.

Vi skulle nemlig en tur til byen. I slike tilfeller er det kjekt å vite hva som er åpent og ikke. Og hva er da mer naturlig enn å spørre Google? Men et søk etter «+åpningstider +påskeaften +Bodø» ga ikke så mye å glede seg til — det var stort sett bare Biltema, Eurospar og Burger King som var åpne.

Men Bodø har ett stort kjøpesenter, med det hårreisende navnet «City Nord». Jeg syntes det var merkelig at de ikke var åpne, så jeg bestemte meg for å sjekke sidene deres spesielt. Og hva får vi se da? Jo:

Åpningstider på City Nord Bodø i påsken: Den stille uke: Ordinære åpningstider. Påskeaften: 10-16.
Faksimile fra City Nords webside http://city-nord.no/.

Her står det jo, svart på hvitt. Men hvorfor sa ikke Google noe om dette? Jo, fordi det står ikke noe som helst over her. Det over her, er et bilde. Det finnes ingen bokstaver der. Derfor kan ikke Google, eller noen andre maskiner av de som rusler gjennom nettet på søk etter informasjon, skjønne noe som helst av dette. De som surfer på mobiltelefoner på påskefjellet og derfor har slått av bildevisning for å spare dyr mobil datatrafikk, vil heller ikke se dette. Og hva med blinde mennesker med høytlesere eller braille-list? Ingen ting å hente der! Lurt av City Nord? Neppe.

Jeg skjønner jo godt at de synes det er greit å bruke den samme informasjonsplakaten på nettet som over alt ellers, og det har jeg ingen ting i mot. Men det er så lite som skal til for å gi Google og alle andre informasjonen. En måte er å gjenta den samme informasjonen under bildet. En annen er å legge informasjonen inn i selve bilde-taggen, noe som stort sett alle publiseringsplattformer har mulighet til. Det hadde tatt ett minutt, men hadde gjort websiden faktisk fungerende.

Og dette er slikt som vi dreiv å diskuterte på slutten av nitti-tallet. Verden går virkelig i ujevnt tempo noen ganger.

Dagens middag: Kyllingbryst

Lenge siden sist — så jeg måtte komme med et livstegn. Og hva passer bedre da, enn en liten oppskrift?

Det vil si; oppskrift og oppskrift … dette er såpass enkelt at det mer må regnes som «fremgangsmåte»: Kyllingbryst surret i bacon med champignonstuing.

Du trenger:

  • Kyllingbryst (ca ett per person)
  • Tynne skiver godt bacon uten svor
  • Salt og pepper (gjerne rosépepper eller en peppermix med det i)
  • Naturris

Til champignonstuingen:

  • 1/2 liter hønsebuljong (jeg bruker coops buljongterninger)
  • Champignoner (vet ikke helt hvor mange — bare ta i)
  • Tre ss meierismør
  • Tre ss hvetemel
  • Litt salt og hvit pepper
  • Fløte — ca ½ dl?

Kyllingbrystene krydres med salt og pepper før de surres inn i bacon. Hvis du behandler dem forsiktig, trenger du ikke å feste baconet med noe. Brun de i stekepanne i olje eller olje + smør. Bruk gjerne en jernpanne som holder på varmen, og ikke ha i for mange bryst i panna på en gang. Stikk et steketermometer i det tykkeste kyllingbrystet, og stek dem videre i ovnen på 150° til steketermometeret viser 70°. La de hvile noen minutter før servering.

Så til stuingen: Smelt smør i en kasserolle og rør inn melet. Tilsett buljongen under omrøring, kok opp og la koke fem minutter. Champignonene skjæres i skiver eller båter, stekes raskt på panna og has oppi sausen. Smak til med salt, pepper og fløte.

Server med naturris og gjerne en salat. Velbekomme!