Som tidligere nevnt, sa skjermen min takk for seg uten særlig forvarsel, og den måtte erstattes. På grunn av ikke-akkurat-Røkkeøkonomi, kunne jeg imidlertid ikke velge helt fritt på øverste hylle. Men jeg fikk likevel en OK skjerm.

Det jeg spekulerte mest på da jeg skulle kjøpe, var størrelsen. 19’’ flatskjermer er jo det som er standarden nå, men en 19’’ flatskjerm har ikke flere piksler enn en 17’’ – så da budsjettet var stramt, valgte jeg en 17’’ for å få mest igjen for pengene. Valget falt på en Samsung Syncmaster 710T, siden jeg har sett mange bra skjermer fra den koreanske giganten. Prisen kom da på godt under tre tusen, til og med med porto og miljøgebyr – noe jeg anså som akseptabelt.

Skjermen kom fram, kartongen var noe skamfert i posten, men heldigvis er slike ting godt pakket. Den ble levert med både DVI og VGA-kabel, godt for meg som har DVI ut på skjermkortet. Bildet var så bra som jeg hadde håpet på, fargegjengivelsen virker veldig fin og autojusteringen fungerer smertefritt. Størrelsen fungerer greit, jeg bare justerte opp tekststørrelsen en tanke i operativsystemet. Så alt er bra så langt. Men det er mer!

For det som virkelig imponerer med denne skjermen, er foten. Det er en kraftig, rund fot med rotasjon, “flipp” slik at man kan sette bildet på høykant og en fjærbelastet “heis” slik at man kan justere den i høyden. Den står godt på foten, og selv om basen virker tung og solid, tar den ikke særlig stor plass. Dette var en imponerende finesse på en skjerm som tross alt ligger i økonomiklassen. Og selvfølgelig kan foten skrues av, og skjermen henges opp i en standardbrakett. Men jeg skulle hatt en veldig god grunn til å gjøre det.

Martin skryter av Samsung i den forrige skjermbloggingsen min, og jeg vil henge meg på den. Jeg hadde som sagt tro på Samsung da jeg bestilte denne, og jeg har heller ikke blitt skuffet denne gangen.

Akkurat da jeg skulle klikke meg inn på Wilhelm Møller Pedersens blogg, gikk skjermen fullstendig i svart. Jeg lurte litt på om Wilhelm var så kontroversiell at skjermen ville beskytte meg, men nærmere ettersyn viser at det nok ikke er det som er problemet.

Skjermen har nok bare dødd, og når jeg prøver å starte den opp igjen, kommer det bare en merkelig tikkelyd fra den. Skikkelig irriterende. Av to grunner, egentlig: Jeg tror egentlig den er så ny at det er reklamasjonsrett på den – men kan ikke for mitt bare liv huske hvor jeg kjøpte den hen. Et søk etter “Proview” blant ordrehistorikken i de nettbutikkene jeg har handlet med, gir heller ikke noe resultat.

Eller så er det kanskje denne skjermen jeg fikk i gave fra Ellen en gang – og i så fall er butikken konkurs for lenge siden, og jobben med å lete opp importøren tar sikkert mer tid enn det er verdt.

Det andre irritasjonsmomentet er at jeg har egentlig ikke råd til å bytte den ut nå. Jeg fant en Samsung LCD-skjerm til en overkommelig penge, men det er nok ikke den skjermen jeg egentlig ville kjøpt hvis jeg selv hadde fått bestemt når jeg skulle bytte den ut.

Vel, vel. Nå sier Ellen ved siden av meg her at den kanskje er eldre enn 5 år, og at det bare er jeg som begynner å huske dårlig. Håper hun har rett. Da er det jo bare en ting å irritere seg over. Og ok – jeg gleder meg litt til å få nyskjermen.

Ellen har slitt litt med maskinen sin. Det er en PC uten skikkelig skjermkort, ingen AGP-port, skikkelig dårlig on-board grafikk og et PCI skjermkort som lager heng i maskinen hver gang hun prøver seg på noe litt avansert. Det var på tide med noe nytt!

Men dette er ikke «lommen-full-av-penger»-avdelingens beste tid på året, så det måtte bli en brukandes maskin til en billig penge. Ut på Komplett-shopping! Her er det jeg valgte:

• Et «Barebone» system Asus Vintage-AE1, SIS760GX, Socket-754. Fremdeles med on-board grafikk altså, men denne gangen med mulighet til å dedikere 128MB RAM til skjerm, en AGP 8x og for sikkerhets skyld en PCI Express-port i tillegg
• En AMD Sempron 2800+ 1.6GHz Socket 754 prosessor, som anbefalt av Komplett
• TwinMOS PC3200 DDR-DIMM 1024MB Dual Pack RAM. Skulle være både nok og raskt nok.

