Logistisk brist del II – Tollpost og tullpost

Publisert av
7

En av leverandørene jeg forholder meg til, har av en eller annen merkelig grunn sviktet postverket på tross av den nye, flotte profilen, og sender heller varene sine med Tollpost. Så blåøyd som jeg er og så mye reklame som jeg har sett, ventet jeg meg en smilende leveranseperson på døra i beste Doug Heffernan-stil. Men der ble jeg lurt — igjen.

Varene ble bestilt på en torsdag. En uke etterpå, begynte jeg å lure på om jeg skulle få noen varer. Jeg sendte en mail til leverandøren, og ut på ettermiddagen fikk jeg beskjed om at varen var kommet fram — til Bodø. Nå bor jo jeg seks mil fra Bodø, da, så det var ikke helt fremme, men jeg fikk beskjed om å ta kontakt med Tollpost for utlevering.

På fredag ringte jeg derfor tollpost og spurte, men siden jeg ikke hadde sendingsnummeret for hånden da jeg ringte, kunne ikke servicepersonen der hjelpe meg stort. Han trodde han skulle kunne søke meg opp, men fant meg ikke på datasystemet deres selv om han fikk avsender og mottager med navn og adresse. Og dessverre hadde ikke Tollpost kontortid lenger enn til klokka fire, så det var ikke mulig for meg å ringe tilbake før de stengte. Men jeg kunne jo bare gå inn på Internet!

Da jeg kom meg hjem på fredagen, prøvde jeg det. Og der fant jeg ut at jeg kunne få varene levert når som helst — så lenge det var mellom klokka 12 og 16 på en hverdag! Siden jeg jobber på den tiden, og går til jobben, har jeg ingen mulighet til det. Nå begynte jeg å synes dette var litt tungvindt, egentlig. Men jeg hadde en plan igjen.

På mandags morgen ringte jeg derfor til en venn av meg som jobber slik at han kan ta i mot varer på jobben. Og for han var det ikke noe rpoblem, de kunne bare levere når som helst i den nevnte perioden. Flotte greier! Så litt før klokka åtte om mandagsmorgenen, ringte jeg tilbake til kundetelefonen for å avtale levering. Oj joda — jeg kunne godt få den levert til den nevnte adressen, men ikke før dagen etter. Etter deres opplysninger var det en privatforsendelse, og slike kunne ikke leveres ut på samme dagen. Hvorfor det var slik, fikk jeg egentlig ikke noe svar på.

Så, ny telefon til kamerat, ny avtale, og tilbake til Tollpost. Denne gangen gikk det visst bra. Så hvis jeg er heldig kommer varene til Fauske i morgen. Og da har den brukt fem dager fra Bodø …

Så selv om jeg har klaget over Postens tempo før, ligger de et par gode hestehoder foran konkurrentene foreløpig!

Travle dager, men nå er det fredag

Publisert av
5

Det har vært litt stille noen dager, og det er bare på grunn av stor yrkesmessig travelhet!

På mandag begynte jeg nemlig i (enda en) ny jobb, i NAV Forvaltning på Fauske. Masse nytt å lære og mange koselige kollegaer. Og opp tidlig hver eneste dag!

Fremdeles skal jeg jobbe litt i Informasjonsavdelingen Nordland Fylkeskommune, men i løpet av en måneds tid, faser jeg ut den jobben. Så får vi prøve å ta vare på kunder og samarbeidspartnere på kvelder og i helger …

Men ikke i dag! For nå skal jeg først gjøre meg ferdig med den siste arbeidsdagen for denne uka, og så spørs det om det ikke blir taco og øl! God helg!

Gratulerer, «The BlackSheeps»

Publisert av
10

I kveld har det vært norsk finale i MGP Jr. og siden «Lasses nye og forbedrede hjemmeside» er selve kilden for MGP-stoff, så kan jeg jo ikke unnlate å nevne det. Jeg bruker å la være å sette karakterer på alle de flinke ungene som deltar, og jeg skal ikke bryte med den tradisjonen i år. Men likevel må jeg innrømme at jeg synes det var en glimrende vinner!

The BlackSheeps med sin «Oro Jaska Beana» er rett og slett vanvittig gode. Jeg får DePress-assosiasjoner, og det sier ikke lite. Teksten er morsom, og hvis man skal være dyp, går det an å finne en mening i den også, og fremførelsen er rett og slett imponerende:

The Battery med «Tenke nå» som tok andreplassen er også et godt stykke arbeid, og nivået var generelt veldig høyt i år. Kudos til NRK for å gjennomføre dette arrangementet år etter år uten noen flau smak i munnen. Dette er rett og slett dyktige og musikk-glade unger som presterer over all forventning. Jeg gleder meg til Nordisk finale!

