Kategoriarkiv: Personlig

Vi blogger om popmusikk

Publisert av
13

En av de bloggene jeg liker å lese, Reality Challenged, handler vissnok hovedsakelig om popmusikk, og siden jeg liker denne bloggen, må det bety at det er smart å skrive om popmusikk. Så her er mitt bidrag:

5 av mine første plater

Jeg var ungdom på åttitallet, og det er jo et tiår vi kan si mye om, sånn rent kulturmessig. Vi som var unge den gangen hørte i alle fall definitivt mye på musikk, og en del av denne musikken husker jeg faktisk fremdeles. Så her er ei liste over noen tidlige musikkopplevelser som satte seg:

U2 - Live under a blood red sky

U2 Live under a blood red sky. En av verdens beste liveplater. Dette er U2 på høyden, fra konserter i Denver og i (vest-) Tyskland. Sangen «Electric Co.» er utgitt i to utgaver, og på den ene synger Bono noen linjer fra «Send in the Clowns». Hvis du har hørt den versjonen, skjønner du sikkert hva jeg mener.

Phil Collins - Face Value

Phil Collins – Face Value. Joda, han var bedre i Genesis, Genesis var bedre med Peter Gabriel, og egenlig var vel Irving Berlin aller best, når vi tenker oss om? Men uansett, dette er Phil Collins sinteste og mest sårbare plate. I tillegg til gigantlåten «In the air tonight», inneholder den godbiter som «If leaving me is easy» med Clapton på gitar, og «I’m not moving», begge med dårlig skjult referanse til en skilsmisse han var oppe i.

«The roof is leaking» med piano, banjo og slidegitar er også en klassiker. Albumet avsluttes med en mer enn akseptabel versjon av «Tomorrow never knows». Mer dårlig skjult symbolikk, men det var 1981.

Madonna - Like a virgin

Madonna – Like a virgin. Det går ikke an å snakke om popmusikk på tidlig åttitall uten å nevne Madonna. i alle fall ikke uten å lyve. Alle likte Madonna. Dette er andreplaten hennes, en veldig spekulativ utgivelse der målet var å bygge henne opp som Verdens Fremste kvinnelige popartist (man hadde nok ingen ambisjoner om å slå Prince og Michael Jackson den gangen).

Poplåtene er av udiskutabel Madonnakvalitet, men her er det også godbiter som «Shoo-Bee-Doo» og en flott versjon av «Love Don’t Live Here Anymore». Og så kom filmen «Desperately seeking Susan», og en påfølgende CD-utgivelse av albumet med godsangen «Into the groove». Den holder seg ennå.

Marillion - Script for a jesters tear

Marillion – Script for a jesters tear. Fremdeles et av de bedre albumene som er utgitt, etter min mening. Jeg har omtalt det tidligere: «Dette er den første LP’en de ga ut. Her er Fish’ deilige tekster om livets generelle sorg pakket inn i melodiøs, uforutsigbar britisk rock. Dette er lekent, pompøst, bombastisk og forsiktig på samme tid.» (Se Verdens beste plate).

Fra Lippo Lippi – Songs. Dette er også en klassiker jeg har nevnt før, i saken Coming home. Om dette albumet sier VGs anmelder: «på tredjealbumet «Songs» sto popteften i sentrum, formidlet via sanger som har en tyktflytende melankolsk, egentlig regelrett trist, åre i seg.» Og dette har han veldig rett i, det er en vidunderlig melankoli og noen tunge, solide sanger.

Men videre sier anmelderen: «Det svake leddet er vokalist Per Øystein Sørensen, som høres ut som han er for opptatt av korrekt engelskuttale til virkelig å besjele disse sofistikerte sangene», og der protesterer jeg. Mangelen på sjel og følelse skaper en kulde som på en meget sterk måte forsterker melankolien og ensomheten. Kanskje kommer det av at vokalisten sliter med uttalen, kanskje er det beregning, men det spiller ingen rolle – resultatet er glimrende.

Et tydelig faresignal

Publisert av
7

Utenriksminister Jonas Gahr Støre får pepper fra blant andre SV, men også sitt eget parti og Høyres tidligere statsminister Kåre Willoch, fordi Støre øyensynlig mener det er viktigere at Hamas opptrer politisk korrekt, enn at palestinerne selv fritt skal få velge sine ledere.

Han om det, men jeg mener likevel at han bør våkne opp og begynne å lukte kaffen, eller hva det heter, når følgende står å lese i VG i dag:

Det er ingen tvil om at Gahr Støre gjør en utmerket jobb som norsk utenriksminister, men han har et stort problem, det problemet heter SV.

Det er Dagfinn Høybråten som sier dette. Når Arbeiderpartiets nye Israelslinje, og med det tydeligvis Norges utenrikspolitikk, bifalles av Israels venner, er det nok ikke regjeringens popularitet som er den største taperen.

