Trackmania Nations Forever

Som de fleste leserne av denne bloggen har fått med seg, er jeg en Linuxbruker, og tidvis en veldig entusiastisk en. Jeg har likevel windows på opptil flere maskiner, og det er flere grunner til at jeg ikke fjerner det helt. Den viktigste er antageligvis spill.

Windowsplattformen er temmelig bra på spill, og en rekke spill kommer bare for Windows. Blant disse finner vi spillserien Trackmania, som er spesielt interessant på grunn av gratisutgaven Trackmania nations, som hvem som helst kan laste ned og installere. Under Windows, da.

Trackmania Nations er et spill hvor du kjører «lekebiler» i noen baner hvor det aller meste går an, naturlovene har slingringsmonn og kollisjoner med andre biler er umulig. Dette er billek på høyt nivå, og du spiler online mot tusener av andre lekelystne. Du kan også bygge dine egne baner med den innebygde bane-editoren. Og Trackmania Nations kommer i ny versjon, Trackmania Nations Forever, 16. april! Den kan lastes ned fra www.trackmania.com fra fredag onsdag av — så Windowspartisjonen min får nok leve litt til.

Søndag i badeland

Dette er den tiden av året hvor det antageligvis er kjedeligst å være barn. Det er for lite snø til at det er vinter, og for mye snø og ikke minst søle til at det går an å være ute. Med en tre- og en sjuåring i huset, kan derfor helgene bli en utfordring for fantasien, og denne søndagen endte vi opp med badeland!

Ungene ble hivd i baksetet, og etter en liten time var vi ved Nordlandsbadet. Det er et flott anlegg med bølgebasseng, barnebasseng, strømkanal, vannsklier, boblebad og terapibasseng i tillegg til stupebasseng, treningsbasseng og basseng for ballspill. I tillegg finnes det en velværeavdeling som jeg ikke har fått prøvd ennå, og en konferanseavdeling som jeg tilfeldigvis sitter i nå — uten at det har noe med saken å gjøre, da. Og så har de selvfølgelig Jafs! med Fish and Chips.

Ungene har det helt konge på Nordlandsbadet. Det er også såpass oversiktlig og greit der at foreldre stort sett greier å følge med de søte små, og det er vakter som på en grei måte slår ned på utagerende «små ungdommer». I tillegg er det en ekstra sikkerhet i de elektroniska nøkkelarmbådene, som visstnok skal fortelle overvåkingssystemet om vi blir liggende på bunnen lenger enn hva godt er. Disse nøkkelarmbåndene gir også tilgang til de områdene du skal ha tilgang til, samt at de gir deg kreditt hos Jafs. Elegant.

Noe forbedringspotensiale er det imidlertid alltid på slike steder. Før var det mest iøynefallende at de reparerte pleksiglass og slikt med gaffateip, men det har de heldigvis sluttet med. Hvis jeg skal kommentere noe nå, er det at serveringen nok gikk alt for tregt — det er kaldt å stå rolig i kø med bare badebuksa på — og så er det selvfølgelig litt for dyrt, men Nordlandsbadet skiller seg dessverre ikke fra de øvrige badelandene i Norge der.

Nordlandsbadet er likevel vel verdt et besøk, og skal du i nærheten av Bodø på en ferie så ta med badebukse og sett av noen timer der!

Original Kiwi

En gang for lenge siden avtjente jeg verneplikt i hærens samband. Jeg hadde noen måneder på Jørstadmoen utenfor Lillehammer, og resten av tjenestetiden i 6. divisjonen ved Heggelia leir i Målselv. Det var et fint år hvor jeg lærte mye — og kanskje det viktigste var å ta vare på sko.

Gode sko er nemlig sjeldne. Jeg har hørt om mange mirakelmaterialer å lage sko av, men etter min mening er det likevel ingenting som slår gode skinnsko, og det fant jeg det året jeg var inne til førstegangstjeneste. Forsvarets marsstøvler etter min mening glimrende sko, og etter endt førstegangstjeneste kjøpte jeg med meg skoene og brukte dem i lang tid, både til daglig bruk når været inviterte til det, og på turer.