Hardisk, DVD og diskettstasjon hadde jeg liggende, så det over regnet jeg med var alt jeg trengte.

Pakken ankom etter en liten uke, og ASUS fornekter seg ikke på førsteinntrykk. Kassen var liten, pen og virket godt gjennomtenkt. Alt av kabler var med, og bortsett fra sATA-kabelen var alle terminerte til hovedkortet også. Sikkert til god hjelp for mange. Jeg skulle bare ha IDE-disker inn, så for meg var det helt greit.

Ikke no’ problem å få inn de forskjellige stasjonene. Jeg tok meg stadig i å berømme ASUS i bakhodet, de lager rett og slett veldig greie kabinetter! Minnebrikkene smetter på plass, og så kommer det til prosessoren. Socket 754 er noe jeg aldri har vært borti før, og jeg er litt nervøs – men det viser seg å være velsignet enkelt å montere. Alt smetter på plass uten bruk av makt, og jeg er kjempefornøyd.

Men så skrur jeg på strømmen …

Det første som slår meg, er at den støyer omtrent som en middels støvsuger. Jeg mistenker strømforsyningen med det samme, etter som jeg har vært ut for skrekkelige dårlige stømforsyninger i barebonessystemer før, men den friskmeldes raskt. Et sammenrullet papir foran øret avslører at det er den 80-millimeters kabinettviften som støyer noe infernalsk. Jeg er imidlertid slettes ikke sikker på at den er nødvendig, så den kan kobles ut. Den er også lett å bytte ut.

Det neste som slår meg, er imidlertid litt verre – BIOSen kjenner ikke igjen prosessoren. Det viser seg at Komplett har anbefalt og solgt meg en prosessor som er nyere enn det maskinen kjenner til. Temmelig irriterende – og det medfører en hel del problemer. Men takket være Multicom, løser alt seg til slutt, og jeg kan begynne installasjonen.

Jeg har en Windows 2000-lisens som kommer på plass på denne maskinen. Det aller meste kjennes igjen av Windows, det eneste som det blir feil med er lyd- og skjermkortdrivere som jeg finner på ASUS’ sider – og da glir de på plass. Skjermkortdriveren fra ASUS er imidlertid ikke mye å skryte av, så jeg finner en bedre driver for SiS 760GX Mirage2 Graphics på SiS’ sider før jeg er helt fornøyd.

Viften som bråka, var det bare å koble ut. Faktisk gikk maskinen til og med uten prosessorvifte! Da jeg satte den til å styre hastigheten på denne selv, stoppet faktisk hele viften. Det syntes jeg var litt skummelt, så den funksjonen deaktiverte jeg, selv om prosessoren lå under 40 grader. Et annet problem er at diskettstasjonen ikke fungerer. Lampa lyser konstant. I gamle dager var det et sikkert bevis på at kabelen var plassert feil vei, men på denne maskinen og stasjonen går det ikke an å gjøre dette – så det spørs om diskettstasjonen er gåen. Uansett, Ellen har ikke klaget ennå, det er slettes ikke sikkert hun trenger noen diskettstasjon.

Totalt sett er jeg fornøyd med maskinen. Den virker stabil og god, og er et røverkjøp. Det som jeg derimot ikke er fornøyd med, er prosessorrotet som jeg har nevnt tidligere, men hvis du kan få denne maskinen levert og testet med prosessor på plass, kan jeg virkelig anbefale den.

Etter mange dager, og mye frem og tilbake – og noen hundre kroner i ekstra porto – har jeg faktisk fått konemor sin maskin opp å gå. Og det er takket være et firma:

Etter alle problemene med prosessor som jeg forteller om i posten Prosessorproblemer, hadde jeg nesten gitt opp. Særlig etter at PS data fortalte meg at jeg ikke hadde noe problem, siden det ikke var noen forskjell på prosessoren SDA2800ATOBA og SDA2800ATOBX. For det er det, altså. Men så husket jeg butikken jeg hadde handlet med i min relative ungdom, Multicom.

Der var det ganske enkelt. Jeg ringte og beskrev problemet. Han jeg snakket med i telefonen sa at han ikke ante hvilken revisjon prosessorene han hadde var av, men at han skulle sjekke. Etter et halvt minutt kom han tilbake til telefonen, og fortalte meg at han hadde lest på alle de fem de hadde liggende, og det sto SDA2800ATOBA på alle sammen. Så hvis jeg bestillte en i dag, fikk jeg garantert den jeg lette etter.

