Jeg har tidligere fortalt om min MP3-spiller og lykken over å eie et par hodetelefoner når andre folk i huset vil sove mens jeg vil spille musikk, men jeg har egentlig ikke hatt noe godt headset – før nå.

Jeg fikk nemlig et brev fra Telenor om at jeg hadde hatt noe som het «mobilbonus». Det skulle de visst slutte med, og der hadde jeg visst masse bonus. Nok til å kjøpe noen varer de tilfeldigvis tilbydde med det samme informasjonsskrivet, i alle fall. Og der var det tilbud om et Koss Porta Pro Headset. Det ville jeg ha!

Og det var lurt. Glimrende lyd, etter mine beskjedne krav. Skarp, klar diskant, fyldig og kontant bass, et bredt lydbilde og generelt sett luftig og god lyd (er det kanskje det som er Ines problem?). Anbefales hvis du har slike ekle høreproppting som ramler ut av ørene, slike tunge klokker som du må sitte ned for å gå rundt med, eller billige, som du tror høres gode ut til du kjøper noen som ikke er blant de absolutt billigste (som var tilfellet med meg). Masse tomler opp!

elin.lassedahl.com, min gode, gamle server, har fått seg en pause som ser ut til at den kan bli langvarig.

Elin var først en Digital 486/66 med 24MB ram og en gig harddisk, som kjørte min helt egen «serverversjon» av Windows 95, og en web- og ftp-server. Men jeg skjønte snart at Windows 95 ikke var det mest egnede server-OS’et (ikke en gang Bill Gates vil nok argumentere med meg her), og den ble oppgradert til FreeBSD 2.ettellerannet – 2.2, tror jeg.

Så, i 1998 fulgte en brutal maskinvareoppdatering til en Pentium MMX 200 med 128MB RAM og 8 GB harddisk. Et skikkelig råskinn av en maskin. Da ble den også oppgradert til FreeBSD 3.0, og senere fulgte flere FreeBSD-oppgraderinger, jeg tror den pensjonerte seg med 4.5 installert. Og da kjørte den Apache, Samba, navneserver, DHCPd, MySQL, mailserver og hva man ellers trenger i et nettverk. Samt at den sto for rutingen.

Men nå har den altså fått fri, og er blitt erstattet av flere løsninger: filene lagrer vi lokalt, en server på kontoret mitt tar seg av en del netttjenester som jeg har blitt avhengig av og rutingen løses med en 3com trådløs ruter/switch, en deilig alt-i-ett-boks med webkonfigurasjon.

Det var tre hovedgrunner til at gamleserveren ble pensjonert: For det første støyer en slik maskin en del. For det andre, er det noe brannfare knyttet til gamle PC’er, med vifter som dras fulle av støv og sånt, og dessuten begynte det å bli lite diskplass igjen på den. Så nå planlegger jeg å lage meg en vifte- og dermed lydløs server, og vil nok informere om hvordan det går. Men i mellomtiden er vi uten server her hjemme – og vi savner nok elin bitte litt.

Hadde nesten glemt hvor nyttig et anstendig headset kan være, jeg. Jean-Michel Jarres beste ble enda bedre når jeg ikke trengte å bekymre meg om hvor mye jeg støyet.

For det er ikke støy, sånn egentlig …

Jeg har tidligere skrevet om at jeg var litt irritert over at MP3-spilleren min krevde driver i Windows XP og 2000. Jeg fant ut dette da jeg prøvde å koble den til uten driver i Windows XP — og fikk problemer — og installerte driveren først i Windows 2000, noe som gikk greit.

Men nå, i min spillernye PC med Windows 2000 på jobb, koblet jeg den til bare for å se om jeg fikk ladet batteriet til hjemoverturen. Og da smalt den inn, du! Den ba ikke om driver eller noe som helst, men dukket opp som «flyttbar disk» i stasjonsoversikten.

Så, Creative Rhombas driverbehov er ikke absolutt. Kanskje er det fordi jobbePC’en har USB2.0? Jeg vet ikke, men er lykkelig, da jeg ikke skal installere så mye ekstraprogramvare på jobben sin PC.