Sko som brukes til mer enn å gå fra og til garasjen, trenger godt vedlikehold. Og samme hvor mange mirakelkurer jeg hører om for å bevare skinnsko, er det ingen ting som slår god, gammeldags skopuss. I forsvaret lærte vi å pusse sko på gammelmåten, med børste og «Kiwi Shoe Polish», og når vi gutta satt ved siden av hverandre på trappa en sval vårkveld i mer eller mindre korrekt antrekk og pussa sko, følte vi oss akkurat som rollefigurene i en av de gode amerikanske filmene.

Jeg fortsatte med godt skovedlikehold også etter at jeg dimma. Skoene holdt i mange år, og de var akkurat like fine. Men så forsvant plutselig «Kiwi Shoe Polish» fra butikkene! Det som dukket opp i stedet, var «Shoe cream». På bildet over, ser du «polish», altså det gode stoffet, foran og «cream» bak. Forhandleren forsikra meg om at det var akkurat samme sak. Jeg var skeptisk — og dessverre hadde jeg rett. I løpet av et halvt års tid, var skoene ødelagte. Man skulle kanskje tro det kom av alder, men det samme hendte med konemors marsstøvler, selv om de var nyere og mindre brukt. «Shoe Cream» ødela rett og slett skoene. Kanskje ikke så rart, kremen er vannbasert, og virker mer som en fuktighetskrem enn et lærbehandlingsmiddel. Den fungerte fint på en gammel, tørr skinnjakke — men det er altså ikke noe for å holde skinnsko vanntette og blanke.

Så, jeg måtte greie meg noen år uten marsstøvler. Men konemor, som så hvor mye jeg savna dem, kjøpte et nytt par til meg i gave. Jeg turde ikke å utsette disse for Kiwis cream, så de begynte å bli temmelig grå — og ikke veldig vanntette — etter hvert. Men i dag var vi på Coop mega, og hva fant vi der? Jo, gode, gamle «Kiwi Shoe Polish». Vi kjøpte to bokser, og i ettermiddag satte jeg på trappa og pussa sko som i gamledager. Og gjett hva? Skoene ble akkurat like bra som i gamle dager. Og jeg savna resten av troppen fra rekruttskolen littegrann …

Hurra for meg

Hurra for meg som fyller mitt år, ja meg vil jeg gratulere!

Så er det altså den tiden på året igjen. Jeg kan feire at jeg tross alt har overlevd et år til, og de som helst skulle sett det ugjort, kan deppe litt. Jeg håper dere ikke er så mange. Dagen i dag startet med gaver på senga fra familien (på tross av forskuddet), og i kveld skal jeg faktisk få servert middag! Gleder meg!

Jeg har sett at det er populært å vise bilder av seg på bursdager, og selv om jeg ikke er så eksibisjonistisk av meg, fant jeg et som allerede er publisert et annet sted — herved postet på nytt til ære for alle fans av denne bloggen.

Hyklersk OL-boycott?

En regel sier at «når noe har vært politisk korrekt lenge nok, blir det alltid politisk korrekt å mene det motsatte», og i følge Dagbladet har Kina-boycott kommet dit nå.

I avisen går kappgjenger Trond Nymark og forsker Andreas Selliaas ut og mener at protestene mot OL er hyklersk. «Alle vet at Kina bryter menneskerettighetene, og alle visste det også da landet ble tildelt OL. Dette er ikke noe nytt. Da er oppmerksomheten vi ser nå litt hyklersk», sier Nymark. Interessant vinkling. Skal det være slik at siden vi ikke har protestert før, kan vi ikke protestere nå, heller? Er ikke det en litt fatalistisk holdning til verden?

«Undertrykkelse av tibetanere og maktbruk i Tibet har vært kjent lenge, og det er derfor påfallende at den store skaren av politikere roper om boikott akkurat nå», sier Selliaas. Jeg vet ikke, jeg — dersom noen i juli 1987 hadde snakket om boycott av OL i Bejing, hadde de kanskje blitt sett på som litt eksentriske? Det er jo mulig at oppmerksomheten skyldes at det er fire måneder igjen til OL starter!

