VG har jo hivd seg på bloggebølgen med full kraft. Og selv om det virker litt patetisk, har det sine klare fordeler. For eksempel har VG på denne måten faktisk greit å knytte til seg noen gode skribenter.

Men de har fremdeles sine egne igjen. Det er åpenbart noen av dem som arbeider med bloggeavstemningen på VG-nett. Der skriver de i dag:

Da har vi nominert fem nye kandidater til ukens blogg-konkurransen på VG Nett.

Det blogges for full maskin på VG Nett, og som en bonus til de ivrige bloggerne nominerer vi fem blogger hver uke.

Og så ramser de opp de seks bloggene de har nominert … 😉

Christina Aguilera skal visst gifte seg en av de nærmeste helgene – om ikke allerede til helga. Bryllupet skal vare tre dager til ende, det skal være et nytt tema for hver dag, veldig romantisk, kona til Stevie Wonder har tegna brudepikekjolene, Christian Lacroix har designet brudens kjole og det har vissnok vært en heidundrandes utdrikning i Mexico. Alt er som det skal være, med andre ord. Men det er en ting jeg absolutt ikke forstår.

Her er et bilde av bruden og brudgommen:

Skjønner hva jeg mener? Ikke det? Her er et par til:

Demrer det? Altså: Brudgom:

… og brud (bildene er klikkbare):

Hmmm … skummelt. Men en får vel ønske lykke til.

Oppdatert:

Det var altså i helga de gifta seg. CelebNewsWire sier det var på lørdag.

NRK sliter jo litt som alle oss andre med alle nyordene, men prøver likevel så godt de kan å være med. De har blant annet oppdaget podcasting, og fornorsket det til “podkasting”. Med litt velvilje kan dette være en ganske grei idé.

Problemet kommer når de tenker videre. For hva får vi når vi podcaster gudstjenesten? Jo, “God-casting”! Kjempebra. Men hva blir det når vi fornorsker det? “Gud-kasting” ble åpenbart litt for makabert – og dessuten ikke noe rim – så NRK kompenserer med nettopp: God-kasting!

Selv synes jeg dette høres ut som noe man driver med i på gode dager i idretter som spyd og kule, men nå er det ikke alt i denne nyordverdenen jeg får med meg, da.

P3 og Spirit har laget en liste over nominerte til tidenes beste norske låt. Når jeg kommer over slike lister, med 100 alternativer, blir jeg litt satt ut. Det er alt for mange til å forholde seg til.

“Så hvorfor ikke”, tenkte jeg “fjerne en etter en til du sitter igjen med Ti i skuddet?”. Og det gjorde jeg. Her er listen jeg kom opp med, i tilfeldig rekkefølge:

• Bel Canto – “Shimmering, Warm & Bright” Da jeg hørte denne første gang, skjønte jeg at dette var nytt og stort. Jeg hadde rett.
• Bertine Zetlitz – “Girl Like You” Dette er disco slik det skal være. For en som vokste opp på åttitallet, går det ikke an å unngå Bertine. Diskodronning!
• Savoy – “Velvet” Jeg er ikke sikker på om Savoys innspilling kom før eller etter a-has, men jeg hørte i alle fall a-ha sin versjon først. Og da jeg hørte Savoy, tenkte jeg “Åja – er det sånn den skulle høres ut …”
• Fra Lippo Lippi – “Shouldn’t Have To Be Like That” Jeg har elsket Fra Lippo Lippi siden min gamle venn Per-Magne spilte denne låten for meg for første gang i 1985. De bare må være med på denne lista.
• Dumdum Boys – “Splitter pine” “En vill en” Egentlig kan vel denne låta representere Dumdum boys. Jeg tror dette er norges beste band gjennom tidene.
• a-ha – “Stay On These Roads” Jeg synes dette er noe av det absolutt beste a-ha har gjort. Jeg vet meningene om dette er delte.
• Seigmen – “Metropolis” Da jeg hørte denne for første gang, ble jeg litt frelst. Det er utrolig tøft, gjennomført og komplett. Dette er en låt som fortjener å bli husket i norsk musikkhistorie.
• Maria Mena – “You’re The Only One” Det er så mange unge, norske jenter som har vært utrolig dyktige de siste årene. Maria får stå som symbol på disse.
• Røyksopp – “Poor Leno” Dette er verdensberømt, godt premiert musikk. Det er vel fortjent.
• Madrugada – “Majesty” Og norsk musikk er ikke ferdig. Madrugada er et band som har imponert stort. De lager stemninger i hodet mitt. Mer slikt!

Vel – det er mitt utdrag fra lista. Det er altså ikke nødvendigvis mine favoritter (hvor er Tre Små Kinesere, for eksempel?), men det er mitt essensielle utdrag av de 100 nominerte.