Omsider kom godsaken i posten, etter lang tids venting. Creative® Rhomba 256MB MP3-spiller, radio og USB-disk. Spent rev jeg opp pakken – som var av den typen som er omtrent umulig å åpne, hva er i veien med de gamle, gode pappeskene? – og fant en spiller, en CD med drivere, en USB-kabel og en snor for å ha spilleren rundt halsen i.

Jeg var kanskje litt for ivrig, for jeg plugget den rett i min Windows XP-pc, og den fant ikke spilleren på riktig måte. Driverne skal installeres først, står det i boken. Litt dumt, da det reduserer funksjonaliteten til spilleren som USB-disk. Men, etter litt driverplunder – sikkert fordi jeg ikke gjorde som boken sa – fikk jeg kontakt med den. Når jeg skulle installere den på neste maskin – jobbe-PC’en med Windows 2000 – gjorde jeg det på riktig måte, med driverinstallering først, og da gikk det helt uten problemer.

Den lades via USB-tilkoblingen, raskt. Tror ikke det tok en time en gang før den opplyste om fullt batteri. 256 MB lagringsplass er ikke så ille. Spilleren oppfører seg som en vanlig USB-disk, og kommer altså opp som en ekstra stasjon på maskinen. På denne kan jeg så lagre MP3 og WMA-filer for avspilling, eller hvilke filer som helst for transport.

Med den medfølgende programvaren kan jeg også konvertere lydfiler til MP3 og WMA. Det meste av musikken det er interessant for meg å ha med meg, har jeg jo på CD, så MP3-konverteringen var kjekk. WMA-konvertering trodde jeg ikke at jeg ville få mye bruk for, men det viste seg av WMA med variabel bitrate komprimerte tale veldig godt, slik at jeg kan ta med meg lydbøker og radioopptak i veldig små filer.

Opptak fra den innebygde radioen var imidlertid ikke mye å spille av – kvaliteten på disse var veldig lav. Men radioen i seg selv har meget god kvalitet, og med 10 «presets» for lagring av frekvenser, har jeg lagret de fleste alternativer som finnes mellom hjemme og jobb.

De medfølgende ørepluggene hadde jeg hørt mye stygt om på forhånd, men de ble jeg positivt overrasket over. For det første, gikk det faktisk av å ha dem i ørene. Og for det andre, var det slettes ikke ille lyd i dem – langt bedre enn et par middels billige «bøylehodetelefoner». Så jeg bruker stort sett pluggene, jeg.

Alt i alt er jeg godt fornøyd med dingsen. Det eneste jeg savner, er egentlig driverløs operasjon i Windows 2000 og XP, men det er ikke noe jeg ikke kan leve uten. Så får jeg heller budsjettere med en pen-drive etter hvert.

Apropos dingser, ja … Jeg har lenge gått og ønsket meg tre dingser:

1. En radio med digital tuner
2. En disk- og CD-løs MP3-spiller som lades via USB
3. En USB-disk

… så forestill deg min glede da jeg fant alt i ett? Creative Rhomba digitalspiller skal i følge andre være en helt kurant radio og MP3-spiller bare man får byttet ut hodetelefonene, den lades via USB, den kommer med USB-kabel slik at jeg slipper å være redd for å slå den sund – slik jeg alltid er med «USB-sticks» – og selv om den har «bare» 256MB minne, holder det nok til underholdning til og fra jobb, pluss noen MB med data.

Den eneste ulempen jeg har sett med den hittil, er at den vissnok skal trenge klientprogramvare for å fungere som disk, men det kan jeg nok leve med. Bare posten får den fram til meg nå, så … (sist sett sortert postterminalen).

I følge Computerworld har analyseselskapet Meta Group meldt PC’ens død. Dette er ikke så revolusjonerende, men Meta Group kommer også med noen interessante tanker om hva vi får i stedet for PC’en.