Jeg synes det er flott at folk bruker denne muligheten til å demonstrere, jeg. Og jeg synes argumenter som går på at det finnes annet som man heller burde demonstrere mot eller at man burde demonstrert tidligere, er regelrett pinlige. Egentlig synes jeg man burde protestert heftig mot alle OL, da — gigantomanien, propagandamaskinen og den vanvittige, hysteriske sløsingen som prøver å forkle seg som et idrettsarrangement har etter min mening utspilt sin rolle for 72 år siden — men det er i alle fall ikke noen grunn til å protestere mindre mot dette, enn de øvrige.

Installasjon av Canon Pixma iP4200

For noen uker siden skulle jeg installere en slik skriver på en Windows-maskin. Da gjorde jeg som jeg bruker, jeg plugga i USB-kabelen, og når jeg fikk «Ny maskinvare funnet»-veiviseren, prøvde jeg å la den finne en driver. Windows fikk til og med lov til å søke på nettet. Men jeg fant ingen ting, og det endte med at jeg måtte sette i CD-en, installere en masse greier og starte maskina på nytt før skriveren endelig var med på notene.

Jeg syntes dette var tungvindt, og turde ikke en gang tenke på hvordan det ville fungere med en slik skriver på et mindre utbredt operativsystem, som for eksempel Ubuntu Linux, som jeg bruker — jeg regna med det var praktisk talt umulig, og fjerna derfor en Canonskriver fra ønskelista mi til og med. Men fremdeles er det heldigvis mulig å bli overrasket.

I dag sitter jeg nemlig på et kontor hvor en sånn skummel iP4200 er det eneste alternativet, og det var noe som jeg absolutt skulle ha skrevet ut. Så før jeg sendte det per mail til nabokontoret for å få det skrevet ut derfra, tenkte jeg at jeg skulle prøve. Jeg plugga i USB-kabelen og venta i mistenksomhet.

Harddisk-aktivitets-lampa blinka to ganger, og et lite skriverikon dukka opp i systemfeltet. Etter to sekunder fikk jeg beskjed om at Canon iP4200 var klar til bruk.

Hvorfor kan ikke alt være så enkelt som Ubuntu?

Asus Eee til Norge

I følge VG kommer Asus Eee, den bittelille, billige surfemaskinen, til Norge i juni. Den har litt for liten skjerm til at jeg tar av, jeg sikler mer på en HP Mini, men i og med at det produseres to Eee i sekundet og det fremdeles ikke møter etterspørselen er det åpenbart at dette er noe mange venter på.

En av grunnene til at Asus Eee har vært så billig, er at de har brukt det frie og i dette tilfellet gratis operativsystemet Linux. Maskinen har imidlertid hele tiden også kunnet kjøre Windows XP, men som de fleste vet, koster Microsofts operativsystem penger. Derfor var dette avsnittet fra VGs omtale av saken interessant:

Maskinen kommer med operativsystemet Linux, men man kan legge inn Windows hvis man heller ønsker det. I USA selges nå maskinen med Windows for samme pris som med Linux.

Maskinen selges for samme pris uansett om operativsystemet er gratis eller ikke? Interessant. Dersom det samme blir tilfellet her til lands, vil jeg følge litt ekstra godt med. Dersom Linux’ suksess har ført til at Microsoft har begynt å gi bort operativsystemet sitt, er vi egentlig på vei mot noe spennende, her. Men jeg tviler. Det jeg er redd for, er at Linux-maskinene subsidierer Windows-utgavene, slik at man egentlig betaler for Windows samme hvilket operativsystem man velger.

Da har vi virkelig innført Microsoftskatt.

Verdens flotteste kaffekrus!

Jeg må tilstå at jeg er skrekkelig glad i merchandise, og innimellom går det jo an å kjøpe kule ting samtidig som man støtter en god sak. Det har jeg gjort, og i dag kom pakken.

Innholdet var en Ubuntu caps, en hvit Ubuntu t-skjorte, noen varierte Ubuntu klistremerker og altså et Ubuntu kaffekrus.