Jeg bestilte den i går, fikk den som A-post i dag, og det var riktig type! Nå snurrer og går maskinen som om den aldri skulle gjort noe annet! Og jeg skal sjekke Multicom først neste gang jeg mangler noe.

Det skal ikke alltid være enkelt, har jeg fått erfare de siste dagene. Å overraske noen, altså.

Konemor har en PC som sliter litt for tiden. Det er noe hardwareproblemer som jeg ikke finner noen løsning på, og jeg har vel mer eller mindre gitt opp. Så jeg ville gjerne overraske henne med en ny PC! Dette er imidlertid en ikke så helt enkel sak når budsjettet ikke en gang har rom for en Dell-PC.

Men hos Komplett fant jeg løsningen. I alle fall trodde jeg det: et Asus Vintage-AE1 til under tusenlappen! Jeg trengte bare minne og prosessor i tillegg siden jeg har resten av det som skal til.

Komplett lister jo opp en rekke kompatibelt utstyr, så jeg valgte minne og prosessor fra den listen. «Stor var min forundring», som de bruker å si, da jeg skrudde sammen det lenge etterlengtede systemet og fant ut at maskinen ikke kjente igjen prosessoren! Det første som slo meg var at noe måtte være feil, men etter litt nettleting fant jeg denne oversikten over prosessorer og BIOSversjoner hos Asus som tyder på at det ligger noe her – hvis prosessoren er «Rev E3», er det visst ikke sikkert at den støttes. Jeg må oppgradere BIOS til siste betaversjon. Det er bare ett problem: Jeg kan jo ikke oppgradere BIOS uten prosessor i maskina!

Så, jeg ringer selvfølgelig til Komplett, som forsåvidt forstår mitt problem, uten helt å dele mitt syn – som altså er at de er de som har laget dette problemet med å selge inkompatibel maskinvare som kompatibel. Det beste de kan tilby meg, er at jeg sender inn maskinen slik at de kan oppgradere BIOS hos seg. Jeg ser for meg en lang og slitsom ventetid, og takker pent foreløpig nei til tilbudet. Det må da finnes enklere måter å gjøre dette på.

Jeg leter litt rundt i nærmiljøet, og finner etter veldig mange nyttesløse forespørsler ut at min veldig serviceinnstilte Euronics-butikk har en «gammel» AMD Sempron på lager. Oh lykke! Jeg henter ut den, og tar den med hjem. Men jeg blir litt skeptisk da jeg ser at det ikke er noen særlig forskjell mellom den «nye» fra Komplett og den «gamle» fra Euronics, så før jeg spretter kartongen på den nye, må jeg finne ut hvordan man avleser en AMD Semprons revisjonsnummer. Det finner jeg på denne siden: AMD Sempron identification. Den forteller at de to siste bokstavene avslører revisjonsnummer: D, AX, BA, BO og BX. Hovedkortet støtter altså ikke noe etter BA, mens prosessorene jeg sitter med begge er BX. Stor irritasjon. Skal ikke bebreide Euronics for det, da – hadde jeg visst hva jeg skulle ha, hadde de jo ikke sendt med meg feil prosessor. Men den leverte jeg bare tilbake igjen uåpnet, så det var ikke noe problem.

Men, lykke! Hos PS data finner jeg ymse AMD Sempron prosessorer. Her har de både «AMD CPU Sempron 2800+ SDA2800BABOX» og «AMD CPU Sempron 2800+ SDA2800BXBOX». «BOX» betyr her at den er pakket i en pen eske med kjølevifte og det hele (i motsetning til «bulk»), så bokstavene som teller her, er «BA» og «BX». PS data har åpenbart den gamle, gode prosessoren jeg trenger. Jeg bestiller sporenstreks, merker til og med bestillingen med at det er veldig viktig at jeg får nettopp BA og ikke BX, og sender i vei. Komplett-prosessoren går i retur på angrefristen. Jeg får ordrebekreftelse som bekrefter at det er en «AMD CPU Sempron 2800+ SDA2800BABOX» på vei til meg, det går en liten uke, og i dag kan jeg hente den på postkontoret.

Blir jeg overrasket når jeg åpner pakken og finner den gamle kjenningen «AMD CPU Sempron 2800+ SDA2800BXBOX» i pakken? Ikke egentlig. Blir jeg litt sint? Kan ikke nekte for det. En butikk greier å anbefale meg inkompatible produkter, den andre greier å sende meg et annet produkt enn det jeg bestilte. Lever dere virkelig av tilfredse kunder?