Når det gjelder arbeidsplassen, regner de med at de fleste av oss vil gå over til bærbare datamaskiner, håndholdte maskiner og lignende. Men de tror likevel at så mange som 45% av oss vil beholde «bordmaskinen» på kontoret. Jeg tror også at mange vil gå over til portable maskiner i jobbsammenheng, jeg tror kanskje færre enn 45% vil sitte med «datatårn» om tre år, jeg.

Men det nye fra Meta Group i forhold til andre spåmenn var det de sier om den totale datamaskinbruken til hver enkelt av oss:

«Innen 2007 kommer gjennomsnittsbrukeren til å samhandle med minst fire distinkt ulike datamaskiner, en personlig hjemme-pc, et «smart» digitalt underholdningssystem, en jobbdatamaskin og et mobilt informasjonsredskap».

Som regel når folk spår i fremtiden, spår de at vi vil få en enorm «ting» som skal gjøre absolutt alt. Dette har teknologispåmenn drevet med siden tidenes morgen. TV og video skulle for eksempel bli et produkt, sa de på åttitallet. I stedet ser vi jo nå at man til og med begynner å dele opp TV-apparatet, i skjerm, tuner og sorroundenhet – og at man selvfølgelig har separat DVD-spiller, kanskje en VHS, gjerne en spillkonsoll og kanskje for sikkerhets skyld kobler dette opp mot en PC, også.

Det er altså ikke den store boksen som kommer til hjemmemarkedet, noe Meta Group altså har skjønt, men sammenkoblingsmuligheter og kommunikasjon mellom enhetene. Dette gir en rekke fordeler, som at det er lett å bytte ut en enhet, at noen i familien kan surfe på nettet mens andre spiller spill og så videre, på maskiner som alle har tilgang til de samme dataene og den samme internett-tilknyningen – men den viktigste av alle fordelene er naturligvis:

Bøtter og hauger av dingser!

Joda – fremtiden ser lys ut …

Oi, lenge siden siste bloggings, ja. Ikke rart noen reagerer – men det var ikke med hensikt, Stian, det er vel kun arbeids- og politisk travelhet som er årsaken. Men uansett er det på tide å blogge, og jeg har faktisk en liten nyhet: Ny mobiltelefon.

Etter å ha vært missunnelig på Ellen lenge, og slitt med arvegods fra henne, en Nokia 5110. Den var forsåvidt ganske grei, men skrekkelig kjedelig. Og når batteriet fikk problemer med å greie seg gjennom en hel dag, var det på tide å skifte.

Den lokale Euronics-butikken hadde et kjempesalg på telefoner, det kan jo ha noe med at det er desember å gjøre? Uansett, jeg måtte ut med 800,- for en telefon med det meste av det man (ikke) trenger – med unntak av trådløs overføring, da – den har hverken IR eller blåtann – men det trenger jeg egentlig ikke på en mobiltelefon, så jeg kjøpte USB-kabelen som hører til.

Telefonen er helt grei. Liten og lett, god lydkvalitet, grei å bruke – og kjempemorsomt med alle de nye fancy greiene, som midi-ringetoner, mms og sånt, da. Kameraet var egentlig en skuffelse – skrekkelig dårlig kvalitet – men kameraet var ikke grunnen til at jeg kjøpte telefonen, så jeg kan leve med det. Men hvis kameraet er det viktigste, så må du se etter noe annet.

Jeg sleit litt med å kunne bruke telefonen som GPRS-modem. Programpakken jeg lastet ned fra www.my-siemens.com fungerte greit til å overføre data til og fra telefonen, redigere adresseboken og sånt, men selve modemfunksjonen fant jeg ikke. Det viste seg nemlig at installasjonen ikke fungerte som den skulle, man måtte starte installasjonsprogrammet direkte fra harddisken.