Alle produktene var av høy kvalitet, og ble kjapt levert i trygg innpakning. Med dagens pundkurs ble det heller ikke mange kronene, selv om jeg glemte at man må holde seg innenfor tollgrensa på to hundre kroner, og derfor måtte ut med en drøy hundrelapp i tolldeklareringsgebyr. My bad! Men det var likevel ikke dyrt nok til å ta fra meg gleden over forsendelsen.

Så i morgen stiller jeg på jobb med nytt, flott Ubuntu kaffekrus, og vet at jeg har bidratt bittelitt til et av IT-verdenens mest spennende prosjekter. Hva jeg synes er viktigst, kan jeg kanskje få la være en liten hemmelighet? — Men uansett så oppfordrer jeg alle Ubuntuhoder å kjøpe ett eller annet i Canonical Store, enten til seg selv eller til en de er glade i. Prosjektet tjener på det, produktene reklamerer for noe veldig viktig — og geek-faktoren i ikke-tekniske miljøer er til å ta og føle på 😉

Twitterfox

Det har blitt mote å presentere favoritt-twitter-verktøy, både Audun og Martin forteller om sine, og jeg henger meg like godt på.

Min favoritt er Firefox-utvidelsen Twitterfox. Denne gjør omtrent det samme som alle andre slike, den ligger som et lite ikon på statuslinjen, når det kommer en ny tweet inn så vises den et kort øyeblikk i et lite flytevindu, mens antallet uleste tweets vises ved ikonet til du åpner vinduet. Da ser det slik som dette ut:

Her kan du lese de siste tweets, og selv skrive dine egne. Som jo egentlig oppsummerer hele greia.

Twitterfox er et greit program som gjør det som trengs. Mange vil kanskje se det som en ulempe at det «krever Firefox», men jeg har stort sett alltid en nettleser oppe uansett — og jeg synes fordelen med at det er operativsystemuavhengig er veldig kjekk. På en av mine maskiner har jeg merket en liten bug ved at vinduet av og til gjemmer seg «bak» aktiv fane, men i og med at feilen kun oppstår på en maskin, legger jeg ikke skylda på utvidelsen.

Med Twitterfox, innstikket BeTwittered på iGoogle-siden min og nummeret til Twitter lagret på telefonen min, besøker jeg ikke twitter.com annet enn når jeg skal legge til nye venner. Anbefales!

Høstmat til vårkvelder

Viestad skriver om løk og jeg må innrømme at selv om han skriver godt, mister jeg ofte nesten lysten til å lage mat når jeg leser hans voldsomme utgreininger. I dag var imidlertid oppskriftene overkommelige, og det kan hende jeg prøver meg på en løkpai ved anledning. Men samtidig tenkte jeg at jeg kan poste min favoritt-løk-oppskrift!

Gratinert løksuppe

Du trenger:

  • To store løk (eller tre-fire små)
  • Smør til steking
  • 0,9 liter oksekraft (joda, jeg bruker vann og buljongterninger). Bytt gjerne ut en desiliter eller to av krafta med hvitvin.
  • 1 liten teskje tørket timian
  • Litt presset hvitløk, hvis du ønsker. Jeg er glad i hvitløk, men synes ikke det er nødvendig her.
  • Litt salt, hvis ikke kjøttkrafta er veldig salt
  • Nykvernet pepper
  • 1 skive tørt brød per porsjon (jeg bruker å riste en loffskive lett i brødristeren dersom jeg ikke har noe tørt brød)
  • 2 spiseskjeer revet ost per porsjon (jarlsberg går greit)

Slik gjør du:

Rens løken og del hver løk i to før du kutter den i pene skiver. Varm smør, gjerne i en stor kasserolle, og stek løken på middels varme til den er «blank og myk», den skal ikke brunes. Når løken er passende, tilsetter du kjøttkraft, timian og evt. salt, og la suppa koke i et kvarters tid. Smak til med pepper og evt. mer salt.

Når suppa skal serveres, legger du opp passe porsjoner i ildfaste skåler, legger en skive brød i hver skål og drysser over ost. Gratiner, for eksempel under grillen i stekeovnen, eller i stekeovn på 250 grader med kun overvarme, til osten er smeltet og har begynt å få farge. God apetitt!

Bilde: FreeDigitalPhotos.net