Jeg fikk snakket med en supportmann til PS data i ettermiddag. Han var i det minste forståelsfull, og beklaget at de hadde pakket feil. Jeg skal ringe tilbake i morgen når lagerpersonalet er til stede, så skal han prøve å finne ut om de har noen SDA2800BA liggende. Men siden de nå er fjernet fra prislisten, har jeg mine store tvil.

Så hvis noen trenger en «AMD CPU Sempron 2800+ SDA2800BXBOX» prosessor eller et «Asus Vintage-AE1» barebone kabinett uten prosessor men med 1 GB minne i et par matchende brikker, så send meg et tilbud, slik at jeg kan begynne å spare til en Dell-PC til Konemor. Og etter det, er jeg ferdig med å være snill – det blir for mye slit.

Lenge har vi irritert oss over at det bare er svensk TV som har skjønt dette med brede TV’er. De øvrige kanalene har sendt 16:9-filmer og programmer i en skrekkelig liten firkant midt på skjermen, som naturligvis ikke gir særlig god kvalitet når den blåses opp – og de øvrige programmene sendes i 4:3-format, som enten gir store sørgerender på sidene, eller tap av informasjon på topp og bunn.

Men nå ser vi begynnelsen på slutten. I høst starter NRK med brede sendinger, og fredag 16. september kommer hele gullrekka i 16:9. Håper det blir like bra som SVT klarer å gjøre det!

Det er en ting jeg alltid har ønsket meg: En liten hendig skjerm med programmer for å surfe på nettet, lese e-post, newse litt og kanskje notere ned noen tanker. Naturlig nok skulle denne vært trådløs, og kanskje med blåtann for å koble meg opp via en mobiltelefon, være batteridrevet og den skulle hatt multimediamuligheter. Ja, og så en ting til: Den må være billig.

Høres det for godt ut til å være sant? Det syntes visst Nokia også. Så de lagde den.

Denne dingsen har alt det jeg ønsker meg, og mye mer. Under 15×8×2 centimeter, men med en skjerm som er 800 piksler bred. Og så er den Linuxbasert, og nettleseren er Opera. Og i følge VG vil visst prisen ikke ligge langt over to tusen kroner. En slik en vil jeg ha.

Microsoft har jo sluppet sin Xbox 360, neste versjon av deres spillkonsoll, og da var det jo ikke noen bombe at Sony viste frem Playstation 3. Og jeg har allerede begynt sparingen. Les bare:

• Prosessor: Kjernen er en 3,2 GHz Cell-prossessor, med syv uavhengige prossessorenheter på 3,2 GHz hver.
• Grafikk: Ifølge Nvidia, er grafikkortet i PS3 over dobbelt så kraftig som to GeForce 6800 Ultra-kort. Cell-prosessoren gjør det mulig å la PS3 gjøre flere ting samtidig – for eksempel bruke to skjermer når man spiller, en til videochatting og en til selve spillet. Eller å sette to TV-skjermer ved siden av hverandre og kjøre skikkelig panorama.
• Trådløst nettverk (802.11 B og G) er innebygd for oppkobling til Internett og lokalnettverk. Maskinen har i tillegg vanlig ethernet nettverksoppkobling samt Bluetooth 2.0. Onlinestøtte blir integrert i maskinen. Det betyr økt satsing på onlinespilling, men også mulighet til å få tilgang til maskinen din uansett hvor du er i verden. For eksempel kan du ta opp et TV-program med PS3 og få tilgang til programmet med PSP via trådløst Internett.
• Inntil syv håndkontrollere kan kobles til PS3 trådløst via Bluetooth. Håndkontrollerne kan også kobles til maskinen via USB 2.0, og i tillegg kan du bruke PSP som fjernkontroll via WiFi.
• PS3 har en avtagbar 2,5” harddisk-inngang, USB 2.0, støtte for Memory Stick, SD minnekort og Compact Flash-minnekort.
• Blu-Ray-formatet benyttes som spillmedie. Et format som kan lagre inntil 54 GB med data. Det skal visstnok komme to versjoner av PS3 – en som kun kan spille av Blu-Ray-disker, og en som også kan fungere som Blu-Ray-brenner.
• PS3 har den høyeste oppløsningen på markedet, med støtte for 1080p. Maskinen støtter også 480i, 480p, 720p og 1080i.
• Du kan spille både PlayStation- og PlayStation 2-spill på PS3. Det betyr at maskinen har tilgang til tusenvis av spill fra 10 år med PlayStation.

Jeg satte laptoppen på kjøkkenbenken og slo på for å sjekke e-post. Mens den bootet, satte jeg mobilen til lading. Da kom jeg plutselig på noe:

Da jeg var liten drømte jeg om at jeg en gang skulle få telefon på kjøkkenet.

Du verden, hvor gammel jeg har blitt.