Det er folkeretten.

Stillheten etterpå

Publisert av
2

Lite blogging i det siste, men det er ikke bare fordi det har vært påske og jeg har blitt ufattelig gammel, men også litt fordi det er mye å forberede seg på akkurat nå.

Påska var fin. Vi var først på Inderøya og så i Trondheim og besøkte familie, vi fikk se hvor langt husoppussingen til broderen har kommet, Anders fikk bade i Pirbadet, jeg møtte gamle venner (Hei hei, Tor-Ivar og Per!), Ellen tok meg med ut på by’n og på hotellovernatting mens bestemor og bestefar passet rampeguttene og vi fikk se hvor søstersen Monica og Tor-Inge har bosatt seg.

En trivelig ferie. I går og i dag avsluttet vi med vennebesøk. Jeg tror jeg må få postet noen bilder fra denne påsken snart. Skal prøve å få det til i løpet av uka!

Anders klatrer

Publisert av
Svar

Det finnes ikke noe morsommere enn steder som er tilrettelagte for utfordringer.

Her er det Anders som demonstrerer klatreteknikk som imponerer pappaen skikkelig.

USB-strømbryter

Publisert av
3

Det er mange dingser som etter hvert samler seg rundt en PC. Hos meg er det for eksempel ofte en ekstern harddisk eller to, det er en forsterker, en USB-hub, en scanner og et digitaliseringsbord. Ingen av disse trenger å være koblet til lysnettet når PC’en ikke er påslått.

Dette skaper unødig varme, det kan være noen brannfeller lurende her, og for en ekstern USB-disk jeg har, er det til og med direkte skadelig at den står på 24/7 – den kommer uten strømbryter eller spin-down, så den snurrer i vei på 5700 omdreininger i minuttet selv om PC’en forlengst har tatt kvelden. Så jeg ønska meg en PC-styrt strømbryter!

Noe sånt var selvfølgelig ikke å fremskaffe. Men USB-porten leverer jo strøm så lenge PC’en er påslått, men ikke når den slås av. Hva om man brukte denne strømmen til å styre et relé, som kan slå av og på strømmen til disse enhetene?

Som tenkt, så gjort. Nesten. Problemet er bare at jeg ikke er noen gjør-det-selv-mann. Men jeg kjenner en! Min far Kjell Dahl er en sånn mann som får til å lage det aller, aller meste når han får planlagt det. Så mellom soverroms- og trappesnekringen hos broderen, har han faktisk laget det som etter hva jeg har bragt på det rene er verdens første USB-styrte strømbryter, og den fikk jeg altså i bursdagsgave. Tusen takk, pappa – den blir nok brukt daglig.

Om å bli gammel

Publisert av
13

Hvis man ønsker å bli gammel, må man finne seg i å leve lenge. Men Ingen elsker livet så høyt som en gammel mann, så selv om intet her i verden gjør en så gammel som frykten for å bli det er likevel det verste ved å bli eldre at ens jevnaldrende er blitt så fryktelig gamle.

Det er sagt at man er gammel når man ikke lenger behøver å unngå fristelsene, fordi man ikke lenger møter dem, og jeg skjønner hva som menes med det. Den gang jeg var ung, likte de unge pikene meg fordi jeg var ung. Nå når jeg er gammel, liker de unge pikene meg fordi jeg er gammel. Det er ikke så morsomt. Men det er også en fordel med å bli gammel; når en sier at en har glemt saker og ting, så blir en også trodd.

Vi eldre misliker å bli bebreidet, direkte eller indirekte, at vi fortsatt er i live, for selv om De gamle er eldst og det er derfor de er så grå så må man huske at gamle bare er unge som er blitt eldre. Og ingenting gjør en fortere gammel enn alltid å være opptatt av tanken på å bli eldre.

Intet er vakrere enn munterhet i en gammel manns ansikt.

Godt nytt

Publisert av
10

Et standardiseringsråd skal utarbeide en referansekatalog over IT-standarder som det offentlige må forholde seg til. Rådet vil foreslå hvilke standarder som skal bli obligatoriske, meldes det i en pressemelding fra Fornyings- og administrasjondepartementet.

Regjeringen har besluttet at Fornyings- og administrasjonsdepartementet skal sette i gang flere nye tiltak for å øke bruken av såkalte åpne IT-standarder i offentlig sektor. Dette er godt nytt for alle som er opptatt av frihet, alle som er opptatt av konkurranse og av forskning og utvikling.