Lag en slik liste du, også! Hos P3 ligger lista i verdens mest utilgjengelige format, men her er den i ren tekst, og her er en utfyllende liste hos Spirit. Last den ned, fjern alt dødkjøttet, gå så over til å fjerne favoritter til det gjør vondt, og presenter så til slutt de ti du absolutt ikke kan slette! Lykke til!

Oppdatert: Lene Marlin ble bytta ut med Maria Mena. Det var tross alt snakk om beste låt, og “You’re The Only One” synes jeg egentlig er temmelig bra. Og egentlig er “En vill en” mye bedre enn “Splitter pine”, så jeg skiftet Dumdum boys-låt.

Nyheter på nettet begynner å bli en slitsom affære. Og det er vi som har skylda! Vel, selvfølgelig ikke jeg da 🙂 – men de andre. Grunnen til det, er alle meningene.

For å ta et eksempel: Aftenpostens oppslag i dag, om at Trygve Hegnar ikke vil ha en førskolelærer fra SV som fornyelsesminister (å kalle dette en nyhet er vel forøvrig å ta i), er irriterende nok i seg selv. Heidi Grande Røys kjenner jeg som en imponerende flink og dedikert kvinne. Hun er grundig, målbevisst og fokusert og antagelig dyktig nok til å lede et hvert departement. Jeg kan selvfølgelig ta feil – men det kan også Hegnar. Men la oss nå vente å se litt, da.

Nok om selve saken. For så begynner meningshysteriet. Det skal kommenteres for enhver pris. Om en kommentar er det minste relevant eller ikke, spiller ikke så stor rolle. Faktisk så virker det som om det er slik at dess mindre relevant kommentaren er, jo oftere gjentas den. Og de færreste som kommenterer har egentlig noe å si («Helt enig – regjeringa suger» og «Trygve Hegnar er en DUST» er eksempler på kommentarer som egentlig ikke tilfører noen noe som helst).

Alle nettaviser har etter hvert slike kommentarbolker. Selvfølgelig kan man la være å lese kommentarene, men det er ikke alltid man greier å være smart nok til det. Og det som værre er; stadig flere artikler skrives utelukkende for å skape slik «debatt», sikkert fordi de mange sidevisningene dette skaper gir gode annonseinntekter. Invitasjonen er mer eller mindre implisitt, men dobbeltprovokasjonene i stadig flere tabloide artikler begynner etter mitt syn å gå på medias troverdighet løs.

Men skal ikke media skape debatt? Jo, selvfølgelig. Men helst på grunn av innhold og ikke på grunn av form. En saklig debatt om ministrene trenger å være faglige eksperter eller ikke, kunne sikkert ha vært veldig interessant. Men jeg tviler på at man får en slik debatt i kommentarfeltet til Aftenposten etter en såpass polarisert ytring som den i artikkelen jeg refererer til over. Man får bare flere polariserte utsagn. Og det kan da ikke være mange som egentlig synes det er veldig interessant?

Hvis man skal lese selvutnevnte viktigperers meninger om alt som står i avisene, så har man helt andre fora for det. Som for eksempel denne siden. Avisene bør ha andre oppgaver. Og hvis man vil la seg provosere, så er det andre som skal ha den jobben. Som for eksempel satirikere.

Så da blir det trippelt så ille når Tre brødre som ikke er brødre parodierer tidligere miljøvernminister Knut Arild Hareide, Dagbladet inviterer til nettmøte med forfatterne som mener Harald Eia er en IQ-bølle og NRK spør: Hva mener du? Si din mening: Er Harald Eia en «IQ-bølle»? … Jeg mener, er det noe journalistikk igjen? Eller trenger vi ikke den når vi har meninger?

Konklusjon? Nei, ikke egentlig. I en blogg er det jo lov å slenge ut mer eller mindre funderte meninger. Men, joda – en helt personlig en kan jeg likevel komme med: Hurra for NRK P2!

… igjen, bør jeg kanskje føye til. Rosenborg valser over Brann, vinner 4-1 i TV-sendt fotballfest, og fotballhøsten er ikke helt trist likevel.

Men en ting vil jeg bare ha sagt: Gi Bjørn Hansen fornyet kontrakt. Dødballene til RBK har alltid vært et fryktet våpen, men under de siste trenerne, har det bare vært flaut. Nå kom Bjørn Hansen tilbake sammen med Høgmo, og mot Brann scorer vi alle målene i forbindelse med dødballer. Denne mannen er gull verdt!

Nå gleder vi oss til onsdag og Champions Leauge-kamp, og så må vi greie å forhindre at Vålerenga vinner serien en uke før slutt til neste helg.

Kate Moss ble av en aller annen paparazzifotograf fra “Daily Mirror” fotografert sniffende kokain under en privat seanse i et eller annet studio. Ikke veldig lurt, tenker sikkert mange.

Hvis du er en av verdens mest betalte modeller med 10 covershots i Vogue og har representert slike navn som Rimmel, Chanel, Calvin Klein og Christian Dior, er det kanskje lurt å holde narkotikabruken hemmelig. Eller kanskje ikke – Moss har sikkert penger nok, og dessuten er det visst ikke så farlig. For hennes nåværende oppdragsgiver, H&M, ville i følge VG gi henne en ny sjanse: Kate har nemlig skrevet brev til H&M og beklaget.

