Da jeg for et års tid siden fant ut at jeg ville betale for en webhost framfor å bruke Dagbla’ og start.nos ellers eminente gratistjeneste, falt valget på Dreamhost. Det var flere grunner til det, blant annet at Arve tjente penger på det :-), men kanskje først og fremst at jeg for US$7.95 i måneden fikk 2,4GB serverplass og 120GB månedlig båndbredde!

Ikke det at jeg så for meg at jeg noen gang ville få bruk for så mye, men jeg ville ikke risikere å plutselig stå der uten plass eller nettilgang. Andre fordeler med Dreamhost, er at jeg med et klikk kan installere slike ting som WordPress, PHPBB forum, MediaWiki, Gallery og Webcalendar, at jeg selv kan kompilere egen programvare på serveren dersom det skulle være ønskelig, at jeg kan opprette egne brukere med shellkontoer og ellers bruke serveren til det man vanligvis kan bruke en server til.

Jeg fikk noen stabilitetsproblemer i sommer. Det var selvfølgelig ikke bra. Men Dreamhost løste det temmelig bra, og jeg fikk god service og et positivt inntrykk av deres måte å behandle kundene på. Det at jeg fikk økonomisk kompensasjon på grunn av usabillitet, var også en fin gest – det viser at heller ikke de aksepterer at serverne ikke svarer når de skal.

Det eneste jeg savnet hos Dreamhost, var egentlig kontroll over egen DNS. Men da jeg etterlyste dette, ble jeg med en gang spurt om hva det var jeg hadde behov for, og de satte opp det for meg. Service, igjen. Grunnen til denne gledesutbruddsbloggen har likevel med dette å gjøre. For i dag fikk jeg det månedlige nyhetsbrevet, med presentasjon av følgende endringer:

• Lagringsplassen min er økt til over 20 GB
• Månedlig båndbredde er nå 1050 GB
• De har satt opp Secure SMTP, og:
• Custom DNS-tjeneste lar meg selv administrere domenene mine

Så, jeg er en lykkelig kunde. Og neste gang noen spør meg om jeg har noen webhost å anbefale, kan jeg bare vise til denne bloggingsen. Hvis du klikker på denne linken: http://www.dreamhost.com/r.cgi?lassedahl, tjener jeg penger dersom du registrere deg (det koster ikke deg noe ekstra, men hvis du ikke vil at jeg skal tjene penger på din registrering, klikker du her).

Jeg fikk tak i en ny PC for litt siden, og siden denne praktisk nok kom med harddisken delt opp i to like store deler, hvorav bare den ene var i bruk til Windows XP Professional, ba den om å få en Linux installert.

Den mest populære linuxen for tiden er vissnok Ubuntu. Den er slettes ikke dum, den – men den kommer med skrivebordsmiljøet Gnome. Selv har jeg alltid vært glad i et skrivebordsmiljø som heter KDE, og når jeg fant operativsystemet og skrivebordsmiljøet i én pakke. Kubuntu, måtte den prøves.

Det var ikke noe problem å boote installasjons-CD’en. Jeg valgte norsk språk og tastatur, og ventet litt mens maskinen ble “oppdaget”. Jeg var veldig spent da jeg fikk beskjed om at det innebygde trådløskortet var oppdaget, og ble spurt om jeg ville konfigurere det. Men jammen gikk det, også. Med kryptering og hele greia. Litt imponert.

Det neste problemet kom da jeg skulle begynne å partisjonere harddisk. Jeg har aldri vært noe glad i partisjoneringen i Linuxinstallasjoner, å gjøre noe anslag over hvor mye diskplass jeg vil komme til å trenge til filer, system og annet i fremtiden står for meg som ganske fåfengt. Så, jeg valgte “Automatisk” – og fikk en SWAP-partisjon (som altså er virtuellt minne), og en stor partisjon for resten. Enkelt og greit, og Linux hadde nok virket langt mindre skummel på mange dersom dette hadde vært standardvalget, mens partisjoneringsmenyen var et alternativ.

Etter dette, var det ikke noen problemer. De få valgene som gjensto (som hvor man putter bootloaderen og om jeg skulle stille klokka) var greit forklart, med anbefalinger for den som skulle sette opp et dual-boot-system.

Under reboot og konfigurasjon var jeg opptatt med å formiddagsmate mine to gutter, så om det skjedde noe spennende der, vet jeg ikke – men da jeg fant maskinen igjen etter mat, lyste loginskjermen blått og hyggelig mot meg.

