Dette er den tiden av året hvor det antageligvis er kjedeligst å være barn. Det er for lite snø til at det er vinter, og for mye snø og ikke minst søle til at det går an å være ute. Med en tre- og en sjuåring i huset, kan derfor helgene bli en utfordring for fantasien, og denne søndagen endte vi opp med badeland!

Ungene ble hivd i baksetet, og etter en liten time var vi ved Nordlandsbadet. Det er et flott anlegg med bølgebasseng, barnebasseng, strømkanal, vannsklier, boblebad og terapibasseng i tillegg til stupebasseng, treningsbasseng og basseng for ballspill. I tillegg finnes det en velværeavdeling som jeg ikke har fått prøvd ennå, og en konferanseavdeling som jeg tilfeldigvis sitter i nå — uten at det har noe med saken å gjøre, da. Og så har de selvfølgelig Jafs! med Fish and Chips.

Ungene har det helt konge på Nordlandsbadet. Det er også såpass oversiktlig og greit der at foreldre stort sett greier å følge med de søte små, og det er vakter som på en grei måte slår ned på utagerende «små ungdommer». I tillegg er det en ekstra sikkerhet i de elektroniska nøkkelarmbådene, som visstnok skal fortelle overvåkingssystemet om vi blir liggende på bunnen lenger enn hva godt er. Disse nøkkelarmbåndene gir også tilgang til de områdene du skal ha tilgang til, samt at de gir deg kreditt hos Jafs. Elegant.

Noe forbedringspotensiale er det imidlertid alltid på slike steder. Før var det mest iøynefallende at de reparerte pleksiglass og slikt med gaffateip, men det har de heldigvis sluttet med. Hvis jeg skal kommentere noe nå, er det at serveringen nok gikk alt for tregt — det er kaldt å stå rolig i kø med bare badebuksa på — og så er det selvfølgelig litt for dyrt, men Nordlandsbadet skiller seg dessverre ikke fra de øvrige badelandene i Norge der.

Nordlandsbadet er likevel vel verdt et besøk, og skal du i nærheten av Bodø på en ferie så ta med badebukse og sett av noen timer der!

En gang for lenge siden avtjente jeg verneplikt i hærens samband. Jeg hadde noen måneder på Jørstadmoen utenfor Lillehammer, og resten av tjenestetiden i 6. divisjonen ved Heggelia leir i Målselv. Det var et fint år hvor jeg lærte mye — og kanskje det viktigste var å ta vare på sko.

Gode sko er nemlig sjeldne. Jeg har hørt om mange mirakelmaterialer å lage sko av, men etter min mening er det likevel ingenting som slår gode skinnsko, og det fant jeg det året jeg var inne til førstegangstjeneste. Forsvarets marsstøvler etter min mening glimrende sko, og etter endt førstegangstjeneste kjøpte jeg med meg skoene og brukte dem i lang tid, både til daglig bruk når været inviterte til det, og på turer.

Sko som brukes til mer enn å gå fra og til garasjen, trenger godt vedlikehold. Og samme hvor mange mirakelkurer jeg hører om for å bevare skinnsko, er det ingen ting som slår god, gammeldags skopuss. I forsvaret lærte vi å pusse sko på gammelmåten, med børste og «Kiwi Shoe Polish», og når vi gutta satt ved siden av hverandre på trappa en sval vårkveld i mer eller mindre korrekt antrekk og pussa sko, følte vi oss akkurat som rollefigurene i en av de gode amerikanske filmene.

Jeg fortsatte med godt skovedlikehold også etter at jeg dimma. Skoene holdt i mange år, og de var akkurat like fine. Men så forsvant plutselig «Kiwi Shoe Polish» fra butikkene! Det som dukket opp i stedet, var «Shoe cream». På bildet over, ser du «polish», altså det gode stoffet, foran og «cream» bak. Forhandleren forsikra meg om at det var akkurat samme sak. Jeg var skeptisk — og dessverre hadde jeg rett. I løpet av et halvt års tid, var skoene ødelagte. Man skulle kanskje tro det kom av alder, men det samme hendte med konemors marsstøvler, selv om de var nyere og mindre brukt. «Shoe Cream» ødela rett og slett skoene. Kanskje ikke så rart, kremen er vannbasert, og virker mer som en fuktighetskrem enn et lærbehandlingsmiddel. Den fungerte fint på en gammel, tørr skinnjakke — men det er altså ikke noe for å holde skinnsko vanntette og blanke.

Så, jeg måtte greie meg noen år uten marsstøvler. Men konemor, som så hvor mye jeg savna dem, kjøpte et nytt par til meg i gave. Jeg turde ikke å utsette disse for Kiwis cream, så de begynte å bli temmelig grå — og ikke veldig vanntette — etter hvert. Men i dag var vi på Coop mega, og hva fant vi der? Jo, gode, gamle «Kiwi Shoe Polish». Vi kjøpte to bokser, og i ettermiddag satte jeg på trappa og pussa sko som i gamledager. Og gjett hva? Skoene ble akkurat like bra som i gamle dager. Og jeg savna resten av troppen fra rekruttskolen littegrann …

Hurra for meg som fyller mitt år, ja meg vil jeg gratulere!

Så er det altså den tiden på året igjen. Jeg kan feire at jeg tross alt har overlevd et år til, og de som helst skulle sett det ugjort, kan deppe litt. Jeg håper dere ikke er så mange. Dagen i dag startet med gaver på senga fra familien (på tross av forskuddet), og i kveld skal jeg faktisk få servert middag! Gleder meg!

Jeg har sett at det er populært å vise bilder av seg på bursdager, og selv om jeg ikke er så eksibisjonistisk av meg, fant jeg et som allerede er publisert et annet sted — herved postet på nytt til ære for alle fans av denne bloggen.