Situasjonen har hittil vært at man har vært nødt til å ha programvare som forstår Microsofts «hemmelige» filformater for å kunne tilegne seg mye av informasjonen fra det offentlige. Det fratar brukerne rett til selv å velge programvare, det gjør at vi mister fordelene med standardisert struktur for dokumentlagring, det perverterer konkurransesituasjonen og det hemmer utviklingen.

Med denne satsingen lar Heidi Grande Røys brukerne selv ta kontroll over informasjonen. Det er riktig, og det åpner for mye godt. Blant annet er det en spore til at vi kan prøve å utdanne folk som kan utvikle litt flere ferdige løsninger her til lands, fremfor å bare utdanne kunder og konsulenter.

Les også Waytogo, Heidi! hos Eirik Newth.

God apetitt!

Publisert av
10

I dag er det 26 dager igjen til potensiell musemattefortæring, og dagen da Asle kanskje lærer å slutte og vedde. 🙂

I går linket jeg jo til nettstedet Kast deg ut i tilgjengelighet, den norske oversettelsen av Dive into accessibility. Men allerede i dag angrer jeg kanskje litt! Ikke fordi det er noe i veien med prosjektet. Neida, det er fremdeles et flott verktøy for å lage fungerende websider, og jeg anbefaler alle som jobber med web å gjøre seg kjent med denne boken.

Når jeg linker til denne boken, bidrar jeg muligens til at Google-rankingen av denne siden øker. Det er heller ikke noe problem i og for seg, jeg vil gjerne at de som søker etter tilgjengelighetsressurser skal finne denne boken, jeg. Så hva er da problemet?

Jo: Hvis Googlerankingen av denne siden blir ikke bra nok, og den ikke ligger på første- eller andreplass etter et Googlesøk på «tilgjengelighet» innen 1. mai, må oversetter Asle spise musematta si.

Forvirret? Ikke etter at du har lest kommentarene til innlegget «trendy søkemotoroptimalisering», hvor dette veddemålet altså inngås. Og ikke bare skal han spise den, men han skal også filme seansen og legge filmen ut på nett. Pr. i dag, ligger «Kast deg ut i tilgjengelighet» på 6. plass og jeg skal ikke spå hvordan det vil gå utover i april. Men jeg kan love at jeg skal følge med! Lykke til, Asle!

Se bilde av musematta her http://asle.nu/media/bld/musematta.jpg. Hvis måltidet må gjennomføres, regner jeg med at også oppskrifta legges på nett, det er plass til mere veggismat i oppskriftslista.

Fra informasjonsavdelingen

Publisert av
6

Det er ikke alltid så lett å få si det du gjerne ville ha sagt. Følgende eksempel er fra en RIMI-butikk på lørdag:

Akkurat, ja. Koster varen det prisen er, eller det varen koster? Og er det egentlig noe å beklage?

Vi spiste Finnbiff, vi.

Nettkongen

Publisert av
3

Nå er det avgjort. Nettkongen er kåret – og det var jeg som vant! I alle fall hvis man skal ha noe tillit til lokalavisa mi – og det skal man jo.

Det var i lørdagens portrett denne æren ble meg til del. Men det er mulig journalisten var litt farget av et innblikk i en verden som for ham virket ganske spesiell – bloggesfæren, eller hva vi nå skal kalle det. Selv om blogging kanskje har vært vinterens fremste moteord, og til og med den nevnte lokalavisa har Saltenbloggen – en egen blogg for å få leserne til å kommentere aktuelle saker, er dette miljøet tydeligvis ganske spesielt.

Men nå skal det sies at mange av de bloggene jeg leser og linker til er deler av et nettmiljø som er eldre enn bloggefenomenets popularitet. Mange av dem ble jeg vel kjent med gjennom USENET news og IRC, slik at bloggemiljøet bare er en naturlig forlengelse av dette. Men det er også mange som har kommet til senere, mennesker som jeg synes jeg kjenner godt, men utelukkende som nettidentiteter. Jeg synes det egentlig er en grei måte å omgås på, jeg! 🙂

Portrettet er ironisk nok ikke på nett, men jeg har lagt ut en skanning av hele artikkelen her som en jpg-fil for spesielt interesserte – den er 380KB med en størrelse på 2000×1352 piksler.

Ellers må jeg si at det var litt smigrende å bli portrettert. Da jeg ble nestleder i Nordland SV regnet jeg med at det ville bli litt økt medieinteresse, men det var en veldig positiv opplevelse å sitte og snakke med en journalist som faktisk hadde interesse av å finne ut mer om meg, i motsetning til de gangene media vil «ta» oss på grunn av et eller annet vedtak, eller at vi ikke er stormende oljetilhengere alle sammen.

Og så tror jeg aldri at jeg har vært så heldig på et bilde før. Flink fotograf, Arild! Jeg tar gjerne imot en høyoppløselig kopi av det bildet på e-post – adressen min er i bunnteksten.