Vel logget inn så det temmelig lovende ut. Trådløsnettet måtte konfigureres på nytt, men det var fremdeles like simpelt. Batteristøtten til min bærbare var på plass, alle enheter ser ut til å være oppdaget – inkludert lydkort. Og dette uten en eneste tredjepartsdriver. Rimelig imponerende.

Det eneste problemet jeg ser nå, er knyttet til dvalemodus. Jeg er avhengig av å kunne klappe igjen laptopen for så å starte den opp igjen og fortsette der jeg slapp senere. Slik fungerer det ikke, for å si det mildt. En ting er at jeg ikke får satt den i hvilemodus. En annen ting er at den insisterer på å starte opp, la meg logge inn før den plutselig avslutter og så starte opp en gang til. Ikke akkurat strømlinjeformet.

Men med unntak av dette, er Kubuntuen et hyggelig bekjentskap. Og jeg kan ikke tenke meg annet enn at det må gå an å få strømstyringa til å virke.

Wow – en god start på året: I følge en e-post fra Jane Parker i «the BRITISH ARABIAN INTERNATIONAL LOTTERY», har jeg vunnet 250.000 engelske pund!

Og dette helt uten at jeg har investert i så mye som et lodd! I følge mailen skal jeg få utbetalt disse pengene bare jeg sender dem:

• Name
• Nationality
• Occupation
• Annual Income
• Postal address
• Phone Number
• Fax Number
• Next of Kin
• Any identification of an Affix passport in either an international passport or a driving license
• Winning Number
• Your Winnning E-mail

Men jeg er så lite glad i sånn papirarbeid, jeg. Jeg regner med at når de allerede har funnet e-postadressen min, greier de sikkert å finne en konto å sende pengene til, også. Flinke folk disse internettlotterifolkene.

De fleste har sikkert hørt om verdens mest unyttige og geniale idé, The million dollar homepage hvor briten Alex Tew selger en million piksler med reklameplass til 1 dollar stykket, slik at han kan få betalt utdanningen sin.

En glitrende idé, mest fordi den var såpass genuin da den ble lansert. Kopiistene, som milliondollarhomepage.no som det ikke har blitt noe av ennå, og enmillon.no som har funnet ut at dette er god reklame (men kanskje ikke har forstått hvorfor The million dollar homepage var så god reklame), er ikke like sjarmerende. Heller litt flaue. Men en spinoff hadde jeg sansen for: www.gratismillion.com!

Her er det nemlig gratis å reklamere. Alle som vil, kan få en gratis. Jeg har bedt om å få en som linker til UNICEFs donasjonsside, men du kan be om å få reklamere for hva du vil (innenfor lovens grenser), og altså helt gratis. Deilig absurd, og et glitrende lite spark til alle de som får problemer med kroppsfunksjonene når utsikter til lettjente penger viser seg.

Digi.no skriver i dag om en ny orm som sprer seg via AIM-nettverket, altså et «instant messenger-nett» omtrent som MSN og ICQ. Det farlige med denne nye ormen, er vissnok at den kommuniserer med brukerne.

Dialogen skal vissnok gå omtrent som følger:

Ormen: “lol thats cool” (sender filen clarissa17.pif).
Bruker: (svarer ett eller annet)
Ormen: “lol no its not its a virus”

I følge Digi er dette altså ormens forsøk på «å berolige vedkommende». (Dialogen har jeg fått bekreftet på nettsteder med bedre rettskrivningshistorikk enn Digi.) Litt av en beroligelse, spør du meg. Er det faktisk ingen som leser hva ormen faktisk svarer? Selv om dette er elendig engelsk, kan ikke ormens svar forstås som annet enn:

(Laugh out loud) No, it’s not. It’s a virus.

Eller oversatt, for tydelighets skyld: «(Ler høyt) Nei, det er det ikke. Det er et virus.» Ormen forteller altså at den sender et virus. Folk klikker åpenbart likevel. Jeg ser noe Darwinistisk i at disse menneskene får ødelagt systemene sine. Bare synd at de ødelegger så mye for alle andre samtidig …

Foreløpig siste versjon av Mozilla Firefox, 1.5, ble sluppet forrige tirsdag. Hvis du kjører en eldre versjon, er det på tide å oppdatere. Og hvis du ikke har prøvd den, kan det være en god anledning til å gjøre det.

Via Espen Andersson fikk jeg beskjed om at Sober-ormen nå er på sitt verste. Hastigheten på Internett om dagen tipser meg også om det samme. Og hva er det som gjør Sober-ormen så mye vanskeligere enn alle andre å beskytte seg mot?

Nettopp: Ingenting!