– Hun har unnskyldt seg og forplikter seg til i fremtiden å overholde våre regler om at modellene skal være sunne og friske, sier Asarnoj.

Kate skal ha innrømt at beskyldningene om kokainmisbruk er sanne, og hun skal ha vært svært angerfull.

– Derfor gir vi henne en ny sjanse, sier H&M-representanten.

Men det varte ikke så lenge. I dag har nemlig H&M ombestemt seg:

– Vi har besluttet at en kampanje med Kate Moss ikke er forenlig med H&Ms motstand mot narkotika, sier pressekontakt Liv Asarnoj i den svenske kleskjeden til Dagens Media.

Så kan man selvfølgelig lure på hva som plutselig fikk dem til å ombestemme seg. Jeg mener, til og med hjernene bak H&M burde skjønt at et menneske som uttaler noe sånt som “I don’t do any Class A – especially not heroin – after seeing what it does to people”, kanskje ikke er den beste talspersonen for en kjede som vissnok skal profilere seg mot narkotika. “Especially not heroin”?!

Understrekning av ironi, etter implisitt oppfordring: Det ville være som å si noe slikt som «Personlig drikker jeg ikke en dråpe alkohol. Og da spesielt ikke vodka».

Neida, man lurer på om det ikke kan være noe annet som er grunnen til at H&M plutselig fant ut at de måtte sparke Kate Moss. Som for eksempel at hun vissnok er en ivrig pådriver for lesbiske- og andre orgier med kjendisvenner?

For det er klart; narkotika er ille, det er det – men sex – det er skikkelig farlig, det! Bare spør Jude Law.

Akkurat da de fleste andre enn oss ihuga supportere hadde mistet interessen for årets utgave av norges beste fotballag gjennom en drøy dekade, går de hen og påfører Greske Olympiakos sitt andre hjemmetap på to år gjennom en thriller av en fotballkamp.

Kampen starter praktisk talt med en forsvarstabbe av RBK, og etter selvmål i en rimelig upresset situasjon ser optimisten Lasse foran seg en kamp der Rosenborg skal jakte på en utligning for å stjele med seg et poeng til Trondheim. Men dengang ei! Rosenborg står opp og tar tak i kampen, forsvaret fungerer bra og ungguttene som har fått ansvar fra start gjør i tillegg en god jobb fremover. Og når Per Ciljan Skjelbred iskaldt lobber ballen over keeper Antonios Nikopolidis, er det en meget fortjent utligning (og som Alf Ivar sier: Per er ikke til salgs!).

1-2-målet etter pause var et selvmål av grekerne som ifølge TV3s kommentator bare manglet Benny Hill-musikken, og deretter fikk vi et stormløp mot RBKs mål hvor Espen Johnsen gjør klasseredning etter klasseredning. Men ellers sliter Rosenborg litt i denne perioden. De rir imidlertid angrepet av, og 4 minutter på overtid gir Daniel Braaten et glitrende gjennomspill til Øybind Storflor som iskaldt runder keeper og setter ballen i tomt mål.

Den greske storheten er senket på sin egen hjemmebane. Rosenborg viser at Per-Mathias Høgmo gjør det som trengs, og at vi har spillerne til det neste storlaget. Selv om jeg har lite tro på Champions Leauge-spill neste sesong, tror jeg helt klart vi er tilbake året etter. Og jeg tror det blir mer bra fotball på TV3 utover høsten!

Bildet er hentet fra Adresseavisen sin dekning av kampen.

«Jeg synes denne partilederdebatten er annerledes enn den på NRK. Her satser man mer på underholdning», sa Høyre-leder Erna Solberg til Bergens Tidende i går kveld, i følge Dagbladet.

«Det er viktig å skape engasjement. Men når debatten gires opp, er det ikke sikkert det er en fordel for velgerne. Det blir ikke så informativ» sier Høyrelederen videre. Selv sier jeg “Jøss! Sier du det?”.

TV2 har ett mål for øyet: Å få nok seere til at annonsørene foretrekker dem. Da er det ikke viktig hva som er bra for velgerne, hva som er bra TV eller hva som er ansvarlig å gjøre. Det som er viktig, er hva som selger. Og siden Se og Hør er nordens største ukeblad, vet vi at reflekterte diskusjoner og saklig informasjon ikke akkurat er favoritt-brød-og-sirkus for folket.

Men det morsomme her, er altså at det nettopp er Erna Solberg som endelig har merket ulempene med markedsliberalismen partiet hennes har kjempet for helt siden Kåre Willock ble fornuftig. Så ved neste korsvei vil kanskje også Erna innse at markedet ikke alltid kan være vår eneste kontrollmekanisme?

Nei. Egentlig tror jeg ikke det.