Godt nytt

Publisert av
10

Et standardiseringsråd skal utarbeide en referansekatalog over IT-standarder som det offentlige må forholde seg til. Rådet vil foreslå hvilke standarder som skal bli obligatoriske, meldes det i en pressemelding fra Fornyings- og administrasjondepartementet.

Regjeringen har besluttet at Fornyings- og administrasjonsdepartementet skal sette i gang flere nye tiltak for å øke bruken av såkalte åpne IT-standarder i offentlig sektor. Dette er godt nytt for alle som er opptatt av frihet, alle som er opptatt av konkurranse og av forskning og utvikling.

Situasjonen har hittil vært at man har vært nødt til å ha programvare som forstår Microsofts «hemmelige» filformater for å kunne tilegne seg mye av informasjonen fra det offentlige. Det fratar brukerne rett til selv å velge programvare, det gjør at vi mister fordelene med standardisert struktur for dokumentlagring, det perverterer konkurransesituasjonen og det hemmer utviklingen.

Med denne satsingen lar Heidi Grande Røys brukerne selv ta kontroll over informasjonen. Det er riktig, og det åpner for mye godt. Blant annet er det en spore til at vi kan prøve å utdanne folk som kan utvikle litt flere ferdige løsninger her til lands, fremfor å bare utdanne kunder og konsulenter.

Les også Waytogo, Heidi! hos Eirik Newth.

God apetitt!

Publisert av
10

I dag er det 26 dager igjen til potensiell musemattefortæring, og dagen da Asle kanskje lærer å slutte og vedde. 🙂

I går linket jeg jo til nettstedet Kast deg ut i tilgjengelighet, den norske oversettelsen av Dive into accessibility. Men allerede i dag angrer jeg kanskje litt! Ikke fordi det er noe i veien med prosjektet. Neida, det er fremdeles et flott verktøy for å lage fungerende websider, og jeg anbefaler alle som jobber med web å gjøre seg kjent med denne boken.

Når jeg linker til denne boken, bidrar jeg muligens til at Google-rankingen av denne siden øker. Det er heller ikke noe problem i og for seg, jeg vil gjerne at de som søker etter tilgjengelighetsressurser skal finne denne boken, jeg. Så hva er da problemet?

Jo: Hvis Googlerankingen av denne siden blir ikke bra nok, og den ikke ligger på første- eller andreplass etter et Googlesøk på «tilgjengelighet» innen 1. mai, må oversetter Asle spise musematta si.

Forvirret? Ikke etter at du har lest kommentarene til innlegget «trendy søkemotoroptimalisering», hvor dette veddemålet altså inngås. Og ikke bare skal han spise den, men han skal også filme seansen og legge filmen ut på nett. Pr. i dag, ligger «Kast deg ut i tilgjengelighet» på 6. plass og jeg skal ikke spå hvordan det vil gå utover i april. Men jeg kan love at jeg skal følge med! Lykke til, Asle!

Se bilde av musematta her http://asle.nu/media/bld/musematta.jpg. Hvis måltidet må gjennomføres, regner jeg med at også oppskrifta legges på nett, det er plass til mere veggismat i oppskriftslista.

Kast deg ut i tilgjengelighet

Publisert av
Svar

Som jeg tidligere har skrevet om blant annet i min artikkel om søkemotoroptimalisering mener jeg at det viktigste med et websted til syvende og sist er tilgjengelighet.

Kort sagt betyr det egentlig bare å lage websider slik standardene og intensjonene bak dem sier at du skal, «og forøvrig kan man gjøre som man vil», for å sitere en god lov. Men hvis en har lært ting på feil måte, som mange av oss i utgangspunktet gjorde, kan det være en utfordring å vite hvor man skal starte.

Mark Pilgrims klassiker Dive into accessibility er en glimrende rettesnor i den sammenheng, og den er også oversatt til norsk av Asbjørn Ulsberg, Asle Ommundsen og Øystein Skartsæterhagen. Den finnes her: Kast deg ut i tilgjengelighet.