Du trenger ikke å få virus. Enkelte går til og med så langt at de omtaler dem som får virus som idioter (ps: Det er en petit). De som er smittet av Sober-ormen, er mennesker som har fått noe inn i innboksen sin som de ikke visste hva var, og så klikket de på det fordi de var så nysgjerrige at de ikke greide å la være. Ikke vær så dum! Curiosity killed the cat!

Kommer det plutselig en mail på engelsk om at passordet på e-post-kontoen din er endret, og det er med en fil som du må kjøre, så ikke gjør det. Du bør skjønne at en slik melding er falsk. Du sitter jo tross alt og leser, nettopp, e-post …

Hvis du får en mail fra CIA eller FBI, så bare ta det med ro. Du trenger ikke å åpne noen vedlegg på slike mailer. Egentlig kan du bare slette dem. Ingen av de instansene vil likevel kontakte deg direkte, med mindre du er i USA (og i tillegg Latin-Amerika når det gjelder CIA), og da har de i så fall måter å få tak i deg på dersom du ikke svarer på mail. Mailen inneholder derfor med all sannsynlighet et virus.

Og hvis du får en melding som hevder at den inneholder en video med Paris Hilton bør du spørre deg selv: Hvorfor skulle noen sende denne til meg? Kjenner jeg avsenderen? Hvis du kjenner avsenderen og har lyst til å se filmen, så ring vedkommende og spør først. Hvis ikke, slett e-posten. Paris Hilton-videoene er ikke så mye å trakte etter uansett.

Får du virus, er det fordi du har klikket på noe du ikke skal klikke på. Det er kun din egen feil, og du kan ikke legge skylden på noen andre. Du kan heller ikke regne med at det vil hjelpe med anti-ditt og anti-datt eller for den saks skyld Linux eller Mac. Hvis du gjør dumme ting, vil det kunne få leie konsekvenser.

Og husk: Hvis du får noe sånt på maskinen din, har du mistet all kontroll over den. Plutselig står kanskje politiet på døra med en ransakningsordre fordi de kan spore barneporno, eller kanskje til og med terrorplaner og opphavsrettighetsbeskyttet musikk, tilbake til datamaskinen din. Når andre har tatt over kontrollen over den, kan den brukes til all slags lyssky virksomhet. Det kan bli ille. Sørg for å beholde kontrollen over egen maskin, vær så snill?

Som jeg tidligere har postet, har jeg kjøpt meg ny skjerm. Den var litt mindre enn jeg egentlig ønsket meg, men den fungerer likevel helt fint i alle tilfeller bortsett fra et: På websider med mikroskrift.

Det er nemlig noen som har funnet ut at jo mindre bokstavene er, dess bedre er det. Og mange går altså helt til det ekstreme skrittet å bruke x-small som størrelse, noe som resulterer i noe sånt som dette:

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit. Nam malesuada. Fusce iaculis venenatis justo. Duis id velit. Aenean porttitor sodales lectus. Aenean et mauris. In hac habitasse platea dictumst. Sed est turpis, tristique et, tincidunt at, suscipit a, elit. Sed ligula. Nam blandit. Nunc eu libero. Vestibulum porttitor. Praesent massa nulla, aliquam non, lacinia quis, facilisis et, massa. Nulla at justo. Praesent nec felis vitae elit aliquam accumsan. Maecenas eget tortor.

Altså rimelig uleselig for veldig mange, selv om man som i eksemplet over bruker fonten Verdana som er beregnet for lesbarhet i små størrelser. Og mangler man Verdana på systemet, blir det enda verre, omtrent slik:

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit. Nam malesuada. Fusce iaculis venenatis justo.

Selvfølgelig kan man justere opp skriftstørrelsen i nettleseren, men det blir jo litt dumt når man kommer til en side med normal skriftstørrelse – som da blir alt for stor. Så spørsmålet dukket opp: Går det an å konfigurere seg bort fra problemet? Joda, i Mozilla Firefox og Opera kan du angi en minste skriftstørrelse!

Mozilla Firefox:

Velg “Verktøy”-menyen, valget “Innstillinger” og kategorien “Skrifttyper og farger”. Der har du valget “Minimum skriftstørrelse”. Prøv deg fra med denne innstillingen helt til du synes mikroavsnittet over her virker lesbart.

Opera:

Velg “Verktøy”-menyen, valget “Innstillinger”, arkfanen “Avansert” og valget “skrifttyper”. Der har du en boks hvor du kan skrive inn minimum skriftstørrelse.