Dell Mini 9 – The return of Redmond

Publisert av
14

Dell har blitt mer eller mindre geniforklart i dag for at de kommer med den nye Linuxbaserte net-booken, Dell Inspiron Mini 9. Dersom dette faktisk hadde stemt, hadde det vært grunn til å juble, men sannheten er nok en litt annen enn hva presseoppslagene tyder på.

Maskinen det snakkes om, er altså enda en mini-notebook med omtrent de samme spesifikasjonene som konkurrentene. Det store med denne er i følge dagens buzz at den blir levert med Ubuntu 8.04. Det er forsåvidt riktig i teorien, men stemmer det i praksis?

Dell presenterer tre konfigurasjoner på førstesiden. Mange vil kanskje nikke bekreftende til at Linux-utgaven er billigere enn de to (!) Windowsversjonene. Men det er også kjekt å se hva som ligger bak «tilbudet» her. La oss sammenligne de to billigste:

Linuxutgaven kommer med 4GB SSD «harddisk» og 512MB RAM til 349 dollar. Men hvis man vil ha den like bra utstyrt som den billigste Windowsmodellen, må man kjøpe til større «harddisk» og webcam som også er inkludert på Windowsmodellen. Da ender man opp med en pris på $399.

Den billigste Windowsutgaven koster i utgangspunktet 439 dollar. Altså en forskjell på førti dollar når man sammenligner med en like godt utrustet Linuxutgave. Men hva gjør Dell da? Joda, de gir de som velger å kjøpe Windowsutgaven 40 dollar i rabatt! Slik blir utsalgsprisen på windowsmaskinen også $399. Så, hos Dell er Linux i praksis like dyrt som Windows!

Og det er jo selvfølgelig ille. Men gjett hva? Det blir verre!

Når du kjøper Windowsutgaven, får du gode tilbud på skrivere. Det får du ikke hvis du kjøper Linuxutgaven. Og i Windowsutgaven er det poengtert at du får med «Microsoft Works» kontorstøttepakke, mens det ikke nevnes med et ord hvilket fantastisk programutvalg du har hvis du velger Ubuntu. Og på toppen av kransekaka greier Dell å beregne ser tre ukers lengre leveringstid på maskinen med Linux i forhold til den med Windows.

Dell har det siste året framstått som Ubuntus venn og beskytter — i alle fall i media. Linux-«tilbudet» på Inspiron Mini 9 viser at dette i beste fall var et pressmiddel mot Microsoft, i verste fall en gigantisk bløff. Dell sier i klartekst at du nok må være litt tett i nøtta for å velge det framfor Windows, og dersom man ikke kjenner Linux fra før og vet hva det er godt for, er det lett å tro på noe sånt.

Dette er for dårlig, Dell. Hvis dere ikke vil ha Linuxbrukerne som kunder, så er det helt greit — bare si i fra, vi er vant til å greie oss selv. Men ikke prøv å lure oss. Venner gjør ikke slikt.

Hurra for Posten

Publisert av
18

25.000 uniformer, 10.000 biler og 5.000 skilt må byttes ut når Posten nå skal få nye symboler og en helt ny profil. I den forbindelse feirer vi med en liten konkurranse og en sang

Konkurranse:

Under her ser du tre forskjellige symboler. Spørsmålet er som følger: Hvilke eller hvilket av disse tre symbolene skal posten ikke bruke?

Vi har også kombinert en liten sang for å feire den store nyheten:

Finner posten nå

Nå skal jeg ut og poste brev
for jeg har fått et kall
å lete etter et symbol
som ser ut som en ball

Reiser over land og strand
min reiselyst er stor
for det er ikke veldig lett
å finne postkontor

Postkontor (finner nå) for deg og meg
for det er det vi må ha
Postkontor, du vår beste venn,
sender brev vi elsker dem

Postkontor (finner nå) jeg blir så lei
Men symbolet viser vei
Nå har det blitt lett å finne
postkontor

(Finner nå) finner posten nå

Melodien til sangen finner dere på Youtube – riktignok med feil navn og tekst, det er en engelsk versjon, men bare la den gå i bakgrunnen mens dere synger postens profils pris.

Oppdatert: Dagbladet skriver også om «saken».

rdesktop i Acer Aspire One

Publisert av
22

Etter at jeg har reklamert med at jeg har en slik, har det vist seg at jeg slettes ikke er alene. Jeg er heller ikke alene til å ha lyst til å bruke den til både dette og hint, og flere spør meg om hvordan jeg får installert programmene jeg bruker. Jeg deler gjerne av det lille jeg har fått av erfaring, jeg – og denne gangen handler det om å installere en Remote Desktop-klient, altså et program man kan bruke for å logge seg på en annen maskin, i mitt tilfelle en Windows-server, over nettverket.