Fra informasjonsavdelingen

Publisert av
6

Det er ikke alltid så lett å få si det du gjerne ville ha sagt. Følgende eksempel er fra en RIMI-butikk på lørdag:

Akkurat, ja. Koster varen det prisen er, eller det varen koster? Og er det egentlig noe å beklage?

Vi spiste Finnbiff, vi.

Nettkongen

Publisert av
3

Nå er det avgjort. Nettkongen er kåret – og det var jeg som vant! I alle fall hvis man skal ha noe tillit til lokalavisa mi – og det skal man jo.

Det var i lørdagens portrett denne æren ble meg til del. Men det er mulig journalisten var litt farget av et innblikk i en verden som for ham virket ganske spesiell – bloggesfæren, eller hva vi nå skal kalle det. Selv om blogging kanskje har vært vinterens fremste moteord, og til og med den nevnte lokalavisa har Saltenbloggen – en egen blogg for å få leserne til å kommentere aktuelle saker, er dette miljøet tydeligvis ganske spesielt.

Men nå skal det sies at mange av de bloggene jeg leser og linker til er deler av et nettmiljø som er eldre enn bloggefenomenets popularitet. Mange av dem ble jeg vel kjent med gjennom USENET news og IRC, slik at bloggemiljøet bare er en naturlig forlengelse av dette. Men det er også mange som har kommet til senere, mennesker som jeg synes jeg kjenner godt, men utelukkende som nettidentiteter. Jeg synes det egentlig er en grei måte å omgås på, jeg! 🙂

Portrettet er ironisk nok ikke på nett, men jeg har lagt ut en skanning av hele artikkelen her som en jpg-fil for spesielt interesserte – den er 380KB med en størrelse på 2000×1352 piksler.

Ellers må jeg si at det var litt smigrende å bli portrettert. Da jeg ble nestleder i Nordland SV regnet jeg med at det ville bli litt økt medieinteresse, men det var en veldig positiv opplevelse å sitte og snakke med en journalist som faktisk hadde interesse av å finne ut mer om meg, i motsetning til de gangene media vil «ta» oss på grunn av et eller annet vedtak, eller at vi ikke er stormende oljetilhengere alle sammen.

Og så tror jeg aldri at jeg har vært så heldig på et bilde før. Flink fotograf, Arild! Jeg tar gjerne imot en høyoppløselig kopi av det bildet på e-post – adressen min er i bunnteksten.

Liva

Publisert av
3

Det er utrolig mye god musikk i verden!

Her i huset spilles det en del musikk når kveldene blir lange. Mye av det som spilles, er sytti- og åttitallshelter som David Bowie, Marillion, Peter Gabriel, U2 og så videre, men av og til er det noe nyere som får innpass i «gamleheimen», også. Et av de bandene som øyeblikkelig og selvfølgelig tok plass i den kategorien, var Gåte.

Gåte har gitt ut to glimrende plater, Jygri i 2002 og Iselilja i 2004. Det er fantastisk kvalitet over alt det de gjør på de platene. Og slike ekstraordinære prestasjoner ga meg lyst til å høre Gåte live, men nå er ikke jeg den som renner land og strand rundt på konserter, så det ble aldri til at jeg fikk oppleve det. Men det var først da Lydverket sendte en konsert med Gåte fra Storås jeg egentlig skjønte hva dette bandet handlet om.

Vi var alltid først og fremst et live-band. Jeg vet om så mange som ikke likte platene våre, men som digga konsertene, forteller Magnus Børmark.

Gåte er vanvittig bra live. (Jeg fikk bare tatt opp halve Lydverketkonserten, men hvis noen har hele, tar jeg gjerne mot en kopi.) Og på mandag slippes «Liva», Gåtes farvel med publikum, en liveplate spilt inn i mellomjula. Jeg gleder meg. Og Adresseavisen nevner at bassist Gjermund Landrø fleiper med at DVD kommer til høsten. Jeg innrømmer det gjerne: Jeg skjønner ikke fleipen. Men jeg tar gjerne en DVD!

Den store kjerringtesten

Publisert av
Svar

Da den store kjerringtesten rullet over bloggosfæren, lurte jeg på om jeg skulle gjøre en gimmick ut av å ta den selv – men så fant jeg ut at jeg ikke turde. Og den beslutningen var jeg fornøyd med. Men så måtte jo selvfølgelig Kenneth tagge meg!