Hvis du bruker Internet Explorer, har du dessverre ikke en slik mulighet, men du kan velge å la nettleseren ignorere alle størrelsesangivelsene webutvikleren har brukt. Dette finner du under “Verktøy”, “Alternativer for Internett”, “Tilgjengelighet”. Men jeg vil på det varmeste anbefale deg å prøve en av de nettleserne jeg nevner over. Les mer om det på Browsehappy.

Så nå slipper jeg å justere skriftstørrelsen på annenhver blogg jeg kommer innom! Flotte greier. Men jeg vil samtidig anbefale alle å velge en skriftstørrelse som er leselig også for en gammel mann som meg på en skjerm med litt høy oppløsning.

Jeg har tidligere snakket litt om utfordringene ved å jobbe på mange maskiner og fra mange steder, og hvordan disse kan løses. Men av og til bare må jeg ha tilgang til en maskin som ikke er der jeg selv er.

I slike tilfeller finnes det selvfølgelig VPN-løsninger, men å begynne med drifting av såpass tunge løsninger uten stort budsjett eller veldig god tid, er en utfordring jeg aldri har hatt lyst til å prøve på. Derfor var det med veldig stor glede jeg oppdaget Logmein.com!

Logmein.com er i utgangspunktet veldig enkelt å bruke. Du oppretter en konto på websiden deres, laster ned en liten serverapplikasjon til maskinen din og vips – så kan du logge deg inn på denne maskinen via webben fra hvor som helst i verden. Så lenge den er påslått og online, selvfølgelig.

Ingen annen programvare trengs, det fungerer bra med dynamiske IP-adresser, rutere og private nettverksadresser, brannmurer og ellers det som umuliggjør andre alternativer. Man må være priviligert bruker for å installere tjenesten, men ikke for å kjøre den, man logger seg inn med sitt Windows- eller domenebrukernavn og passord, og har tilgang til alt man ville hatt hvis man satt foran maskinen.

Allerede her er det i mine øyne en enestående god løsning. Men det er mer!

• Dette er en gratis tjeneste. Hvis du betaler for den får du en god del ekstra, men tjenesten jeg beskriver her, er helt gratis
• Du kan koble så mange maskiner du vil til kontoen din (men de må ha forskjellige navn, da – det fant jeg ut på den harde måten)
• Du kan logge inn på alle tilgjengelige brukerkontoene på servermaskinen, og du kan gi andre brukernavn og passord til en eller flere av maskinene du har koblet til kontoen din
• På servermaskinen støttes dessverre kun Windows. Men du skal kunne bruke en hvilken som helst javakapabel nettleser som klient.
• Sikkerheten ivaretas på flere måter: Gjennom SSL-krypterte forbindelser, autentisering både på logmein og på maskinen som kjører tjenesten og du kan forsterke dette med engangskoder på mail eller utskrift

Hvis du kjører Firefox, kan du laste ned en plugin smo gir deg en klient som pent skalerer skjermbildet fra den eksterne maskinen,slik som du ser på bildet til høyre her. Denne pluginen kan også gi deg en ekte fullskjermsløsning, hvor den eneste praktiske forskjellen på å sitte foran maskinen og å fjernadministrere den, er at du må trykke CTRL + ALT + INS istedet for CTRL + ALT + DEL. Og at det går litt saktere, da. Denne pluginen finnes også som en Active X-komponent for Internet Explorer.

Men som jeg nevner i listen over, skal man altså kunne bruke enhver java-kapabel browser, selv om jeg har hatt litt problemer med Opera. Jeg er imidlertid ikke sikker på om dette er logmein.com eller mitt system som bugger. Jeg skal prøve å finne det ut og sende en feilmelding hvis det er på deres side problemet ligger. Jeg har tro på at det nytter, min erfaring med kundeservice hos logmein.com er upåklagelig.

Som den oppvakte leser skjønner, er jeg ganske imponert over denne løsningen. Den fungerer smertefritt og stabilt (et vil si, den hang den gamle Pentium II 733-maskina jeg har stående på et kontor. Da jeg rebootet den, kom serverapplikasjonen til logmein med en diagnose, og den fortalte hvilke innstillinger i programmet den hadde endret for å påse at feilen ikke skulle oppstå igjen). Denne gratisløsningen er fullt ut konkurransedyktig med høyt prisede konkurrenter, og den har noen klare fordeler (som at den kan kjøres fra praktisk talt enhver maskin).

Det er en regel når det gjelder gratis tilbud på Internett som sier at “hvis noe virker for godt til å være sant, så er det det”. Logmein.com ser ut til å være unntaket som bekrefter regelen.