Men Siemens har kundeservice. Jeg fylte ut et skjema på websiden nevnt over, og dagen etter var jeg i kontakt med en hyggelig person hos Siemens, som lyttet til mine problemer og sendte meg modemdriverne og en guide til hvordan man skal bruke dem. Jeg tar sjansen på å legge dem her, jeg – i tilfelle noen Googler seg fram til denne meldingen – og så får jeg heller spørre Siemens om det er greit (Siemens sa faktisk at det er greit! ;-):

• drivers55.zip (7,6k, Windows 9x, 2000 og XP).

På denne siden hos telenormobil.no finner du en oppskrift på hvordan du skal sette opp oppkoblingen etter at du har installert «modemet» som nevnt over. Og hvis du bruker NetCom, er innstillingene akkurat de samme, bortsett fra at du skal bytte ut «internet» med «internet.netcom.no» under det siste punktet.

Som jeg nevner et annet sted, døde altså en trofast sliter for meg for noen dager siden. Så, jeg måtte prøve å skru sammen noe nytt til så lav pris som mulig. Kabinett hadde jeg jo, det samme med tastatur, mus, skjerm … Egentlig hadde det holdt med et nytt hovedkort, men siden hovedkort til Pentium III 733 er omtrent like sjeldne som palestinaskjerf på Fremskrittspartiets ungdoms landsmøte, fant jeg ut at jeg måtte grave litt dypere i lommeboka.

Men ikke mye – jeg nektet å betale mange penger for å få et fungerende verktøy – men jeg innså altså at noen fler av delene i gamlePC’en var modne for utskifting. Harddisken jeg hadde var liten og bråkete, så den måtte jeg likevel skifte. Jeg fikk ikke noe hovedkort som ville ha min gamle RAM heller, så der måtte jeg også til med ny. Og jeg fant ut at jeg greide meg lenge med en passe rask AMD-prosessor. Så, her er innkjøpslisten min:

• EPoX EP-8K9AI hovedkort
• ATI Radeon 7000 64MB DDR grafikkort
• AMD Athlon XP2200+ 1.8 GHz prosessor
• Seagate Barracuda 7200.7 8MB 120GB IDE harddisk
• Crucial PC2100 DDR-DIMM 512MB RAM

Jeg hadde en Windows 2000-lisens som jeg har installert, og jeg har planer om å prøve en Linux– eller FreeBSD-versjon også. Det er en stund siden sist. Men det får vente til jeg har litt tid, jeg bruker Windows 2000 på minst en av jobbene mine, så den sitter liksom litt i fingrene.

Ikke noen racermaskin for dere med prosessorer større enn biceps, kanskje – men å få en såpass oppegående maskin for 3300,- inklusive moms, synes jeg ikke er ille. Og hvis jeg skal våge meg til å anmelde noe, må det være at EpOX hovedkort og ATI-basert skjermkort ikke var noe sjakktrekk i utgangspunktet – skjermen ble svart. Men med BIOS- og driveroppdateringer, kan det se ut som om det går – jeg krysser fingrer, og venter og ser – jeg er fremdeles på første boot etter oppdateringene.

På den positive siden, var harddisken et funn. Seagatediskene har alltid vært stille og greie, og med 8MB cache, virker den temmelig rask, også. Anbefales!

Så, alt i alt: Jeg er fornøyd, jeg 🙂

Nok en PC har forlatt meg. Den gode, gamle jobbemaskinen, en erverdig Pentium III 733, døde plutselig. I går surfet den på nettet som om den aldri hadde gjort noe annet, men i dag skjedde det ingenting da jeg trykket på powerknappen med forventning om den altforkraftige viftestøyen fra strømforsyningen.

Jeg prøvde de vanlige tjuvtriksene, ny strømforsyning, fjerning av enheter en etter en og oppstart uten rambrikke i håp om at det var den som hadde sviktet, men ingen ting hjalp. Så, her er det nok hovedkortet som er synderen.

Å skaffe et nytt hovedkort til en Pentium III 733 og en 512MB PC133-brikke er visst omtrent like enkelt som å kjøpe originaldeler til en T-ford, så det spørs om vi ikke må finne på noe lurt her. Jeg får jakte i reservedelslageret, og la min trofaste bærbare gjøre jobben imens.

Men det var litt trist, ja …