«Reglene» er som følger:

Hvis du nikker gjenkjennende til mindre enn 5 av kjerringtegnene under, kan du slappe av vel vitende om at du langtfra er noen kjerring. Treff på 5 – 10 kjerringtegn viser at du er i faresonen. 10 – 20 JA viser at det definitivt er fare på ferde, mens over 20 JA tyder på at du burde gått av med pensjon.

Ok – here goes:

  • Du bruker mer penger i uka enn i helgene.
    Joda. Med to barn, blir det lite konge på byen, så pengeforbruket er nok ganske jevnt. Det blir litt mer øl og god mat i helgene, man ikke så mye at det overgår uka.
  • Du har duk og blomsterpotte på TV-en.
    Nei, TV’en er flat og henger på veggen, så det hadde blitt et merkelig balansestykke.
  • Du rydder jevnlig i dypfryseren.
    Det gjør jeg ikke, men jeg har dårlig samvittighet for det, så jeg vet ikke helt hvordan jeg scorer her egentlig? Men svaret er altså nei.
  • Du hører på Nitimen.
    Så ofte jeg kan. Og reiseradioen om sommeren!
  • Du vet hva du skal ha til middag på søndag allerede på onsdag.
    Jeg vet knapt hva jeg skal ha til middag i dag.
  • Du synes det kunne vært gøy å prøve sånn hurtigvin.
    Den fasen ble jeg ferdig med før jeg fylte 20, tror jeg.
  • Du synes fersk gjær er bedre enn tørr gjær.
    Helt klart.
  • Du synes middag klokken 19.00 er seint.
    Egentlig, ja.
  • Du har fem kasser julepynt.
    Nei, vi er vel bare oppe i en tre-fire, tror jeg.
  • Du kjøper julepynt på salg i januar.
    Jeg tror ikke jeg har gjort det, nei.
  • Du snakker heller med kvinner på fest.
    Hva er «fest»?
  • Du blir lykkelig over en ny kjele.
    Å, ja. Jeg viser den til og med fram til venner på besøk!
  • Du lager pudding eller grateng av alle middagsrester.
    Nei, men jeg ville gjerne blitt litt flinkere til å bruke middagsrestene, jeg liker ikke å kaste mat. Men med Magne i huset, har det problemet løst seg mer eller mindre selv, da.
  • Du spiser Kongen av Danmark eller Honningkamfer.
    Nei, men Läkerol Cactus går det med en del av.
  • Du spiser alltid rekecocktail til forrett.
    Rekecocktail sluttet jeg også med før jeg var 20. Kanskje jeg var kjerring i puberteten?
  • Du synes det er festlig med fiskekabaret.
    Kabaret er feil bruk av mat.
  • Du begynner å bruke de broderte dukene du har fått av din svigermor.
    Jeg gjør det ikke, men det hender jeg ser noen på noen bord her omkring. Duker er ikke mitt domene her hjemme.
  • Du har ferdiglagde middager med på påskeferie.
    Hvis det er det mest praktiske, så.
  • Du synes dronning Sonja har mange artige hatter.
    Hva er poenget med hatter?
  • Du går med lysebrune nylonsstrømper til skjørt.
    Det tror jeg at jeg har til gode. Men nylon er ellers et helt kurant stoff – på andre.
  • Du har tellekant på trusene.
    Åjoda. Men jeg skal ikke ta æren for det selv – jeg lager mat, konemor vasker klær. Fin konemor!
  • Du har brettede plastposer i vesken i tilfelle du skal handle noe.
    Nei, jeg er alt for lite beredt av meg.
  • Du skjekker kølappen på polet hver gang det plinger.
    Kølapp på polet kan jeg ikke huske sist jeg opplevde. Pol er selvbetjente – og det setter jeg pris på.
  • Du tar bilde av din praktfulle balkongkasse og viser fram på jobben.
    Aldri! Men om jeg hadde kommet til å blogge den, se det er noe helt annet.
  • Du synes det er for seint å gå på nier’n på kino.
    Jeg er verre, jeg har slutta med kino. Det er så mye styr, og vi har så fin hjemmekinoløsning, at jeg heller lar meg underholde der. Det blir vel «ja»?
  • Du får såpe i julegave.
    Det har jeg fått. Men det var fra min egen såpekokerlillesøster da hun hadde slike tendenser, så det var en meget velkommen gave!
  • Du plukker støv og hår fra andres klær uten baktanker.
    Aldri. Uinvitert plukking er uhørt!
  • Du bruker samme tepose to ganger.
    Nei.
  • Du har med pute når du skal kjøre langt i bil.
    Næh. Jeg sitter bak rattet! Fersk sjåfør, må vite.
  • Du melder deg inn i bokklubben bare for å få kaffeserviset.
    Njaaa … Det har vel hendt.
  • Du har våtservietter i bilen.
    Ja, men de er bare for å tørke bilen. Blir det en ja eller en nei? Vel, jeg har en tørkerull for å tørke is av junior og junior, så jeg tror vi sier «ja».
  • Du soler deg i vanlig BH.
    Nånei – her er vi toppløs!
  • Du danser swing til all slags musikk.
    Nei, men noen truer meg stadig vekk med swingkurs, så det blir vel. Men inntil videre, danser jeg helst trance. Og skikkelig dårlig.
  • Du svømmer som en hund for ikke å bli våt i håret.
    På ingen måte, i flere nivåer.
  • Du kjøper «gode» sko.
    Jeg kjøper alt for sjelden sko!
  • Du har paraply i håndvesken.
    Nei, men jeg synes det er ganske lurt. Sånn i tilfelle regn.
  • Du tar selv initativ til sleksstevne.
    Det ville nok ikke være meg, nei.
  • Du tar vare på tomme syltetøyglass og rømmebokser.
    Nei. Gjenvinning er kult!
  • Du bruker sukkerbit til kaffen.
    Nei, men av og til brunsukker i kaffe latte. Som er helt ute nå, etter hva jeg har forstått – men jeg kjøper den på automaten på Shell, så jeg var nok aldri inne i det hele tatt.
  • Du serverer fyrstekake, rullekake, smurt lefse eller smultringer når du inviterer til kaffeselskap.
    Nei, men svigermor serverer fyrstekake, og jeg fryder meg når hun gjør det. Hjemme hos meg går det mest på Maryland Cookies.

