Her er låta som åpenbart var for dårlig til å være med i den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix. Den var visst til og med for dårlig til å være med i den norske finalen. Mens Ole-Ivars gikk videre.
Jeg er ikke helt sikker på om jeg gleder meg til den norske finalen i morgen …
I går var den første dagen av den tradisjonelle fasten. Spiser man noe da, så skal det visst være vassgraut. Jeg styrer gladelig unna den, da. Men egentlig fastet jeg vel egentlig litt.
Jeg vet ikke helt hvordan man definerer fasten i vår kultur, men jeg spiste i alle fall ikke noe mellom soloppgang og solnedgang. Det var ei brødskive til frokost, og noen brødskiver med fiskepudding til kveldsmat. Ikke egentlig for å faste, mer fordi jeg ikke hadde tid til annet, samt at feit-tirsdagen sikkert gjorde sitt til at jeg hadde nok reserveenergi,
For fasting driver vi jo ikke så mye med. Men jeg merker at mange av mine litt eldre kolleger er litt forsiktig med kjøtt i disse dagene likevel. For det er visst skikkelig ille. Det finnes jo mange gode vegetariske alternativer til det aller meste, og hvis man spiser fisk, kan man jo virkelig skeie ut i fasten når den kommer så tidlig som i år: Det er jo en perfekt anledning til å servere skrei, lever og rogn!
Forøvrig fant jeg ut noe lurt siste gang jeg lagde dette: Rogna er vanskelig å få pakket inn i matpapir, det er litt av en kunst å få det pent formet, men med aluminiumfolie ble det mye enklere — pakk den godt og tett inn, og slå en hyssing rundt for sikkerhets skyld.
I dag er det feit-tirsdag eller fetetirsdag, dagen før askeonsdag — som etter gammel skikk innledet fasten. Vi er kanskje ikke så god på faste lengre. Men vi kan jo ha litt fetetirsdag for det. Typisk mat i dag, er «den nordlandske nasjonalretten»:
Dette er mat som omtrent lager seg selv, selv om det tar litt tid. Det er snakk om salt kjøtt, jeg foretrekker lammekjøtt, som skal kokes opp i vann, skummes av og trekke i en og en halv time. Jeg bruker også «de fire store» i kokevannet, gulerot, løk, purre og selleri, for det gir kokekrafta ekstra god smak. Og så har jeg oppi noen pepperkorn etter at jeg har skummet av.
Til fire personer trenger du fra 1 til 1,5 kilo kjøtt (avhengig av om du serverer pølse eller ikke), 1 kg kålrot og et par-tre poteter til hver. Og en gulerot, en liten løk, en halv selleri og et par stilker med stangselleri hvis du vil gjøre som meg og bruke de i kokevannet — men det blir godt uansett, altså.
Mot slutten av koketiden lar jeg noen grove pølser trekke med, for eksempel vossakorv. Dette er også et sjakktrekk dersom barn skal spise retten, de synes ofte saltkjøttet blir litt spesielt, mens gode pølser med kålrabistappe alltid er populært.
Tilbehør er kokte poteter og kålrabistappe, eller kålrotmos om du vil. Kålrota rensker du, og kutter i grove terninger som du koker møre, gjerne sammen med en potet eller to. Tøm av vannet, mos kålen, tilsett en spiseskje med smør, litt salt, pepper, muskatnøtt og kokekraft fra kjøttet til konsistensen blir fin. Noen liker også litt melk eller fløte i.
I dag er det blåmandag!
Det er ikke noe spesielt problem jeg har, altså — det er faktisk blåmandag.
Blåmandag er nemlig et gammelt, nordisk navn på siste mandag før fasten. Navnet kommer av at fastelavenssøndag var en skikkelig festdag den gangen folk holdt faste, og dagen i dag var dermed ganske lang og tung for de fleste. Den ble derfor også etter hvert til en fridag.
Uttrykket ble også brukt blant håndverkssvenner om hver mandag. Håndverkssvennene hadde nemlig laugsmøter på mandagene, etter som møtevirksomhet var forbudt på søndagene. Mandag ble dermed også en fridag, og når man har to fridager etter hverandre, har den andre ofte en tendens til å bli litt «blå». Denne formen for blåmandag ble avskaffet i Norge ved håndverksloven av 1839.
Moderne mobiltelefoner er jo for små datamaskiner å regne, og datamaskiner vet vi jo kan bli utsatt for skadeprogrammer som virus og lignende. Det er det jo ingen av oss som ønsker, så tips om hvordan vi kan slippe unna, er alltid kjekt.