Og installasjonen av rdesktop tror jeg gikk temmelig glatt. Jeg installerte programmet ved hjelp av pakkebehandleren pirut, mener jeg å huske. Dette er fremgangsmåten i teskjemodus for den som ønsker det:

  1. Trykk ALT+F2, skriv «pirut» og trykk ENTER
  2. Skriv inn passordet ditt når du blir bedt om det
  3. Velg Search
  4. Skriv «rdesktop» i søkefeltet og klikk på knappen Search
  5. Sett et kryss ved rdesktop
  6. Klikk på Apply

Og hvis du ikke liker å klikke og klikke og klikke og … fungerer det like bra å trykke ALT-F2, skrive «terminal» for å åpne et terminalvindu og så skrive «sudo yum install rdesktop» for å laste ned og installere programmet.

Og når du skal bruke programmet, så finner du fort ut at det ikke skjer mye når du velger ALT+F2 og skriver rdesktop. Du må i det minste ha med servernavn i tillegg. Samtidig er det veldig lurt å be om en skjermoppløsning som passer skjermen og interfacet i Aspiren, samt riktig tastaturoppsett.

Når jeg kobler meg til Windowsserveren «server» med brukernavnet «bruker» skriver jeg derfor denne kommandolinja:

rdesktop -u bruker -k no -g 900×550 server

… og denne kommandoen kan vi selvfølgelig lage en snarvei til, på samme måte som tidligere beskrevet.

John McCain hører på Lasse

Publisert av
2

På torsdag gikk spekulasjonene høyt om hvem som skulle bli Republikanernes visepresidentkandidat, og selv om jeg ikke følger amerikansk valgkamp så veldig nøye, fikk jeg med meg at det var en rekke gamle og ikke fullt så gamle menn å velge mellom. Og det var da jeg fikk idéen:

Det smarteste John McCain kunne gjøre, var å velge en kvinne som visepresidentkandidat. Ikke en sånn kvinne som vil kunne finne på noe som skremmer gamle republikanere, som å innføre en fungerende offentlig helsetjeneste eller å prøve å fremme likestilling eller noe sånt, men en trygg, kristen mor med masse barn, abortmotstanden på plass og som i tillegg ikke så så verst ut.

Heldigvis delte jeg denne idéen med min bedre halvdel slik at jeg faktisk hadde vitne på at min makt nå er temmelig ubegrenset, jeg styrer republikanerenes kandidat med tankene mine! Og det kan være greit, for med dette trekket er det slettes ikke umulig at han faktisk vinner valget! Det vil i alle fall gjøre valgene tydelig for store deler av USA med enkle verdinormer: «Hva er verst, ei kjerring som visepresident eller en neger som president? Stem kjærringa!»


See more Paris Hilton videos at Funny or Die.

Og poenget med denne bloggingsen? Egentlig bare å lufte irritasjonen over at jeg ikke blogga dette før nyheten om at Sarah Palin ble republikanernes visepresident ble sluppet, men må fremstå som bitter og etterpåklok på denne måten her. Men det er egentlig ikke så alvorlig, altså. Selv går jeg for Hilton, jeg. Send Paris til det hvite rosa hus!

If a song could get me

Publisert av
18

Det er med skam å melde at det er fjorten dager siden Marit Larsen slapp sin siste låt «If a song could get me you» uten at det er nevnt på denne siden, men nå er det endelig på tide å bryte stillheten.

Det er jo over to år siden jeg kom ut av skapet som Marit Larsen-fan, og nesten like lang tid har jeg gledet meg til neste plate fra Marit. Og «If a song could get me you» er en flott oppfølger, med det samme nydelige lydbildet som vi husker fra forrige plate, stemmen er kanskje enda sikrere enn tidligere og teksten fremdeles lekende. Som første slipp fra et kommende album, lover dette definitivt bra.

Her synger Marit på toget, og på Youtube finner du et utall versjoner av «If a song could get me you» live, og selvfølgelig også studioversjonen. Denne finner du også på Marit Larsens MySpace. Flott med all denne web 2.0-tilnærmingen, forresten — men hva skjer med maritlarsen.com? Den «nyeste nyheten» der er snart et år gammel …

Skal jeg ta av meg fan-hatten litt og være en smule kritisk, synes jeg kanskje «If a song could get me you» er litt for feelgood av seg, og nesten for polert. Men det syntes jeg egentlig om første singelen fra forrige album også — og det er sett under ett en av mine favorittutgivelser fra nyere tid. Så; vi feier kritikken under teppet, nyter «If a song could get me you» hos grønnsakshandleren og gleder oss til plate!

Tilrettelagt for funksjonsfriske?

Publisert av
6

VoiceASP er et firma som leverer muligheter for å få websider lest opp. Kvaliteten på opplesningen er temmelig god, og den tekniske løsningen fungerer på det jeg har prøvd av plattformer. Men likevel greier jeg ikke å bli helt overentusiastisk. For: Har den egentlig noen funksjon?