Hmm – uansett hvordan jeg teller, kan jeg ikke se annet enn at det er fare på ferde her. Men på den annen side, er jeg mann nok til å ikke bekymre meg over at jeg holder på å bli ei kjerring. Det er vel maskulinitet, det?

Hvem skal blogge?

Publisert av
Svar

I det siste har det gått en metadebatt om blogging, hvem som skal blogge og hvordan det skal blogges. Min metabloggefrekvens har vært relativt beskjeden i det siste, så jeg tenkte jeg skulle skjenke verden noen tanker om det selv, også.

I en samtale jeg hadde i dag, kom vi nemlig inn på bloggene til de største løssalgsavisene våre. De har jo flere tilnærminger til bloggefenomenet: det er åpenbart godt stoff for dem, de har egne bloggepostaler hvor hvermannsen kan opprette seg en blogg, og avisenes egne journalister opptrer som bloggere.

Mange synes det blir litt for mye om blogging i avisene. Det forstår jeg egentlig godt, men bare ta det med ro: Det går over. Blogging vil ikke forsvinne, og bloggere vil nok prege mediebildet i fremtiden, også – men grunnen til at ordet blogg finnes i annenhver artikkel akkurat nå, er at det er et moteord i media ennå, omtrent som «Internett» var for ti år siden og «data» for 20. Snart vil media også greie å forholde seg til fenomenet uten å bruke «blogg» i alle overskrifter som handler om at noen på egenhånd har publisert noe på webben.