Derfor er det godt at massemedia er sitt ansvar bevisst, og hjelper oss å slippe unna ufyselighetene. Sånn som VG i dag, som har en artikkel med samme overskrift som denne, unngå virus på mobilen. Her forteller de blant annet at «Det skal ofte overraskende lite til for å unngå de aller fleste mobilvirus. I denne guiden viser vi deg noen enkle knep for å holde mobilen din virusfri».
Tipsene er egentlig ganske enkle:
Så enkelt er det, altså. Og så vidt jeg har kunnet erfare, er disse rådene helt korrekte, kanskje med unntak av at man bruker begrepet «installasjonsfiler» der man burde sagt kjørbare filer eller noe lignende.
Og hvorfor gjentar jeg VGs tips her i denne bloggen? Jo, fordi jeg synes det VG unnlater å nevne er ganske interessant. Nemlig at det er akkurat den samme måten du unngår virus og skadeprogrammer på datamaskiner på. Og kunne VG ha brukt litt tid på det fremfor å bruke spaltemeter på spaltemeter til å skrive om alle antivirus, anti-spy-ware, anti-ad-ware og alt annet de vil ha oss til å kjøpe og installere på de stakkers PC-ene våre, så hadde de faktisk bidratt med noe på den fronten også!
Det er en installasjon som mer eller mindre har forsvunnet fra moderne hjem i løpet av de siste ti årene: Stereoanlegget. Det folk har nå, er enten et sorround-anlegg som av flere årsaker ikke egner seg særlig til å spille musikk på, eller High fidelity-systemer som koster omtrent like mye som en god bruktbil, og som av åpenbare grunner sjelden finnes hjemme hos oss som har små barn. Mangelen på stereoanlegg har på mange måter utgjort et lite savn.
For vi har jo masse musikk tilgjengelig via PC’en. Sky.fm’s åttitallskanal, Last FMs glitrende Linuxklient og utallige megabyter med rippet musikk fra ungdommen ligger klar på hjemmeserveren. Og Koss Porta Pro er en god venn når det kommer til musikk fra PC’en, men særlig sosialt er det jo ikke. Så jeg fant ut at vi trengte noen høyttalere.
PC-høyttalere er jo lette å finne, men de har noen ulemper som gjør dem uegnet til det bruket jeg har skissert over: De består alt for ofte av alt for mange små komponenter med faste ledninger mellom, de ser gjerne litt «morsomme» ut og de har et lydbilde som er bedre for spill enn for å nyte musikk; med alt for mye bass og veldig skarp og kantete diskant. Jeg ville ha noe annet. Og jeg fant d’feldts audioengine 5.
Allerede da jeg åpna pakken, skjønte jeg at jeg var på rett spor. De pianolakka høyttalerne og det rikholdige kabelutvalget kom pakket i egne tøyposer, som kan brukes til oppbevaring dersom du ikke har høyttalerne stående fremme hele tiden. Noe som imidlertid er fristende, så pene som de er. Men utseende er på langt nær det viktigste.
d’feldt audioengine 5 er et par med aktive høyttalere, det vil si at de har innebygget forsterker. De trenger strøm, men har heldigvis innebygget strømforsyning slik at man slipper en ekstra boks for det. Bak på den ene høyttaleren finner man strømtilkobling, strømbryter, strøm ut, utgang til en eventuell subwoofer, linje inn og skrukoblinger for ledningen til den andre høyttaleren. Og på toppen av denne høyttaleren er det en lydinngang og USB ut – ikke for data, høyttaleren er helt uten datakraft, men for at man skal kunne koble til og lade en «MP3-spiller».
Høyttalerparet har altså alle de tilkoplingene som trengs, og ledninger nok til å få den til å snakke med det meste på markedet. Så alt det praktiske imponerte. Men hva med det som betyr noe?
Lydkvaliteten er rett og slett utrolig bra. Høyttalerne leverer presis og klar lyd, uten å bli gjennomtrengende skarp. Bassen er dyp nok til å kjennes, men likevel i god forhold til resten av lydbildet. Hele frekvensspekteret gjengis klart og godt, alle nyansene er med og høyttalerne har effekt nok til å levere trøkk i dynamikken. De er testa på lavt, normalt og meget høyt lydnivå med stort sett det meste vi kjenner av krevende musikk, og de leverer langt bedre enn noe annet jeg har opplevd i relativt moderat prisklasse. Skulle jeg nevne noe negativt med dem, må det være at overkomprimerte MP3-filer plutselig avsløres, men det er jo strengt tatt ikke høyttalernes feil …
Hvis du savner det gode, gamle stereoanlegget, du ønsker deg virkelig god musikk på gutte- eller jenterommet eller du trenger musikkhøyttalere til PC-en, så er dette løsningen for deg. d’feldt audioengine 5 er rett og slett noe ganske skjeldent: Tradisjonelle høyttalere med forbløffende bra lyd i en verden som stort sett etterspør fancy design og lave priser.