Dette fungerer nemlig slik at du først må markere tekst, og så klikke på et bittelite «play»-ikon i ett eller annet hjørne for å starte opplesningen. Og det er da jeg spør meg: Hvis en er i stand til å plukke ut det man trenger å få lest opp fra den (vanligvis bittelille) brødteksten på siden, og i tillegg greier å identifisere avspillingsknappen som vanligvis er designet for å gli umerkelig inn i sidedesignet, er ikke da sannsynligheten stor for at man absolutt ikke behøver noen høytlesning av siden?

Jeg vet ikke, altså, etter som jeg er så heldig å ha et funksjonellt syn. Men min første tanke om dette, er at dette er et godt eksempel på tilgjengelighet for funksjonsfriske, hvor man bruker tilgjengelighet som en unnskyldning for å brenne av masse ekstra ressurser på unødig men stilig funksjonalitet som man kan vise frem på seminarer og styremøter. For det var jo litt tøft …

OpenOffice 2.4 på norsk på Acer Aspire One

Publisert av
46

The One kommer med OpenOffice 2.3, og det er greit nok. Det som ikke er like greit, er at det er en «spesialtilpasset» versjon, som gjør det vanskelig å for eksempel installere ordbøker og slikt. Jeg ville derfor installere den «vanlige» utgaven av 2.4, og slik gikk det til:

Det første du må gjøre, er å laste ned og pakke ut OpenOffice.Org 2.4. Du finner Linux-versjonen av OpenOffice.org her. Last den ned, åpne den gjerne i pakkebehandleren, og pakk ut et sted du finner den igjen. Jeg pakket den ut i /tmp. Pass på at du merker valget «Extract files with full path».

Så kan du fjerne den OpenOffice.org-versjonen som ligger på maskinen, slik at de ikke lager rot for hverandre. Det gjør du gjennom pakkebehandleren. Trykk ALT+F2, skriv «pirut» og trykk ENTER. Bla deg fram til OpenOffice, og fjern alle kryssene til linjer som starter med OpenOffice. Merk: Her har du ingen angrerett, så dersom noe går på dunken, må du regne med litt jobb. Men det gikk altså helt greit for meg.

Nå skal du altså installere den nedlastede versjonen. Åpne et terminalvindu med ALT+F2, «terminal» og ENTER. Så må du flytte deg til katalogen der du pakka ut installasjonsfilene, og underkatalogen RPMS. En like enkel måte å gjøre dette på, kan være å starte filbehandleren, klikke deg fram til RPMS, høyreklikke og velge Open Terminal Here.

Så skal du installere. Det går an å installere hele greia i en jafs, men det vil ikke jeg gjøre, etter som jeg ikke trenger hele pakken. Det jeg vil ha er Writer, Calc og Impress. Fremgangsmåten er da som følger (når du står i mappen RPMS):

su
rpm -Uvh openoffice.org-core*
rpm -Uvh openoffice.org-writer*
rpm -Uvh openoffice.org-calc*
rpm -Uvh openoffice.org-impress*
cd desktop-integration/
rpm -Uvh --force openoffice.org-redhat-menus-2.4-9310.noarch.rpm

De forskjellige oppgavene, spesielt installasjonen av core, vil ta litt tid. Og ha gjerne strømadapteret koblet til når du gjør dette.

Når pakkene er ferdig installerte, er det egentlig bare å starte programmene. Du kan for eksempel starte Writer med ALT+F2, «soffice -writer» og ENTER. Men snarveiene i hovedmenyen virker ikke. Det må vi fikse.

Skriv mousepad /home/user/.config/xfce4/desktop/group-app.xml. Menyfila for desktopen åpnes i tekstbehandleren. Et stykke ned, på linje nummer noen-og-seksti, finner du oppføringene for disse programmene. Der står det henvisninger til /usr/share/applications/openoffice.org-1.9- (writer, calc og impress) .desktop. Disse filene finnes ikke lenger, og de nye heter «openoffice.org2.4» istedet for «openoffice.org-1.9». Merk at det ikke bare er nummeret som er forskjellig, bindestreken foran nummeret er også fjernet.

Så er det bare en ting igjen: Disse oppstartsfilene må redigeres, ellers vil de gi en feilmelding om at «%U» mangler, og du vil ikke få startet noen av programmene. Jeg beskriver hvordan man gjør dette her, kortversjonen er å fjerne «%U» fra de tre filene du lagde henvisninger til i forrige avsnitt.

Så skal det være gjort — OpenOffice.org 2.4.1 skal være på plass i /opt, og etter en omstart skal du kunne starte den ved å klikke på ikonene. Merk: Du vil også få «hurtigstart» installert nede ved klokka – du kan hindre at det starter opp automatisk ved å høyreklikke på ikonet og velge «Slå av hurtigstart», eller hva det het.