En del bloggere bekymrer seg litt over alminneliggjøringen som følger av at løssalgsavisene gjør det veldig enkelt selv for bestemor å få seg en blogg på et par minutter. Dette synes jeg er helt greit. Jovisst blir det mange bloggere, og selvfølgelig vil de fleste av disse bli uinteressante, men hva så? Da jeg konverterte hjemmesiden min til en blogg i 2002, var det allerede en del uinteressante blogger der ute, men også mange gode. De fleste av de gode er der ennå, tilveksten har ikke redusert lesegleden for meg. Ulempen ved å ikke være like eksklusiv lenger, veies opp av de gode bloggene som av og til dukker opp i mengden.

Det jeg ser på som et problem med massemedias omfavnelse av bloggesfæren, er i forhold til det journalistiske håndtverket og redaktøransvaret. innimellom er det vanskelig å finne avisenes egne saker mellom alle bloggene på førstesiden, og lesernes egen VG, hvor avisen presenterer det de mener er spesiellt lesbart blant VG-bloggene, blir liggende i et merkelig vakuum mellom redaksjonelt arbeid og bloggetjenester som Bloggarkivet.net.

Men nesten værre er det når journalistene skal blogge. De bloggeinnleggene jeg har lest fra journalister ser stort sett ut til å være skrevet med en ting for øye: Å provosere leserne. spørsmål som «Henger FrPs politikk sammen?», «skal man være bekymret over at 6-7 åringer leker for mye?» og «Er det greit å se ned på folk som stemmer Frp?» som sluttpoeng, får jeg et inntrykk av at provokasjonen ikke er der for samfunnsdebatten sin skylt, men for å sørge for mange visninger av bannerreklamer.

For å bruke det samme trikset selv; Er dette god journalistikk, eller ofrer journalistene all sin integritet og seriøsitet på nettannonsealteret? Jeg er redd for det siste, at hele mediebildet til slutt ser ut som om Oddvar Stenstrøm er rektor på journalistutdanninga, og at vi kan stemme ut de vi ikke liker fra samfunnet. Saklig informasjon og gravende journalistikk ofres for å provosere fram sinte kommentarer i bloggen.

Hvis avisene likevel ser ut som blogger, anbefaler jeg heller Bloggarkivet og Google – så får du være redaktør helt selv!

Valg på nytt AU

Publisert av
3

Den norske delen av USENET, også kjent som «news» eller «diskusjonsgrupper», skal ha nytt arbeidsutvalg (AU). AU er en samling på fire valgte medlemmer som har som oppgave å administrere endringer og vedlikehold i no.*-hierarkiet. Ett av medlemmene er «vaktmester» og tar seg av de tekniske tingene som opprettelser eller nedleggelser av grupper etc.

Vaktmester er ikke på valg denne gangen, men de tre andre plassene er ledige. Kandidatene som stiller til valg, er:

Alle som har en e-postadresse og er interessert i den norske delen av USENET-hierarkiet har stemmerett. Hvordan du skal stemme, kan du lese mer om i gruppen no.usenet.admin. Hvis du er interessert i no.* og hvordan dette skal se ut i fremtiden, bør du stemme. Husk at Arbeidsutvalget skal sitte i ca. to år, og vil være med på å prege no-hierarkiet. Arbeidsutvalget trenger å føle at det har bred støtte blant folk som bryr seg, for å kunne ha inspirasjon til å gjøre en god innsats. Det er også viktig at valgresultatet reflekterer et flertall av de som interesserer seg for «styringen» av USENET news i Norge.

Godt valg!

Teksten i denne artikkelen er delvis klippet fra www.usenet.no og USENETmeldingen Avstemning: slik stemmer du. Bildet er lånt fra www.usenet.no.

webPub content management system

Publisert av
5

Jeg anbefaler ikke «webPub content management system».

På siden http://www.yotta.no/no/Produkter/webPub_cms kan det se ut som om jeg anbefaler noen som kaller seg «Yotta» sitt produkt «webPub». Jeg har aldri prøvd dette systemet, og jeg har ikke blitt forespurt av dem om å uttale meg om det.

Jeg har informert dem om at måten de linker til siden min på, kan mislede folk til å tro at jeg anbefaler dette systemet, og at de derfor bør fjerne eller endre linken til meg. Jeg har foreløpig ingen mening om «webPub» og hvor vidt det lager god HTML.