Akkurat da vi hadde sluttet å tro på at det ble noen vinter i år, og at det bare var å finne frem badetøyet, husket værgudene at det var noe de hadde glemt: Snø i Indre Salten!
Det kom først noen centimeter natt til søndag – og så kom det dere ser her dumpende i hodet på oss i natt. Og fremdeles snør det sånn at brøytemannskapene faktisk har problemer med å holde tritt med døgnkontinuerlig kjøring. Jeg må si jeg er litt spent på hvordan det blir i neste uke dersom dette fortsetter.
I kveld blir det basing og pølser i snøen!
I dag gjorde Googles logo meg oppmerksom på at det er en merkedag i dag: Legobrikken er femti år!
Leketøyet som var min favoritt gjennom hele barndommen holder fortsatt stand — og nå er det knotten og knøttets ønskelister som preges tungt av de danske plastikkbrikkene. Knøttet koser seg med Duplo, mens Knotten følger «moten»: til bursdagen i februar er det nevnt ymse Bionicle-sett, en rekke Star Wars-skip og ikke minst Mars Mission. (Sistnevnte synes jeg forøvrig var litt makaber, da — «Legomenneskene» drar til mars og møter «Legomarsboere», og hva gjør de? Setter seg ned rundt et bord og diskuterer et forent solsystem? Neida, Legomarsboerne blir putta i rør og dissekert). Men eldstemann er også en mester på å bygge på frihånd, han konstruerer noen kjempetøffe biler.
Men selv om Lego er litt 1890-aktig akkurat når det gjelder dette, er det fremdeles et glimrende leketøy, og med videreutvikling som «Lego Star Wars» konsollspill, stadig mer utvikla «Technics»-modeller som appellerer til både barn og voksne og Lego Mindstorms med koblingen til First Lego League tror jeg den rød-hvite logoen vil bli med oss i mange år ennå.
Heldigvis. Gratulerer med dagen, Lego, og lykke til med de femti neste!
Jeg har tidligere skrevet om MSN på mobilen, og programmet MIG33 som jeg ble veldig begeistra for. Nå er jeg begeistra på nytt, og det er programmet eBuddy som står for den positive overraskelsen.
Jeg fant det omtalt i Amobil.nos test av åtte messengerklienter for mobil, og siden Mig33 ikke helt vil la seg installere på telefonen jeg har nå, fikk jeg lyst til å prøve eBuddy.
Websidene er veldig oversiktlige, og jeg fikk verifisert at programmet fungerte med min Sony Ericsson k800i før jeg fyrte opp nettleseren på mobiltelefonen. Jeg gikk til http://get.ebuddy.com/, og en liten java-nedlasting senere, var programmet klart til start. Ved første oppstart spurte det hvilket språk jeg foretrakk, og da jeg valgte «Norsk», ble korrekt språkpakke lastet ned.
Programmet støtter ikke bare MSN — Google talk, Yahoo Chat og AOL messenger er også støttet. Programmet krever ikke noe mer enn en konto hos en av disse leverandørene, og er enkelt og problemfritt å bruke. Programmet er gratis, det eneste du betaler for er datatrafikken. Men det skal nok ganske voldsom chatting til før dette blir det mest iøynefallende på mobilregningen din.
Hvis du ikke har noe messengerprogram på telefonen, er dette det du trenger. Anbefales på det varmeste.
De fleste av oss bruker en eller annen kontorprogrampakke, tekstbehandling, regneark og presentasjonsprogram. Men spørsmålet er hvor flinke vi er til å bruke dem, hvor mange av de arbeidsbesparende funksjonene vi bruker. De aller fleste av oss har nok godt av litt kursing for å utnytte programmene godt nok.
Det har heldigvis noen tatt konsekvensen av. Utdanningsdirektoratet og Det faglitterære fond har sammen betalt for utvikling av kursbøker i bruk av kontorapplikasjoner. Hittil er det laget ei bok med kurs i tekstbehandling og ei bok i bruk av presentasjonverktøy. Disse bøkene kan fritt lastes ned, skrives ut om ønskelig og brukes i en hver sammenheng du måtte ønske — egenutvikling, undervisning, salg av kurs eller hva du nå måtte ha behov for.
Bøkene baserer seg på bruk av kontorpakken OpenOffice.org, men veldig store deler av kursene vil også fungere greit med andre programvarepakker. Men dersom du vil bruke den kontorstøttepakken som bøkene tar utgangspunkt i, er den fri og gratis for alle, og kan lastes ned fra http://no.OpenOffice.org.